Nyttårsaften med Patti Smith

Det er en Patti-Smith-tradisjon å spille i New York på Bowery Ballroom på nyttårsaften. Og den 30. desember, for da har hun bursdag. Hun har gjort det siden 1998. Og noen ganger føyer hun den 29. desember på lista.

- I like working those dates, because the 30th is my birthday, and it's nice to work on one's birthday, and working on New Year's Eve gives one a chance to give some last words, just thoughts about the year, and to project some goals and optimism for the year to come, sa Patti Smith til Star-Ledger i går.

Jeg ville gjerne vært der

Det kommer overraskelser på disse konsertene, R.E.M.'s Michael Stipe kom som uannonsert gjest, og hun har gjort cover på Christina Aguilera's Beautiful. Begge konsertene er utsolgt, men kveldens går direkte på Sirius satellite radio's Disorder (24) channel.

To fine bilder
Andre planlagte konserter

Barna og Tom Verlaine er med

I går varmet Mumu Worthy opp før konserten, og i det bandet spiller datteren Jesse (18) keyboards. Patti Smith sa til lokalavisen (fra Jersey der hun vokste opp) at sønnen Jackson (23) antakelig blir med litt på gitar nyttårsaften. Gitarist Tom Verlaine skal være med på begge konsertene.

Den gamle punkpoeten

Sommeren 2004 var Patti Smith i Oslo og til min overraskelse var den fortsatt masse futt igjen i henne, hun hadde en energifylt konsert, så bra at jeg dro til London på Meltdown i sommer. En av konsertene hun gjorde da var å spille gjennom Horses fra begynnelse til slutt (bortsett fra en hun glemte og måtte legge på til slutt). Hun hadde forsterket bandet sitt med Tom Verlaine og Red Hot Chili Peppers bassist Flea. Hun har tatt med noe fra denne konserten på nyutgivelsen av Horses, jeg har ikke hørt den ennå. Hun gjorde to liknende konserter på Brooklyn Academy og Music i høst.
Patti Smiths Meltdown, jeg skrev mest om Antony and the Johnsons

Siden Flea var med, kunne Tony Shanahan som vanligvis spiller bass i Patti Smiths band spille pianodelen slik Richard Sohl (død i 1990) gjorde på den originale Horses.

- That was really great. I got to hear the songs with a grand piano again, like they were written. I feel very connected with all of this work. I don't feel nostalgic about it. It's very present to me.

Patti Smith arbeider med cover-cd

- I've been thinking a lot about that. It will be no haphazard(tilfeldig) experience. I'll be working on it with the same vigor and the same contemplation as I would if I wrote each song myself.

Hun holder på å velge ut sanger nå, blant Jimi Hendrix, the Byrds, Bob Dylan, Darlene Love, Tracy Nelson, Tim Buckley, the Animals.

Da hun spilte på Rockefeller kunne hun punka de fleste av scenen. Jeg ble veldig forbauset, jeg hadde ventet meg en slappere og mettere dame. Jeg sto og håpet hun ville spille Piss Factory, som er min favoritt, men hun gjorde ikke det. Og jeg torte ikke rope om den, eller jeg ville egentlig ikke. Det sto en haug folk og maste på Gloria, og hun tok den til slutt. Men hva tror folk, at hun ikke har en plan for hva hun har lyst til å spille? Det er litt frekt, hvertfall masete.

Og som hun sa i London til en roper: Nothing you say is going to impress me.

Her ser du Patti Smith med det samme gulvteppet som hun drev og spytta på på Rockefeller. Det var både tøfft og ekkelt på samme tid. Jeg klarte ikke å la være å tenke på at noen måtte forholde seg til det slimet etterpå, men så er jeg husmor da, ikke musikkanmelder. Det er egentlig en mangel ved musikkanmeldelser syns jeg.

Annen kultur jeg har anbefalt
Og hva jeg syns om husarbeide

Trangføring og jul

I Klassekampen her om dagen sammenliknet Thea Stabell jula med et begrep fra komposisjonens verden.

Trangføring, det er når et musikkstykke øker i intensitet, tonene pressses sammen og det tetner seg til og så kommer man ut av denne trangføringen og inn i et roligere parti som nettopp er et resultat av dette trykket.

