fredag, april 24, 2009

Digitale eselører

Jeg leser i senga om kvelden.
Jeg eter bøker mens jeg venter på å besvime over en av dem
og jeg har ingen ærbødighet som sier meg at det ikke skal synes at jeg bruker bøker: Jeg driver med eselører. Før brukte jeg mye penn.

Jeg lagde strek i margen ved avsnitt som virket viktige for meg,
jeg satte ring rundt sidetallet hvis mestparten av sida skulle leses om igjen neste dag. Nå er pennene i senga mi vekk og jeg har begynt med en bretteteknikk: Jeg lager eseløre med flippen vendt inn mot den sida som må leses neste dag når jeg har fått tankens kraft tilbake. Kanskje jeg har tenkt å bruke noen setninger til noe,
noe som minnet meg om noe annet, det er ofte sånn.
Hvis det står noe viktig på begge sider av arket må jeg lage et dobbelt-eseløre, minner om trekkspill.

Snart blir det e-bok å få..

.. bare bokbransjen somler seg ferdig med å tenke ut hvordan jeg skal få brukt pengene mine hos dem. Før reiv jeg ut avissider med bokanmeldelser for å huske å kjøpe, ofte ble det ikke noe av likevel.

Nå leser jeg på skjerm og går rett inn i nettbutikken og bestiller mens lysten og kjøpsbeslutningen fortsatt er sterk.

Jeg kan forestille meg lykken over å ikke måtte vente til boka kommer i posten 3 dager etter. Vips er den på plass i leseverktøyet mitt og vips ligger jeg på magen i senga og leser, det blir så bra.

Når jeg leser om e-boka er det om oppløsning og skjermkvalitet og distribusjon. Det er ingen som snakker om det jeg lurer på:
Hvordan kommer selve boka til å forandre seg?

Jeg gikk på e-bok-møte på Blå..

.. for å høre hva de e-bokkyndige hadde å si. Jeg styrket meg på en Jägermeister og stilte spørsmålet mitt: Hvis vi oversetter fra avis så er det jo ikke slik at hele gevinsten av nettavis er at den er lett å ha med seg på ferie. Det er merverdi: Å åpne nettsaken om Pirate Bay-rettssaken på db.no og få lyden direkte fra rettssalen i Stockholm.

Panelistene på Blå ble svimle av spørsmålet mitt og de ville ikke åh åh ha vinduer som poppet opp her og der, det er mellom teksten og leseren det skjer og da må det ikke være noe annet enn ord og hjerne der, det hadde vært gjort slike forsøk men det ikke ble noe greie på det, det er datspill det jeg snakker om, hvis det er bok jeg vil ha må jeg leve meg inn i forfatterens verden.

Jeg ble skuffet

Tekst trenger ikke bare være ord etter hverandre på linje.
Jeg tenker på alle lenkene e-boka kan ha.
Hver gang det er et fremmedord, en referanse til noe så kan jeg klikke meg rett inn i ordboka eller wikipedia. Det gleder jeg meg til. Så demokratiserende det blir, vanskelige tekster kan åpne seg for folk. Og tekster er alltid vanskelige for noen som likevel har lyst til å lese dem. Hvorfor ikke åpne dem for flere med et ekstra tekstlag? Erlend O. Nødtvedt kan la Olav H. Hauges "Det er den draumen"
ligge lenket under sitt eget hyllestdikt.

Når du leser Gunhild Øyehaugs roman "Vente, blinke" og hun foreslår PJ Harvey som lydspor til et avsnitt så virker det best hvis du kan sangen fra før, hvis hukommelsen din er på parti og du husker den. Hvis den var lenket opp kunne du ha den lavt på i bakgrunnen og suge inn stemningen.

Hvis du ville ha den gamle opplevelsen av å sitte i en stol, bare du og boka og et peisbål så kunne du velge usynlige lenker. Idet du selv fikk et ønske om en lenke kunne du føre pinnen over ordene for å se om det fantes noe i universet under.

Kriminalromaner kan ha relasjonskart jeg kan trykke på når jeg kommer til et navn jeg har lest før men i farta ikke klarer å plassere: Peder Holst er gift med Annica og far til Madeleine, det var han som møtte Erik Lentner ved et svømmebasseng.

Per Pettersons "Jeg forbanner tidens elv" kunne hatt en googlemap til Carl Berner-krysset. Hvis du nå satt i Gryllefjord og begynte å tenke på om det bakeriet var på det stedet der du var en gang, så tok du frem pekeren og sjekket om Per Petterson hadde lagt ut en mulighet til deg. Per Petterson min venn, tenkte du kanskje. Så grei han er.

