Overflate-innhold

I går traff jeg bloggeren Bharfot som jeg har lest et par år og som har lest meg en stund. Så hvordan oppfattes man?
Jeg hilste på henne og det første hun sa var:
Jøss, jeg trodde du hadde mer perlekjede og sånn.

Det fikk meg til å tenke på hva ved det jeg skriver som er perlekjedeaktig og hva som er en perlekjedeaktig måte å skrive på. Jeg spurte Bharfot og hun hadde trodd at det jeg skrev om hvor lite husarbeide jeg gjør ikke var sant.
(Men det er mer.)
Hun sa nå som hun har sett meg tror hun meg.
Jeg ser åpenbart ut som en som ikke gjør husarbeide.
Hvordan ser en slik en ut? Dette siste liker jeg. Jeg har mer trøbbel med perlekjedekategorien og dette minner meg på hva som er en av fordelene ved å være psevdonym på nett: Jeg kan gå rundt i byen, den fysiske og den nettlige og ikke bli så samknyttet, ordene, utseendet, alderen, kjønn, jobb, bare les de ordene da, bare se den kjerringa, men ikke alt på en gang nødvendigvis.

Dagsnytt18

I dag twitret en fra NRK meg, de vil lage en liten sak på intern-nettet på P2-los-prosjektet vårt. Jeg satte meg ned og prøvde å tenke gjennom hva slags greie dette er, hva gjør vi egentlig. Du må gjerne slenge inn en kommentar på det også hvis du har tanker.

Men altså, Dagsnytt18 i dag. Er vi ferdige med svine-influensaen? Ikke jeg egentlig, men i dag har det vel dabbet litt av. Hva har egentlig skjedd i nyhetene i dag? Jeg har ikke vært helt med.
Klikk deg inn i direkte-småpraten og bli med.

Første spørsmål: Hvilke saker tror vi på i dag? Håper?
Situasjon: hjemme, har spist sushi, må lage te.

Stemningsskapende musikk

Jeg ser på programmet til åpningen av Jernbanetorget i dag.
Det skal være stemningsskapende musikk der, det står ikke noe om hvem som skal spille eller hvilken stemning kommunen ønsker å oppnå. Vil musikkgruppen ta tak i den stemningen de mener allerede fins på Jernbanetorget og forsterke den? Eller vil de jobbe motstrøms og lage et mer idyllisk musikkspor?

Dette gjenopplivet min gamle idé om soundtrack-of-our-lives:
En kontinuerlig oppdatering musikalsk på hvordan det står til i hodet på f.eks meg. Jeg har en dritmoderne mp3-spiller som skifter musikk (smooth) ettersom stemningen min forandrer seg. Jeg kan også velge å skru på mood-equalizeren der jeg kan stille stemningsleiet for musikken et hakk høyere enn det jeg har
(hvis jeg tror det hjelper).

Idet jeg går inn i et nytt rom et sted jeg ikke har vært før kommer det avventende musikk, før jeg har rukket å få en stemning, kanskje sånn lyd som orkestere lager når de varmer opp før konserten?

Så jävla normal

Att inte bli accepterad som en helhet, där man kan vara allt från pinsam och svag till stark, vulgär och rolig.

Akkurat det

Nina Hemmingsson har kommet med en ny bok Så jävla normal. Hungikk på kunstakademiet i Tronheim. När hon kom tillbaka till Sverige blev hon överkänslig mot all konst som inte kändes äkta.

Full identifikasjon.

Konstnärer som väjer för det löjliga och pinsamma blir ointressanta, säger hon. Och blir därför just löjliga.

– När det känns pinsamt och jobbigt börjar jag tänka på vad jag ska ha på mig på releasefesten. Eller så tänker jag på döden – då känns en utlämnande bok inte så farlig.


Nina Hemmingsson på MySpace, ikke stygg side, se det går an

Digitale eselører

Jeg leser i senga om kvelden.
Jeg eter bøker mens jeg venter på å besvime over en av dem
og jeg har ingen ærbødighet som sier meg at det ikke skal synes at jeg bruker bøker: Jeg driver med eselører. Før brukte jeg mye penn.

