What to do?
Jeg skulle virkelig ønske det fantes et kjønnsnøytralt ord for han-eller-hun. Jeg vil f.eks skrive om forfatteren og i neste setning vil jeg ikke gjenta "forfatteren" så jeg trenger å skrive noe.
Ikke "han" helst det irriterer meg å anta at det er en han.
Ikke "hun" det ser protest ut og kan stå i veien for de andre ordene jeg bruker i teksten som kanskje er viktigere enn hun/han,
det skal bare skli inn uten motstand.
Hin er for uvant og h*n for påfallende.
Jeg bruker mye tid på omskriving. Jævlar.
Ikke "han" helst det irriterer meg å anta at det er en han.
Ikke "hun" det ser protest ut og kan stå i veien for de andre ordene jeg bruker i teksten som kanskje er viktigere enn hun/han,
det skal bare skli inn uten motstand.
Hin er for uvant og h*n for påfallende.
Jeg bruker mye tid på omskriving. Jævlar.
innlegg av fr.martinsen på
19:01
23 Kommentarer:
Jeg er ikke særlig glad i kvotering på skriftnivå men jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg skal anta at forfatteren er en mann. Og 'hun' er jo bare en protest fordi vi er vant til det motsatte.
Skriv det du har lyst til og er du i tvil så skriv hun, det er mitt råd. Skriv under ingen omstendighet hin ;)
"Hin" har alltid bare gjort meg forvirra, da hopper jeg tilbake og tenker "hva leste jeg nå?". Da er det nesten bedre om man veksler litt med hun og han i eksempler og historier og prøver å få balanse i det.
Noen ganger kan det bli litt for tydelig at man har prøvd hardt da.. Så behovet for et kjønnsnøytralt begrep er jo forsåvidt der.
Jeg liker å protestere men hvis jeg prostererer på en ting så kan det tenkes det forstyrrer hvis jeg bringer inn hun-han-protesten samtidig.
Eller hvis jeg vil skrive noe vart-og-vakkert så blir det feil skurr med kjønnsprotest.
Jeg velger aldri hin, ofte hun. Men jävlar, vi trenger et kjønnsnøytralt ord snart.
Det? Nei nei, det går ikke, ordet må jo få være kjønn stakkars, ikke intetkjønn?
Det rett over var skrevet til @Stranger.
Hei SerendipityCat, ja nettopp. Hin blir for se-på-meg-nå! Hvis nå ikke teksten handler om nettopp det da, og det kan jo være utmerket, men man har jo ofte ting å skrive om andre områder også.
'Hin' er opptatt med å bety noe annet enn kjønnsnøytral erstatning for 'han/hun':
"hin -t, pron.
2 (mest dial. el. arkais.) den (det, de) andre: på hin side (av) elven / hint folket de underjordiske; se hinmannen"
"hinmannen djevelen
Etym.: til hin 2"
(ordnett.no)
Å, det har jeg egentlig ikke latt meg forvirre av, det kommer så an på sammenhengen og har ikke forstyrret min oppfattelse av "hin".
Jeg er vokst opp med at de gamle sa hi sia av elva, det er hjemmetrygt.
På bokmål ville jo forfattaren heitt "den" om ikkje han var eit menneske. Nei, dette er mykje enklare på nynorsk! Der er pronomenet kjønna anten det er eit menneske eller ikkje.
Eg likar denne boka, ho har rosa omslag.
Eg likar denne fargen, han står godt til boka.
Om det gjeld ein bestemt, kvinneleg forfattar, får ein heller kalla henne "ho". Om det gjeld forfattaren generelt, blir det "han" - men det gjer ikkje noko, sidan kjønnet i utgangspunktet er lausrive frå eventuell kjønnsleg utrusting.
Eller er eit slikt system like problematisk?
Ja er ikke det nynorske systemet like problematisk da? Siden dette gjelder de tilfellene der vi snakker om menneskelige former der kjønn ikke skal være relevant?
"Hin" brukes på mennesker som ikke ønsker å identifisere seg som "han" eller "hun".