Forfatteren kan gi oss flere av assosiasjonene sine i laget under, lenke til et maleri med samme stemning. Men hva vet jeg, jeg ligger bare hjemme i senga og tenker på disse tingene. Jeg håpet de som reiser på e-bokseminarer og messer og symposier og e-bokheaven skulle fortelle meg hva jeg har å glede meg til om noen år når jeg skal ligge på magen og besvime over ei e-bok og idet jeg gjør det merker jeg pinnen min til funksjon strek under og setter en strek på siste side: Les om igjen i morra.

(publisert i Journalisten)

25 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Så, hvis dette virkelig var en e-bok, ville jeg laget til lenkene til de to diktene mer presise. Jeg fant ikke steder der bare selve diktet lå ute.

24 april, 2009 14:33  
Anonymous Bharfot sa ...

Det er så bra at du skriver dette. Jeg håper de nettskremte ekspertene leser det, og slutter å holde hendene foran ansiktet, og istedet kjenner det krible i magen av kreative muligheter.

(Bra du la det ut her. Jeg tenkte da jeg leste det hos Journalisten: Hvis jeg hadde vært journalist kunne jeg vært logget inn, og så kunne jeg fått sagt at jeg likte teksten. Men sånt vil de vel ikke høre fra hvem som helst der borte blant de fine.)

24 april, 2009 14:50  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.

Jeg har lagt merke til dette i flere år, at de som interesserer seg for e-bok ikke snakker om innhold. Ikke når de skriver om det i avisen engang og skal gjøre det gøy for folk flest. Og sånn syns jeg det er med mye nettstoff dessverre, at det er for mye fokus på de tekniske detaljene og ikke funksjonene.

(Alle må logge inn for å kommentere i Journalisten, journalist eller ei. Det er ergelig og derfor får de jo 4 kommentarer i løpet av et døgn også)

24 april, 2009 14:55  
Anonymous Stranger sa ...

Så bra tenkt. Det er typisk at man ikke klarer eller tenke langt nok om nye muligheter og ender i en puritanisme om hva boka skal være for å gjøre den til bok. Dumt!

24 april, 2009 15:08  
Anonymous saccarina sa ...

Veldig gode poenger!

Jeg tror at begrepet "bok" er det som i mange tilfeller stenger for å se nye muligheter. Hvis man i stedet gikk over til å snakke om tekst (selv om det ofte er lite presist), så ville kanskje sjangerstengslene forsvinne litt. Til og med forlagsfolk er vante til å tenke at en tekst kan ha flere aspekter ved seg enn det(innbilt) lineære forholdet mellom forfatteren og leseren, og da kan de kanskje også se for seg at en hypertekst kan passere for tekst.

24 april, 2009 15:28  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men dette er jo gjerne folk vi har kostet masse utdannelse på. Da burde de klare å ikke låse seg helt fast i begrepet "bok". Det å overføre fra nettavis til bok burde også være en grei manøvre.

Et norsk magasin (husker ikke hvilket) skulle komme med e-bok-tema denne uka. Det var et seriøst litteratur/kulturmagasin. Dette må jeg visst finne ut av.

(og nå har denne posten fått like mange kommentarer som Jornalisten fikk siste døgn. Det er synd.)

24 april, 2009 16:11  
Anonymous mykstart sa ...

:-) Fint innlegg. Høres ut som en drøm å kunne klikke seg seg videre for å finne ut av vanskelige ord og tileggsstoff. Å få linker til et par dikt man kanskje har hørt snakk om tidligere.. folkeoppslysningen kan jo nå uante høyder...." han åpnet en flaske Amarone, og skjenket..." Hva er nå det? Den nye surmelkstypen eller en slags shake? Klikk, rett inn på polets bestillingslister.

24 april, 2009 17:10  
Blogger Maren sa ...

Det at du vil bringe inn innholdssiden i diskusjonen om e-boka, synes jeg er veldig bra.

Jeg tror at en vellykket e-bok slik du skisserer den, er nødt til å være tenkt som en e-bok fra begynnelsen av, fra den blir skrevet. Jeg tror både forfatter og leser ville synes teksten ble "noe helt annet" om en tradisjonell bok slik vi kjenner den, fikk masse linker i seg. Personlig tror jeg at jeg ville oppleve en slik bok som noe a la fan art. Altså, for de spesielt interesserte, så er det mulig å se f.eks. utsikten fra vinduet der forfatterne (hehe) satt da de skrev og lignende. Vet at du ikke mener det helt slik, men jeg tror det er en viss fare for at det kan bli slik. Hvis en da ikke tenker e-litteratur fra skriveøyeblikket.

Det er gjort en del forsøk på å lage det man kaller elektronisk litteratur. Personlig mener jeg ingen har fått til noen virkelig strålende resultater. Ennå. Her er en oversikt over noen nordiske eksempler. Det eneste elektroniske verket jeg kan like, er Bringsværds "Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere" , men det er mest fordi den ligner et leksikon, og slike kan man ikke lage for mange av før det blir kjedelig. Den var forøvrig først på trykk i en papirbok, så det motsier jo argumentet mitt om at e-litteratur bør skrives med det elektroniske for øye ;)

Og de som sier at e-litteratur blir dataspill, har ikke peiling på hva de snakker om. At det finnes gråsoner derimot, er jeg helt med på.

24 april, 2009 21:07  
Anonymous Anonym sa ...

Blah!
Gammelt nytt folkens. Sjekk ut Kindle2 for bekreftelse på at den industrien som faktisk kommer til å bestemme hvordan e-bøker ser ut og brukes i fremtiden allerede har tenkt disse tankene og er i full gang med å implementere slike ting. Her i norge er det lite man kan gjøre annet enn å presse rettighetshaverne til å bli med å støtte e-bøker.

Hva noen folk som samles på blå tenker og sier har neppe noe å si for utviklingen. Trenden viser tydelig hvor man er på vei hen, og det er mot færre enheter, og enheter som har flere oppgaver. Mobiltelefonen ble en brev-klient da sms ble introdusert, så ble den en e-mail klient, og da også en web-browser. Den ble en musikkspiller, og den er på lang vei til å bli en heftig liten datamaskin også. iPhone har jo allerede e-bok støtte, men fungerer selvsagt ikke like godt som e-ink skjermer til å lese lengere tekster. Med utviklingen i skjerm teknologi ser jeg ingen grunn til at vi i fremtiden foreksempel ser én elektronisk enhet i alles lommer. Med to skjermer som ligger under hverandre. OLED skjerm på toppen og en e-ink under, med berøringsteknologi som ligner iPhone (eller microsoft touch om du vill).

Dette ble nå ganske mye synsing om mye annet enn e-bøker egentlig, men poenget mitt er nå bare at utviklingen av e-bøker i den retning som fr.martinsen her beskriver er allerede i god gang og vill bli realisert innen overskuelig fremtid.

Mvh Soppen

25 april, 2009 00:44  
Blogger Titta sa ...

"Jeg tror både forfatter og leser ville synes teksten ble "noe helt annet" om en tradisjonell bok slik vi kjenner den, fikk masse linker i seg." (Maren)

Jeg er rykende uenig! Lenkene skal jo, i fr.Martinsens drøm slik jeg forstår den, ikke ligge og blinke og stikke seg ut, men være der som en mulighet!

Jeg håper inderlig at 'Soppen' har rett, og at det går så fort at jeg får nyte godt av det innen alderdomssvekkelsen innhenter meg i enda større grad enn hittil.

For min del, som har blitt en langsom leser med år og svekket helse, er det også en drøm å kunne starte på en bok som interesserer meg, og hvis jeg oppdager at den ikke interesserer meg nok til at jeg vil bruke flere dager på den, at jeg da kunne klikke meg inn på en synopsisutgave, gjerne med innlagte linker tilbake til originalen ved dramatiske høydepunkter, eller, hvis det er klassikere, de mest kjente og lett-tilgjengelige passsasjene. Det vil være en kjempeflott populariseringsoppgave for akademikerne innen humaniora - men da må de jo kjenne, og respektere sitt potensielle publikum!

Nå bruker jeg google i ettertid og innimellom - det tar tid og energi som jeg kunne ha spart til å få med meg flere gode bøker før jeg dør!

25 april, 2009 11:46  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Soppen.
Du eksemplifiserer egentlig presist det jeg prøver å si: At de som kan noe om dette ofte er mest interessert i å fortelle om utstyret og rettigheter, ikke innholdet. Hjelper ikke at du blah-er.

Hei Maren.
Joa, fotografi av hvor forfatterne satt da de skrev passer fin-fint i et forord? Jeg er ikke noe kjent med fan art, foreløpig strekker vel tankene mine seg ikke så langt som at teksten er organisert helt anderledes, mer på den tradisjonelt organiserte teksten og hvordan den kan utvides litt.

Jeg er fryktelig opptatt av tilgjengeliggjøring, derfor så opptatt av forklarende lenker.