Jeg lagde strek i margen ved avsnitt som virket viktige for meg,
jeg satte ring rundt sidetallet hvis mestparten av sida skulle leses om igjen neste dag. Nå er pennene i senga mi vekk og jeg har begynt med en bretteteknikk: Jeg lager eseløre med flippen vendt inn mot den sida som må leses neste dag når jeg har fått tankens kraft tilbake. Kanskje jeg har tenkt å bruke noen setninger til noe,
noe som minnet meg om noe annet, det er ofte sånn.
Hvis det står noe viktig på begge sider av arket må jeg lage et dobbelt-eseløre, minner om trekkspill.

Snart blir det e-bok å få..

.. bare bokbransjen somler seg ferdig med å tenke ut hvordan jeg skal få brukt pengene mine hos dem. Før reiv jeg ut avissider med bokanmeldelser for å huske å kjøpe, ofte ble det ikke noe av likevel.

Nå leser jeg på skjerm og går rett inn i nettbutikken og bestiller mens lysten og kjøpsbeslutningen fortsatt er sterk.

Jeg kan forestille meg lykken over å ikke måtte vente til boka kommer i posten 3 dager etter. Vips er den på plass i leseverktøyet mitt og vips ligger jeg på magen i senga og leser, det blir så bra.

Når jeg leser om e-boka er det om oppløsning og skjermkvalitet og distribusjon. Det er ingen som snakker om det jeg lurer på:
Hvordan kommer selve boka til å forandre seg?

Jeg gikk på e-bok-møte på Blå..

.. for å høre hva de e-bokkyndige hadde å si. Jeg styrket meg på en Jägermeister og stilte spørsmålet mitt: Hvis vi oversetter fra avis så er det jo ikke slik at hele gevinsten av nettavis er at den er lett å ha med seg på ferie. Det er merverdi: Å åpne nettsaken om Pirate Bay-rettssaken på db.no og få lyden direkte fra rettssalen i Stockholm.

Panelistene på Blå ble svimle av spørsmålet mitt og de ville ikke åh åh ha vinduer som poppet opp her og der, det er mellom teksten og leseren det skjer og da må det ikke være noe annet enn ord og hjerne der, det hadde vært gjort slike forsøk men det ikke ble noe greie på det, det er datspill det jeg snakker om, hvis det er bok jeg vil ha må jeg leve meg inn i forfatterens verden.

Jeg ble skuffet

Tekst trenger ikke bare være ord etter hverandre på linje.
Jeg tenker på alle lenkene e-boka kan ha.
Hver gang det er et fremmedord, en referanse til noe så kan jeg klikke meg rett inn i ordboka eller wikipedia. Det gleder jeg meg til. Så demokratiserende det blir, vanskelige tekster kan åpne seg for folk. Og tekster er alltid vanskelige for noen som likevel har lyst til å lese dem. Hvorfor ikke åpne dem for flere med et ekstra tekstlag? Erlend O. Nødtvedt kan la Olav H. Hauges "Det er den draumen"
ligge lenket under sitt eget hyllestdikt.

Når du leser Gunhild Øyehaugs roman "Vente, blinke" og hun foreslår PJ Harvey som lydspor til et avsnitt så virker det best hvis du kan sangen fra før, hvis hukommelsen din er på parti og du husker den. Hvis den var lenket opp kunne du ha den lavt på i bakgrunnen og suge inn stemningen.

Hvis du ville ha den gamle opplevelsen av å sitte i en stol, bare du og boka og et peisbål så kunne du velge usynlige lenker. Idet du selv fikk et ønske om en lenke kunne du føre pinnen over ordene for å se om det fantes noe i universet under.

Kriminalromaner kan ha relasjonskart jeg kan trykke på når jeg kommer til et navn jeg har lest før men i farta ikke klarer å plassere: Peder Holst er gift med Annica og far til Madeleine, det var han som møtte Erik Lentner ved et svømmebasseng.

Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv" kunne hatt en googlemap til Carl Berner-krysset. Hvis du nå satt i Gryllefjord og begynte å tenke på om det bakeriet var på det stedet der du var en gang, så tok du frem pekeren og sjekket om Per Petterson hadde lagt ut en mulighet til deg. Per Petterson min venn, tenkte du kanskje. Så grei han er.

Forfatteren kan gi oss flere av assosiasjonene sine i laget under, lenke til et maleri med samme stemning. Men hva vet jeg, jeg ligger bare hjemme i senga og tenker på disse tingene. Jeg håpet de som reiser på e-bokseminarer og messer og symposier og e-bokheaven skulle fortelle meg hva jeg har å glede meg til om noen år når jeg skal ligge på magen og besvime over ei e-bok og idet jeg gjør det merker jeg pinnen min til funksjon strek under og setter en strek på siste side: Les om igjen i morra.

(publisert i Journalisten)

Metafor-tunge skyer

Røkke hadde en sluddvind av metaforer i dag.
Jeg må finne den frem i morra og sutte litt mer på dem.
Men jeg finner en konkurrent i Aftonbladet, selv om de har en kort liten artikkel, Røkke snakket tross alt i to og en halv time.

Aftonbladet skriver om Palmes lek med elden: Han följde vinden,
I takt med tiden, en kanonad av reformer, Vinden blev till storm. Strejkvågorna rullade över landet, välfärdsstaten når sin klimax, Reagan och Thatcher driver fram en internationell högervåg,
följer de nya vindarna.

Så mye vær det er? Og bare bittelitt sex?

Røkke-los

Jeg er fortsatt høy på Røkkepressekonferanse. Jeg grøsser av måten han snerrer til journalistene, hvordan fornærmelsen hans ikke skjules, ler av engelsken hans og metaforene, den nervøse pustingen, trykking på Tønne-gen.
Jeg liker best å følge med på hvordan ting sies.

Jeg gikk innom pressekonferansen etter jobb og tok dette bildet og fikk med meg slutten. Vi har hatt direktesmåprat her på Dagsnytt18 og Dagsrevyen og nå Redaksjon 1, klarer ikke å Røkke-holde-opp.

Twitterstrøm på "Røkke"
Twitterstrøm på "#aker"
Jeg syns journalistene som legger ut twitterstrømmer på nettet skulle vurdere forskjellene på de to, #aker får bare med seg de mest twitterkyndige.

Lilacs for pubic hair

Fersk kommentar på den gamle posten Christopher Plummer og meg fikk orden på historien om Julie Andrews and the lilacs.

Jeg trodde Julie Andrews var født et sted mellom alpene i Østerrike og gatene til Mary Poppins, men hun satt i alle fall lenge fast i verdens mest jomfrunalske bilde.


Men bokser vi putter hverandre i kan være for trange og Julie Andrews hadde mer å by på enn tegn på kyskhet da Blake Edwards kom med sin replikk i et middagsselskap, som svar på spekulasjoner om hvorfor hun fikk Oscar: Hun har syrinblomster for pubic hairs
(de siste 45 sekundene av filmbiten.) Historien fortsetter på begynnelsen av denne filmbiten for dagen etter intervjuet sto på trykk sendte Julie Andrews ham en bukett lilacs.

Det var sprekt og Blake Edwards ble flau og ringte for takke for blomstene og de er fortsatt gift.









En til sak jeg lærte i samme kommentarfelt:
"Richard Burton, uttalte under deres suksess "Camelot" på Broadway: Miss Andrews is one of the few leading ladies I have never slept with", hvilket fikk Miss Andrews til å replisere:
How dare he say such an awful thing about me?!"

Insistering på å type-caste kvinner i en pikeboks stimulerer trass-trangen i meg til å blogge feminist-surt i dag også. Mer, mer, det er i barnslig protest mot glad-kristen-feminismen jeg syns jeg ser rundt meg til hverdags: Disse unge pene som ikke likner i det hele tatt på 70-tallsfeministene, de som er helt anderledes. (Helt anderledes)

Det skal ikke stå på meg

Feminist-surhet er det som trengs i samfunnet vårt.


Det vil vel strengt tatt si at surblogging er det som trengs i hodet mitt for jeg må alltid protestere i hjørnet mitt og overse at Marie Simonsen og Hanne Eggen Røislien sitter i nyhetene og forklarer oss hvordan verden henger sammen. Det er fint.

Men jeg vil likevel være sur

Jeg kom til å tenke på Frank Zappas gamle kategorier mellom a girl, a lady and a woman. Han varierte beskrivelsene av disse, men det som alltid var klart var at man ville være a woman. En kvinne er voksen og hun har sex. (eller ikke forsåvidt)
En pike har ikke det, en dame går til pynt og er prippen.

Sånn omtrent

De fleste av oss er ikke i dame-kategorien,
vi kniper ikke rompeballene sammen mens vi er en annens smykke. Vi er blitt kvinner etterhvert.
Vi ligger i sengen uten å gjemme oss under dynen.



Da ungen min var 13 og lurte på om hun skulle bruke lebestift kjørte jeg hard-core realitetsorientering på henne og fortalte at lebestift hermer fokus på kjønnslepper. Neida jeg sa ikke det, men jeg fortalte at det ga signaler om at man er klar for å pule.

Vil du si det?

Er det det du vil fortelle? sa jeg, og var kanskje vel streng men det er jo sant da. Jeg forsøkte å lære henne at hun kan gjøre det meste hun vil for meg bare hun vet hva hun gjør.



Jeg ble besatt av min egen idé om å lage meg nettbutikk og tjene penger. Jeg tenker nå at jeg kan lage lebestifter sånn som den som står oppstilt i bakgrunnen der. For at vi ikke skal glemme puleaspektet ved lebestiften og forsåvidt også tenke på fargene på leppene og Zappa, rosa, rødt, brunt, det er ulikt.

Men i alle fall

Jeg pleier å smile av bilder i ukeblad med små popstjerner som har blankt sengeteppe og masse bamser i senga selv om de er voksne. Hva vil de si? At de er småpiker?

Så pirrende

Foreldrene mine rydder i livet sitt for tiden, og dermed også i mitt. Jeg er blitt så gammel at jeg må ta ansvar for mine egne minner. Det er Marie som kom fra Amerika da jeg fortsatt bodde i Tromsø og må ha vært omtrent 6. Hun var veldig veldig pen men knapt til å leke med. Det var Anne-dukken som de fleste på min alder har hatt, som jeg husker at jeg dyttet frø inn i munnen på, for å mate henne. Og det var Jenny, elsket og behandlet for sår i pannen med tannkrem, myk og god, oppkalt etter mormor som sydde klær til henne.

Blogg som redskap

Jessica Ritzén har hatt Fattigbloggen som journalistisk redskap i svenske Aftonbladet. I en måned levde hun på sosialstønadssatser, men viktigere, hun kom i kontakt med helt nye kilder, hun ledet debatten, hun fant nyhetssaker hun ikke kunne forutse.

Hun fikk mye respons, hun tror det kom av at hun ga noe privat av seg. Blant 7338 kommentarer bar bare ca 30 preg av hets.
Hun tror det kom av at hun var tilstede i samtalen i kommentarfeltet og at emnet ble oppfattet som viktig.
Her er oppsummeringen hennes.

Se på Père Lachaise

Den kjente kirkegården i Paris har fått ny nettside. Den er ikke helt tipp-topp syns jeg, men du kan klikke deg inn på gravene til Isadora Duncan, Heloise og Abelard, Jim Morrison, Marcel Proust, Gertrude Stein og gå noen live-turer enkelte steder.
Jeg har tatt meg en formiddagstur der nå.

Grey Gardens premiere

I dag har filmen om mor og datter Big Edie Beale og Little Edie Beale amerikansk premiere. Den bygger på dokumentarfilmen Grey Gardens fra 1975 om de to kvinnene som bodde alene i East Hampton i en villa som ble mer og mer forfallen med skitt og katter.

Datteren i huset blir værende hos moren gjennom hele livet, hun anklager henne for dette, moren sier hun ikke hadde tiltak til å skape sitt eget liv. Datteren kledde seg eksentrisk, med jumpere som turban eller skjørt, en frisk stil som etterhvert har blir kopiert. Først feiret av homser, senere moteskapere. Slik er historien i alle fall.

Det er Jessica Lange og Drew Barrymore som spiller mor og datter.

Jeg har skrevet om dokumentarfilmen før, bl. a her.

Her er traileren til originalfilmen

Og twitterstrømmen på Grey Gardens

Her er et intervju med Jacqueline Kennedy Onassis søster Lee Radziwill i Vogue. Et intervju etter min smak, det setter stemningen ved å vise detaljer: Det foregår i Lee Radziwill`s lyse leilighet på Upper East Side. Lee sitter på en perlehvit sofa nær en vase med snøhvite risa. Og hun heller i te.

Men altså. Det er interessant.

Hun forteller om hvordan de delvis tok vare på dem og hadde respekt for den uvanlige livsstilen, skammet seg over dem?

Never. You couldn’t possibly be ashamed of them; you celebrated them. I am very proud of the Beales. They made their lives into what they wanted, which was a fantasy. They had no complexes about the conditions of their house or themselves.
They were really happy not comparing themselves to anybody else.

I think it would have shown great narrowness to judge them.



Det var brødrene Maysles som lagde den opprinnelige dokumentarfilmen. Den gjenlevende broren Albert Maysles er 82 år og dette er et interessant intervju med ham om hva hun syns om den nye filmen, men særlig hvordan han svarer på påstandene om at han og broren hang ut søstrene i sin tid.

Her er forresten siden hans



Maysles var tidligere professor i psykologi. Han sier at søstrene ikke var syke men at reaksjonene mot dem og filmen sier mye om hva vi tåler i samfunnet vårt.

I worked at a mental hospital. So I know a little. I wouldn’t call them crazy. Walter Goodman wrote an article in The New York Times, a critique of the film. He was trying to protect them from the camera, so to speak, by saying, “Why are they showing all this flabby flesh?” Obviously he had a problem with age. Not their problem. His. And Edie wrote a wonderful letter to answer the piece but it wasn’t published. So I called the editor and asked them why not. And they said, “She’s schizophrenic.” That’s crazy. That’s crazy. She was very much in touch with the real world. So was her mother. Maybe more so than most people. She was on to the shenanigans of the Republican Party way before the rest of us.

Filmen har ingen norsk premieredato. Den får vel en?

Merce Cunningham er 90

Torsdag ble koreografen Merce Cunningham 90 år.
Han feiret dagen med ny forestilling i Brooklyn Academy of Music.


Anmelderen i New York Times var ikke bare begeistret selv om,
It is not unusual these days to hear Merce Cunningham called the world’s greatest living choreographer. I go further: I have long thought that he is the greatest living artist since the death of Samuel Beckett, almost 20 years ago.



Han er fortsatt kvikk, i fjor senest la han ut "Mondays with Merce" webkaster der danseinteresserte kan følge med på timen.
Her er et eksempel.



Twitterstrømmen på Merce Cunningham viser for øyeblikket at ikke hele publikummet på BAM i går var fornøyde.

Fins det allerede kanskje?

..et system som er sånn at jeg f.eks kjøper en engelsk e-bok.
Og så har jeg et norsk-engelsk-ordbok-program. Og så blir de to bøkene smeltet sammen på den tenkte leseplaten min slik at når jeg lurer på et ord kan jeg bare peke på det med en liten pinne?

Jeg leter etter et eksempel

Hvis e-bøker hadde lenker til reklame. Jeg prøver å komme på et eksempel på en kjent skjønnlitterær bok og et produkt som dukker opp i teksten som det passet å reklamere for.
Hvis man drev med sånt.

Bjarne Melgaard på Safari

Jeg kjører en direktesmåprat mens Safari går på NRK1 22.30.
Oppdatert 15.04 lenke som virker av programmet
Hør Håkon Bleken og Gunnar Danbolt i Dagsnytt18 i dag
Eller les Safaris nettartikkel om saken
Liten wikilenke på Melgaard
Noen Melgaardbilder fra Saatchi Gallery
Et Klassekampenintervju med Melgaard fra februar der han snakker om norske kunstneres forhold til teori
Og litt Dagbladet i dag



Bjarne Melgaard Brussel 2008

Bli med på Dagsnytt18

Klikk deg inn og bli med. Vi småprater mens vi hører/ser på Dagsnytt18. I dag blir det Aker såklart. Det kan jeg ikke noe om, men jeg vil. Og med både Kåre Valebrokk, Marie Simonsen og Trygve Hegnar i studio blir det underholdende tror jeg.
Jeg liker å få sukret nyhetspillen min.

Og så skal det handle om Bjarne Melgaards bilder.

Hva skjedde i Amazon?

I løpet av kvelden og natten har Amazonhistorien funnet vei ut i de store avisene og den har forandret seg, i flere retninger, typisk nok. En av dem er at bloggeren Weev loves you skulle ha hacked siden til Amazon, men det er neppe slik.