Kanskje det er jeg som har misforstått et eller annet, men jeg synes det ikke er nødvendig å gjøre det vanskeligere enn det er :) Hvis du vet hvilket kjønn forfatteren har, så hvorfor ikke bruke "han" eller "hun" (eller "hin", om forfatteren identifiserer seg som intetkjønnet)?
Hvis jeg snakker om en bestemt forfatter er det enkelt, jeg mener alle de tilfellene der vi snakker om f.eks en ubestemt forfatter, eller en ubestemt hva-som-helst, rørleggeren, trafikkofferet osv.
Jeg må innrømme at jeg liker -- og sloss for -- hin, selv om jeg er fullt klar over at det har en annen betydning også. Hvis vi noen gang får et offisielt kjønnsnøytralt personlig pronomen, kommer det uansett til å føles uvant i starten; det kommer ikke plutselig til å dukke opp et ord som gjør at vi sier "aha! du er ordet vi har ventet på". Så et sted må vi vel begynne.
Et nesten ubrukelig råd er å gjøre om til tredjeperson flertall. Da må en selvsagt etablere at det er aldri snakk om EN identitet, "jeg" er alltid skiftende og sammensatt osv.
Eksempelvis: "Da forfatterne skrev dette her tenkte de seg ikke om."
Foreslo ikke Finn-Erik Vinje på tidlig åttitall å innføre det kjønnsnøytrale "hen"?
Det slo ikke veldig godt an da, kanskje det er lettere nå.
Kjent problem, det er skikkeleg irriterande. Eg endar ofte opp med å skirva "den", sjølv om det ikkje er rett på noko som helst vis.
@Lea m.fl: "Hin" som kjønnsnøytralt pronomen er jo problematisk då det allereie er eit mannleg pronomen, med "hi" som hokjønnsvarianten ("han hin guten", "ho hi jenta", "dei hine ungane").
"Hin er for uvant og h*n for påfallende."
Skal det endres, slipper en ikke unna 'påfallende', uansett.
Av alle forslagene syns jeg h*n er det beste. Jeg har også merket meg at flere (svært skrivedyktige) bloggere bruker denne varianten, så det er i ferd med å etablere seg, allerede.
Eneste ulempen, syns jeg, er at det krever bruk av 'shift'-knapp midt i ordet.
Jeg skal sannelig merke meg Marens råd, jeg har ikke brukt den muligheten.
Ellers så er det jo sant det flere av dere påpeker, det vil uansett kjennes påfallende i begynnelsen idet man innfører et nytt ord. Det er sant det, jeg skal bidra mer jeg tenker jeg.
Eg liker og bruker ordet "hen" når ein ikkje veit kjønnet eller ønske å legge vekt på kjønnet. Dei fleste forstår kva eg meiner når eg seier hen. Trur eg... Eg trur det er det ordet eg høyrer mest også.
Når det gjeld "hin" - så det Guri sa til Lea.
Eller det går an å hente inspirasjon fra Amerika, slik nordmenn ellers stort sett gjør, og bruke flertall:
http://languagelog.ldc.upenn.edu/nll/?p=1332
Mener du som i ubestemt form flertall, nei hvordan ble nå dette igjen, tror du må eksemplifisere på norsk for meg..
Er "vedkommende" for tungvint?
"Vedkommende" virker veldig kjølig, det er avstand, som om man ikke tør ta i det man snakker om?
Støtt kjønnsnøytralt pronomen hin på facebook:
http://www.facebook.com/pages/Personlig-pronomen-hin/214707278554164?ref=tn_tnmn
Takk. Jeg nøler fortsatt, av samme grunner som beskrevet over, jeg liker ikke det som kommer i veien for teksten. Bortsett fra svart bakgrunn og lite ortodoks tegnsetting, som jeg velger av andre årsaker.
Og kunne jeg ikke velge hin når jeg ser poenget med andre årsaker der også. Nei, går ikke.
Men h*n kan gå. Jeg har ikke skrevet det på lenge legger jeg merke til, kanskje jeg skriver meg unna problemet oftere. Jeg husker jeg skrev han nettopp og tenkte det fikk gå, jeg hadde et viktigere ærend i farta.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden