Lilacs for pubic hair

Fersk kommentar på den gamle posten Christopher Plummer og meg fikk orden på historien om Julie Andrews and the lilacs.

Jeg trodde Julie Andrews var født et sted mellom alpene i Østerrike og gatene til Mary Poppins, men hun satt i alle fall lenge fast i verdens mest jomfrunalske bilde.


Men bokser vi putter hverandre i kan være for trange og Julie Andrews hadde mer å by på enn tegn på kyskhet da Blake Edwards kom med sin replikk i et middagsselskap, som svar på spekulasjoner om hvorfor hun fikk Oscar: Hun har syrinblomster for pubic hairs
(de siste 45 sekundene av filmbiten.) Historien fortsetter på begynnelsen av denne filmbiten for dagen etter intervjuet sto på trykk sendte Julie Andrews ham en bukett lilacs.

Det var sprekt og Blake Edwards ble flau og ringte for takke for blomstene og de er fortsatt gift.









En til sak jeg lærte i samme kommentarfelt:
"Richard Burton, uttalte under deres suksess "Camelot" på Broadway: Miss Andrews is one of the few leading ladies I have never slept with", hvilket fikk Miss Andrews til å replisere:
How dare he say such an awful thing about me?!"

Insistering på å type-caste kvinner i en pikeboks stimulerer trass-trangen i meg til å blogge feminist-surt i dag også. Mer, mer, det er i barnslig protest mot glad-kristen-feminismen jeg syns jeg ser rundt meg til hverdags: Disse unge pene som ikke likner i det hele tatt på 70-tallsfeministene, de som er helt anderledes. (Helt anderledes)

Det skal ikke stå på meg

Feminist-surhet er det som trengs i samfunnet vårt.


Det vil vel strengt tatt si at surblogging er det som trengs i hodet mitt for jeg må alltid protestere i hjørnet mitt og overse at Marie Simonsen og Hanne Eggen Røislien sitter i nyhetene og forklarer oss hvordan verden henger sammen. Det er fint.

Men jeg vil likevel være sur

Jeg kom til å tenke på Frank Zappas gamle kategorier mellom a girl, a lady and a woman. Han varierte beskrivelsene av disse, men det som alltid var klart var at man ville være a woman. En kvinne er voksen og hun har sex. (eller ikke forsåvidt)
En pike har ikke det, en dame går til pynt og er prippen.

Sånn omtrent

De fleste av oss er ikke i dame-kategorien,
vi kniper ikke rompeballene sammen mens vi er en annens smykke. Vi er blitt kvinner etterhvert.
Vi ligger i sengen uten å gjemme oss under dynen.



Da ungen min var 13 og lurte på om hun skulle bruke lebestift kjørte jeg hard-core realitetsorientering på henne og fortalte at lebestift hermer fokus på kjønnslepper. Neida jeg sa ikke det, men jeg fortalte at det ga signaler om at man er klar for å pule.

Vil du si det?

Er det det du vil fortelle? sa jeg, og var kanskje vel streng men det er jo sant da. Jeg forsøkte å lære henne at hun kan gjøre det meste hun vil for meg bare hun vet hva hun gjør.



Jeg ble besatt av min egen idé om å lage meg nettbutikk og tjene penger. Jeg tenker nå at jeg kan lage lebestifter sånn som den som står oppstilt i bakgrunnen der. For at vi ikke skal glemme puleaspektet ved lebestiften og forsåvidt også tenke på fargene på leppene og Zappa, rosa, rødt, brunt, det er ulikt.

Men i alle fall

Jeg pleier å smile av bilder i ukeblad med små popstjerner som har blankt sengeteppe og masse bamser i senga selv om de er voksne. Hva vil de si? At de er småpiker?

Så pirrende

Foreldrene mine rydder i livet sitt for tiden, og dermed også i mitt. Jeg er blitt så gammel at jeg må ta ansvar for mine egne minner. Det er Marie som kom fra Amerika da jeg fortsatt bodde i Tromsø og må ha vært omtrent 6. Hun var veldig veldig pen men knapt til å leke med. Det var Anne-dukken som de fleste på min alder har hatt, som jeg husker at jeg dyttet frø inn i munnen på, for å mate henne. Og det var Jenny, elsket og behandlet for sår i pannen med tannkrem, myk og god, oppkalt etter mormor som sydde klær til henne.