I følge Seattle PI kom Amazon ut med denne uttalelsen:
This is an embarrassing and ham-fisted cataloging error for a company that prides itself on offering complete selection.

It has been misreported that the issue was limited to Gay & Lesbian themed titles – in fact, it impacted 57,310 books in a number of broad categories such as Health, Mind & Body, Reproductive & Sexual Medicine, and Erotica.

Jeg finner ikke noe på Amazons egen pressemeldingsside.
Men Seattle PI-artikkelen kommer med en utgreiing om en fransk ansatt som feilkodet.

Guardians artikkel er grundig belagt med lenker f.eks til Craig`s Pop Life som er skeptisk til feilkodingshistorien,

- It does not explain why writers, like myself, were told by Amazon reps that our books were being classified as "adult products." It also doesn't address why they took so long to do something about it, when they clearly knew about my issues back in February. Why didn't they address and fix the problems at that time?

En annen forfatter med brev fra Amazon (In consideration of our entire customer base, we exclude "adult" material from appearing in some searches and best seller lists. Since these lists are generated using sales ranks, adult materials must also be excluded from that feature.) er Mark R. Probst som ut over dagen i går oppdaterte bloggposten som ender med å gi Amazon benefit of the doubt.

Det er i alle fall interessant å lese Seattle PIs intervju med en ikke navngitt amazonmedarbeider som forteller hvordan det gikk for seg da Amazon oppgraderte det som enten var justert policy eller en glipp til Sev1-problem og kalte folk hjem fra påskeferien.

I går var #amazonfail et av de mest brukte ordene på Twitter. Ordet beveget seg inn i Amazons egne lister ifølge Guardian: Amazon's customers are able to tag books themselves, and a number of contributors have flagged up hundreds of books affected by the "glitch" using the tag amazonfail.

(oppdatert med dagens db-sak)

Amazon snur etter mediestorm

Hit ‘em where it hurts, in the PR.
Det virker, i følge Los Angeles Times for en time siden.

Hva snakker jeg om?

Jeg våknet opp midt i natten til nyheten om at Amazon har kødda det til for seg slik at homo- queer- osv-bøker som f.eks Virginia Woolfs Orlando ikke kommer opp i søke/salgslistene på samme vis som bøker med .. ja hva skal vi si.. et heteroseksuelt innhold?

Nettaksjoner er i gang og det er morsomt å følge. For ti timer siden twitret Neil Gaiman: Oranges are Not the Only Fruit AND The Well of Loneliness both lose their Amazon ranking? Complete and utter #amazonfail

Amazon og #amazonfail er blant de mest brukte ordene på Twitter akkurat nå, sammen med Jesus og goodnight.
Slik ser twitterstrømmen til #amazonfail ut

Det blir spennende å se hva som skjer med denne saken i morra,
som twitreren Jonathan Hutson skriver: How Amazon could have responded better to this pr crisis: 1) tell the full truth 2) tell it fast 3) apologize 4) fix it.

De holder på men ser ut til bare å gjøre pkt. 2 og 4: Amazon Director of Corporate Communications Patty Smith i følge samme Los Angeles Times-sak som over: "There was a glitch with our sales rank feature that is in the process of being fixed. We're working to correct the problem as quickly as possible. Unfortunately, I'm not able to comment further. We're working to resolve the issue, but I don't have any further information.

(oppdatert: Dagbladet skriver om det)

Det er en google bomb aksjon også

Målet er å endre googlesøklista slik at man får opp dette hvis man søker på Amazon Rank For øyeblikket er lenka nr. 2 på googlesøk.

Som Smart Bitches, Trashy Books sier:
It’s time to hit ‘em where it hurts. No, not a boycott. When you want someone to pay attention, you hit ‘em in the PR.
It’s Google Bomb Time!

What to do?

Jeg skulle virkelig ønske det fantes et kjønnsnøytralt ord for han-eller-hun. Jeg vil f.eks skrive om forfatteren og i neste setning vil jeg ikke gjenta "forfatteren" så jeg trenger å skrive noe.
Ikke "han" helst det irriterer meg å anta at det er en han.
Ikke "hun" det ser protest ut og kan stå i veien for de andre ordene jeg bruker i teksten som kanskje er viktigere enn hun/han,
det skal bare skli inn uten motstand.

Hin er for uvant og h*n for påfallende.
Jeg bruker mye tid på omskriving. Jævlar.

Å parkere seg inne

Jeg ser for meg Bernt Hagtvet og Hege Skjeie gå i gangene i 7. etg. i Eilert Sundts Hus og mumle til hverandre om internett.
Kanskje tar de en kaffe med Gudleiv Forr.

Det er synd det

Jeg ønsker meg at folk over 40 ikke lommeparkerer seg vekk fra internett og blir stående der til de blir tauet vekk for godt en gang. Men at de stikker tåa uti og gjør seg egne erfaringer, jumper uti og bruker nettet aktivt også innenfor fagområdene sine.
Etterpå kan de komme ut og gjøre gode analyser som jeg får kunnskap av, om hvordan nettet påvirker politikken og hvordan samfunnsdebatten og mediene endrer seg.

Er det en lerkefugl?

..de ønsker seg, de mennene som vil ha kvinner som smiler?
Er det en underdanighet de trenger? Det er hyggelig å være sammen med glade folk, men når gladhet blir trukket frem som din fremste egenskap blir jeg mistenksom.

Mens man sover

P.D. James vil helst dø av hjerteinfarkt om natta mens hun sover. P.D. James ble født i 1920. Det er ikke så rart å tenke på.
Men hun ble gift i 1941. Det er rart.
Noen som lever mens jeg lever ble gift i 1941. Hun ble enke i 1964.

Det er det med å dø mens man sover. Når man er så gammel som P.D.James, blir det ikke trist å gå og legge seg?
Rydder hun bedre opp før hun går til sengs?

Dagsnytt18

Klikk deg inn og bli med og småprat mens du hører/ser Dagsnytt18. Hvilke saker blir det i dag? Noe med Aker? Noe med Moldova? Raymond Johansen og Sylvia Brustad. Det tror jeg. (lenka er borte)

Kjendisnytt via Twitter

Dagens kjendisnytt søkt frem gjennom Twitter

Patti Smith leste Allen Ginsberg på City Winery i går (Twitterstrøm) Banksys maling i Bristol er malt over (Twitterstrøm)
Nan Goldin er blakk og selger ting på Christies i morra, (Twitterstrøm)
Kate Moss skal lage kokebok (Twitterstrøm)
Charlotte Rampling går til sak for å stanse biografi (Twitterstrøm)

Jeg tror jeg fant noe på en av ti kjente jeg søkte på. Dette bør gjøre noe for nettjournalister? Evt. for meg som daglig kan lete opp nytt om de menneskene jeg interesserer meg for.


Jeg skrev en greie nylig om hvordan bruke Twitter i nettaviser/blogger som jeg ikke fikk noe respons på, siden jeg gjerne vil det fortsatt lenker jeg den opp igjen, se nå.

Akkurat nå 49

Påskefrokostgjesten har forlatt påskebordet og jeg sitter alene her ved bordet mitt i en litt voldsom påskestemning og har nettkurs for meg selv, det er Eirik Solheim som holder det for meg.

Hva mer?

Jeg leser Hjorten i dag og kommenterte nettdebatter omtrent slik:

"Må nettdebatten være viktig. Jeg blir ofte irritert over debattene om nettdebattene fordi det ser ut som mange ønsker seg at de skal foregå som på et AA-møte: Hei, jeg heter Arne Hjort Johansen og jeg er ansatt på hotellet og jeg mener følgende..

Bare hvis du vil varsle noe kan du bruke psevdonym. Som om samtaler bare består av saker som burde blitt nyhetssaker i journalistikken? Og som om det bare er nyhetsjournalistikk som er viktig for samfunnet/mennesket?

Denne uttalelsen begynner å bli typisk nå: Vi må kunne være rakrygget nok til å stå for det vi mener under fullt navn. Hva er nå det for noe: Mennesket skal være en fast kjerne som vi skal slenge i sin helhet på alle vi treffer?

Det kan vel tenkes at til og med Bernt Hagtvedt har noen dikt i en skuff som han kunne hatt lyst til å vise til noen fremmede uten at de skulle bedømmes ut fra en professor-statsvitenskap-vinkling? Selv om diktene ikke handlet om ting han ville varsle om fra universitetet."

Hva mer?

Jeg leser og kommenterer Anders Giæver på bloggen hans om nabolagsblogger i Brooklyn. Det interesserer meg, vi har få nabolagsblogger i Norge foreløpig.

Til slutt

Se hva jeg har bestilt! Et nytt kamera som jeg skal bruke til å ta opp bevegelige snutter. Det er det brukervennligste utstyret jeg har sett tror jeg, skru på, film, slå av, last opp på youtube. Jeg liker svært godt ting som er enkelt å bruke. Jeg er mer usikker på om hodet mitt får til å lage levende bilder og ikke bare skrive ord og ta bilder.
Jeg må nok pålegge meg samme regime som jeg gjør på denne bloggen: Bare gjør det, bare kjør på, alt kan ikke bli gull.

Det slo meg

at påskepynten er dekorativ slik den ligger i en haug, blir den penere hvis den strykes tynt utover hjemmet vårt?

Akkurat nå 48

Jeg spiser sesambrødskiv med jordbær på og drikker te. Jeg har dilla på Cover it Live. For den som leser her innimellom som ikke har dilla på det, er det kanskje kjedelig, kanskje til og med irriterende at jeg gjør det hele tiden nå. Jeg syns det er så gøy.

Og hjernen min er sånn, kanskje er alle hjerner, at det jeg kan litt om fra før, det tar jeg lett ny kunnskap til. Som et juletre jeg henger en ny pynt på. Men alle de saksfeltene jeg ikke kommer meg innpå de er grøt, jeg tar meg sammen og forstår og så glemmer jeg igjen. NATOs toppmøte, hva skal de. Noen ganger egler jeg meg innpå et nytt felt og det blir et juletre. Nettbruk er grøt for mange,
for meg er det et strålende juletre.

Det hjelper ikke bare å høre på Dagsnytt18, da renner kunnskapen ofte ut etter et par dager hvis jeg ikke har noe å plassere den i.
Det interessante er at dette Cover it Live-prosjektet hjelper meg. Selve det å skrive og å tenke med andre, nesten snakke gjør at fler sanser er i bruk og kunnskapsfernisset får bittelitt tjukkere lag.
Og så er jeg preparert til Dagsrevyen og Redaksjon 1 for da har jeg formulert spørsmål for meg selv. Jeg har alltid hatt lettere for å forstå det jeg har tatt på, kjent vekten av, byen jeg har reist til.
Jeg visste ikke at dette skulle bli en effekt av Cover it Live og Dagsnytt18-leken.

Så lenge det er gøy er det gøy. Hva mer akkurat nå? Jeg skal kle på meg noen varme klær. Jeg har lagd en hemmelig kakaotermos og en bitteliten hemmelig dansk bitter-flaske. Jeg skal straks ut i verden og snakke om det jeg skrev over her, grøt, juletrær, internett.
Hej då.

P2-losen ser på Dagsnytt18

Bli med og hjelp meg i mitt langsomme dannelsesprosjekt. I dag er det Steinfeldt som er programleder, Per Petterson kommer og det blir noe om NATO. Særlig på det siste der trenger jeg å konsentrere meg. Bli med å småprat mens du ser/hører på? Klikk deg inn her, det er lett. (har tatt vekk lenka)

P2-losen

Rakk akkurat tilbake etter trening etter jobb. Her er jeg, bli med og småprat under Dagsnytt18. Lenken er tatt bort.

Ekstrasending!

Spekter på NRK begynner 20.10. De skal snakke om Internettet.
I flere dager nå har jeg sett traileren på tv, vi møter hverandre på Internettet nå for tida: ER DET BARE BRA?? Nei, skriker jeg for meg selv. Ingenting er bare bra. Spør om noe annet. Dette krever en P2-los-ekstrasending. Bli med, dette makter jeg ikke å se på alene.

Hvis du syns det ser internt ut den småpraten vi har her inne, at det ser ut som vi kjenner hverandre så stemmer ikke det. Bare kast deg med.

P2-losen

Det er sol, det er fotball, det er livet selv. Likevel, noen av oss sitter inne og ser på Dagsnytt18. Klikk deg inn og bli med. Lenke tatt vekk, den er så svær.