Men jeg reagerer veldig positivt når en vanlig boktekst plutselig viser en liten tegning midt i, etter 40 sider med bare bokstaver kommer en tegning av strykejernet mor brukte. Overraskelser.

Bringsværds eksempel er jo morsomt, og særegent humoristisk. Det passer til slik jeg vagt husker at han skrev da jeg leste ham for lenge siden.

25 april, 2009 11:47  
Blogger Titta sa ...

:-) (dette er det eneste positivsymbolet jeg kan, det skulle vært en bukett blomster)

Takk til deg, fr.martinsen, for at du fronter denne saken! Stå på!

25 april, 2009 11:50  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Titta,
der snek du deg innimellom. Jeg hang ut tøy og kokte te innimellom kommentarskrivingen.

Ja, jeg tenkte på det. At man før man begynner på boka kan klikke på hvilket lenkenivå man ville ha. Jeg måtte korte ned teksten til riktig antall tegn, opprinnelig skrev jeg:

"Enten fikk vi lenker som nå, at vi ser en annen farge der det fins en lenke og kan la oss friste til å klikke på den. Eller så kunne vi slå av lenkene helt. Eller lenkene var der men usynlige, idet du selv fikk et ønske om en lenke kunne du føre pinnen over ordene for å se om det fantes noe i universet under. Eller du kunne velge bare et forklarende lenkenivå, bare wikipedia-ordbok-lenker, ikke litterære lenker."

Et valg kan jo bare være engelsk-norsk-ordboka.

Jeg syns det eksemplet du forestiller deg og beskriver med synopsisutgave osv. høres helt fantastisk ut. Det ville passet meg godt, jeg skummer en god del hvis boka ikke er midt i blinken, det er høyt tempo i inn-ut-bunken for bøker.

25 april, 2009 12:47  
Blogger fr.martinsen sa ...

Der fant jeg det jeg hadde lest om et magasin om e-bok og litteratur:

"Årets første nummer av Vagant skuer inn i litteraturens fremtid, med stoff om elektronisk litteratur, digital poesi og internetts litterære
muligheter."

Det kom i uka som var. Jeg pleier ikke lese Vagant, jeg må nok gi det en sjanse.

Dessuten ny nettsatsing fra Vagant

26 april, 2009 11:02  
Anonymous Anonym sa ...

Men er det ikke en fare for å miste litt flyten. Både for forfatteren og leseren? Ja for leseren er det vel greit, hvis det går an å skjule alt annet enn den vanlige teksten, men for forfatteren. Hvis de skal bruke tid på flette inn diverse lenker, kan det ikke gå ut over andre kvaliteter ved boka?

(Jeg kommenterte for noen dager siden på den posten du hadde om mangelen på kjønnsnøytralt pronomen, jeg foreslo å bruke flertall i stedet, som på engelsk, dvs, jeg foreslo det ikke, men jeg nevnte muligheten. Prøvde å demonstrere hvordan nå, i siste setning i forrige avsnitt, synes du det funka? Eller ser det bare ut som vanlig flertall, liksom?).

26 april, 2009 16:54  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei igjen, anonym. Det er forresten mye hyggeligere om du har et fornavn, noen forbokstaver eller et annet nick du kan kjennes ved. Det er jo flere anonym i verden.

Flyten nei, den er jeg ikke redd for. Forfatteren kan jo flette inn lenker etterpå, mens de (nei, det funker ikke syns jeg, jeg har brukt entall foran) skriver om for 20. gang.

Eller, jeg tror også man kan få lenkeideer i flyten så og si. Skrible ned lenkeide og gå videre med neste setning. Min erfaring med skriveflyt er at den begrenser seg til max et langt avsnitt, en side. Og så er det pirking å gjøre. Og i en sånn flyt kan jeg like gjerne lage et stikkord eller to til hva som skal skrives litt seinere, for ikke å glemme tanken.

26 april, 2009 18:00  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er vel fint, at jeg inspirerte Virrvarr i e-bokretning, hun har lagd ei bok og alt!

Fr. Martinsen har fått meg til å glede meg hemningsløst til e-bokrevolusjonen. Jeg skal skrive ebøker, uten tvil!

26 april, 2009 18:02  
Blogger Titta sa ...

Lenkearbeidet trenger jo ikke forfatterne nøsvendigvis gjøre selv, engang - forlagene kan knytte til seg kompetente personer som i samråd med forfatterne kan gjøre research og kvalitetsvurdering av det som finnes på nett, eller produsere tekster der de mangler.

26 april, 2009 19:01  
Anonymous ib sa ...

ja, beklager uhyggeligheten. hadde egentlig bare tenkt å ta en hit-and-run-kommentar på den posten om pronomen, men sånn ble det ikke.

fin blogg du har her. jeg er fast leser.

det funker vel ikke helt nei. men hin, det funker ikke i det heletatt, det er jo et annet pronomen, som betyr nesten det motsatte.

jeg har et litt for romantisk syn på det å skrive bøker, antakelig, som er redd for flyten.

26 april, 2009 22:29  
Anonymous Villbåstingen sa ...

Det sørgelige er at de første e-bøkene antageligvis ikke kommer til å bli laget med innspill fra de som leser, men fra de som skal selge.....

Syns det er greit med bøker man kan bla i jeg, de lukter bedre også:)

26 april, 2009 22:57  
Blogger fr.martinsen sa ...

Lukter det noe særlig av bøker. Gjør det egentlig det? Villblåstingen er ikke den eneste som nevner boklukt som en koselig ting. Ah, den delige lukta av bøker, nei, har aldri tenkt det. Kan det være lukta av støv i et rom fylt med bøker dere mener? Lukta av nystensilerte ark?

Vel, Villblåstingen. Jeg syns aldri det tjener til noe å se så ensidig og negativt på tingene, forlagene er ikke en materie, de driver med penger, men det er ikke det eneste de tenker på.

Og så håper jeg det er forfatteren som driver dette frem, ikke leser eller den som skal selge.

Hei igjen ib, og takk. Hva vet nå jeg forresten om andres flyt, jeg merker meg dem som skriver om igjen og om igjen og som er glad hvis de har produsert 3 sider i løpet av en dag, kanskje fordi jeg identifiserer meg med dem. Men det fins jo predigitale forfattere som skriver (skrev kanskje mest) alt i en strøm og nesten ikke endra. Nå husker jeg ikke eksempler på noen av delene i farta.

27 april, 2009 08:01  
Blogger Windingstad sa ...

I dag leste jeg i ei 95 år gammal bok. Sto i hylla på UB, men jeg turte ikke låne den med meg hjem. Helt strøken, og hadde ikke samvittighet til å la den få gjennomgå i skoleveska mi. Den boka lukta. Så mye, faktisk, at jeg måtte vaske hendene etterpå.

Men til saken. Jeg synes virkelig du er inne på noe. Tenk deg linker til tidsriktige malerier fra høytorget i St.Petersburg i Forbrytelse og Straff. Eller 50-tallsbilder fra Oslogatene i Beatles. Det kunne vært en veldig morsom funksjon, det.

Og til sist angående journalisten.no: Har prøvd å registrere meg der flere ganger, men får aldri tilsendt passord på sms.

04 mai, 2009 21:45  
Blogger fr.martinsen sa ...

Å, ja jeg vet, jeg har drit dårlig samvittighet selv for at jeg ikke var til stede i Journalistens kommentarfeltet, stikk i strid med prinsippene mine.

Men altså, de må ikke gjøre det så tungvint for folk, hva er de redd for. Det hører jo ingen steds hjemme at det er mer samtale her enn på Journalistens egen side.

Du kunne lagt boka i et kjøkkenhåndkle ser jeg for meg, skjønner at den ikke kunne riste rundt i veska sammen med harde notatbokhjørner.

Så gode eksempler du nevner,
og så merkelig at noen av de ebokkyndige ikke får til å fantasere om det.

En venn sa til meg en dag, tenk når du har kjøpt en helt ny ebok og så er du midt i lesingen av den og så kan du søke opp de andre som også leser den akkurat nå og være med i samtale med dem, tenk på det..

04 mai, 2009 21:58  
Blogger Maren sa ...

Har du sjekket ut Eiriks forfatterblogg i dag?

05 mai, 2009 09:04  
Blogger fr.martinsen sa ...

Den hadde jeg oversett, takk.

Dette f.eks var interessant:
"I dette landskapet ser Johnson for seg at det vil sprette opp “booklogs”, en bloggkategori som hovedsaklig befatter seg med ebøker og som henviser til dem ved å peke direkte til sider eller avsnitt. Han tror det vil føre til at vi får en helt ny type samtaler på nettet, basert på sitater fra bøker. Som følge av dette vil Google begynne å indeksere og rangere individuelle boksider, basert på antall pekere til sidene. Det i sin tur vil skape en situasjon der det ikke er hele boka samlet som får fokus, men de interessante delene av bøkene."

05 mai, 2009 21:21  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start