- Julen er fryktelig mye. Det er ensomhet, stress, følelsen av udugelighet, skuffelse, veldig mange praktiske ting, vaske golv, pynte tre og alt det der. Mange ganger tenker jeg. Herregud kunne vi ikke bare slippe jula. Likevel har den en slags egenverdi. Nettopp fordi den munner ut i et glimt av ro, fred, forsoning eller håp. I hvertfall et øyeblikk eller to. Jeg tror alt som er verdt noen ting har det der presset.

Det går an å ha i bakhodet når det nå er nyttår snart og det passer å sitte foran peisen og tenke på tiden. Eller stå foran isen å tenke på tiden.

Jeg gikk tidlig på morran i Gamla Stan, eller halv åtte da, men siden butikkene ikke åpner før 10 var det ikke et menneske å se. Og så gikk jeg på denne isklompen. Den bare lå der i gata, sikkert lempet ut kvelden før.

Et nådig blikk

Noen må kjempe om oppmerksomhet og roper "se på meg!" og noen får ikke den oppmerksomheten de har lyst på og da kan de bli arrogante. Noen er hyggelige og greie uansett, og noen har et nådig blikk. Hvordan fikk de det?

De fikk all den oppmerksomheten de ønsket seg. Og de la merke til det, så det var ingen grunn til å si "se på meg" mer. For alle så jo på dem. De hadde falt i gryta, og da de kom opp hadde de det nådige blikket.

De kan underkommunisere verdigheten sin, for den er jo der.

Arrogansen er pakket inn

De nådige snakker vennlig med nykommere, de ser vennlig på dem, smiler vennlig. Det kan ligge en godt skjult arroganse inne i denne vennligheten.

Hvis noen plager deg kan du ta på deg et falskt nådig blikk, og kaste det på dem så de krymper seg.

Dronning Margrete, Nora Brockstedt, Ingeborg Moræus Hansen og Sæmund Fiskvik

Noen få lar det gå så langt som kongelige og Nora Brockstedt. De sier hele tiden "jeg er så glad jeg fikk lov til å gjøre denne platen, samarbeide med denne kollegaen" eller som dronning Margrete her,

- En gang imellom, når far var litt klar, kunne han godt si noe som viste at han også visste det: Nå er det du som skal ta fatt! Det var fantastisk å få lov til å høre det fra ham.

Ingeborg Moræus Hansen legger f.eks ikke merke til hvor smart, morsom og flott hun er så hun har ikke noe nådig blikk på men glefser rundt seg og er uforskammet mot folk hun møter. Og Sæmund Fiskvik. Han har det minst nådige blikket i universum.

Og Hjorten

Er det sånn at Hjorten har et nådig blikk, eller er han bare genuint raus?

- Tenker vi sier velkommen enten du vil eller ikke jeg, jeg har jo "a rep to protect." Visstnok.

Fordi Hjorten har en posisjon i bloggefeltet kan han koste på seg å være raus og dette er jo ikke ment som kritikk nei.

Rart i hodet

For noen dager siden skrev jeg om likheten mellom rus og reise og i1277 skrev dette i kommentarfeltet:

"Jeg tror det er første gang jeg har sett en referanse til "se ut av bussvinduet og late som man ser det for første gang"-fenomenet, betryggende at også andre opplever dette i blant. For en stakket stund ser alt så annerledes ut."

Jeg gikk og tenkte på hva jeg skulle svare, og merket at jeg var litt rørt, jeg syns jeg har fått så hyggelige og innsiktsfulle kommentarer siden jeg begynte å blogge for litt siden, jeg hadde ventet meg noe annet.

Og i1277 har også rart i hodet!

Jeg syns vi vet for lite om hva folk har i hodet. Vi vet at folk har kjærlighet i hodet, eller at de er bitre pga. arven, men hvem vet egentlig hva slags småting som ellers surrer i hodene, og derfor ble jeg glad fordi i1277 også har rart i hodet sitt. For den saks skyld kan det tenkes at busstankene er absolutt vanlige og banale, hvorfor skulle de ikke være det når kjærlighet er det, det er jo hvertfall rart i hodet.

Som crawls

I hodet mitt kommer det flash, det er en kort tanke, som seiler over tankesynsfeltet, som sånn crawl-tekst under tv-bildet om at nyhetene kommer etterpå, bare stafetten får gått i mål.

Så jeg og i1277 har et fellesskap

Og seinere når jeg sitter på bussen og forsøker å holde fast ved ideen om at jeg ser verden med et ferskt blikk så kommer nok i1277 til å flashe gjennom tankesynsfeltet mitt: i1277 har også rart i hodet.

Og jeg og Klaus Hagerup har et fellesskap

Jeg leste i et intervju med Klaus Hagerup at han gjerne ringer til kontofonen sin, dette var før da, flere ganger om dagen, bare for å høre på den. Selv om han visste at ingenting skulle skje på kontoen. Men i tilfelle, bare for å høre likevel. Jeg også. Jeg er veldig glad i å åpne nettbanken og sitte og se på kontoene mine og tallene de har, og mens jeg gjør det, da kommer gjerne Klaus Hagerup flytende forbi et lite sekund.

Så jeg og Margit Sandemo får snart noe felles

Margit Sandemo sa i et intervju nå nettopp at det å bli gammel er at det glir tanker gjennom hodet som hun merker men ikke klarer å stoppe, sånn at hun får fokusert dem. Det høres ikke bra ut, og plutselig en dag er det Margit Sandemo og jeg som har noe felles.

(En slags tv-trailer, en crawl, et pre-view)

Etterpå, i jula kanskje tenkte jeg at jeg skulle skrive om Smoke/Blueintheface-flash jeg hadde i Brooklyn i høst, det ufattelig sammentreffelige som skjedde da jeg traff Laurie Anderson og om det er sånn at Hjorten har fått et nådig blikk.

Snart er det jul

Det skal bli deilig. Jeg skal se på Karl Bertil Jönssons Julafton på tv og ligge lenge i senga og lage deilig mat. Hemmelig beskjed til verden, akkurat nå er jeg litt sliten.
Tror jeg går og hviler.

Å gi bort bøker.

I går skrev jeg om å kvitte seg med bøker og Saccarina skrev dette:

- Du KASTET vel ikke bøkene?? Neste gang du skal kvitte deg med bøker, selg dem, gi dem bort eller gå til bookcrossing for å finne ut hvordan du kan bli kvitt dem og få litt underholdning og spenning med på kjøpet.

Og i dag sendte faktisk foreningen !les ut en pressemelding om å bruke et liknende tilbud på reiser.

De kaller det Bokrittet og poenget her er at folk tar med seg en bok på reise, leser den og legger den fra seg. Så kan andre plukke den med seg og ta den med til neste sted.

For å stimulere til dette la !les ut 70 bøker i dag på Oslo S og på trikken.

På foreningenles.bokrittet skal du kunne følge bøkene rundt i verden, på en norsk side.

Liste over bøkene de la ut

I min egen private verden tok jeg med en bok av Erica Jong Serenissima til Venezia og la den igjen der. Det var en bok jeg egentlig ikke likte. Men hvis den skulle ha noen nytte og gjøre noen glade måtte det vel være hvis en norsk kvinne kom inn i et lite hotell i Venezia og fant en norsk bok der? Jeg ville blitt glad.

Og det er det jeg snart skal gjøre med den siste John Irving-boka, som jeg tror jeg ikke liker. Bort skal den.
foreningenles.bokrittet

Jo flere bøker, desto bedre hjem

For et par år siden måtte jeg redusere antall bok-meter.

Jeg skulle flytte, til et mye mindre sted

Det var mange følelser som måtte ristes i, og først måtte jeg kvitte meg med ideen om at det er om å gjøre å samle på bøker, som ekorn samler på nøtter.

Før dette hadde jeg bare kastet en bok, en bok jeg syntes var så dårlig at jeg ikke ville se den i hylla: Vetle Lid Larsens "2".

Mens bøker med permer nærmest har vært ansett som hard valuta i mitt hjem, har jo hefter, magasiner, for ikke å snakke om aviser gått rett i papirsøpla. Hvorfor denne ekstreme forskjellen? Etter litt følelses-risting gikk fornuften med på at også bøker kunne kastes. Noen kunne gis bort til loppemarked.

Men jeg beholdt de fra farfar

Først kvittet jeg meg med bøker som det var absurd å beholde, som bøker jeg ikke likte, eller bøker som min far hadde arvet av sin tante f.eks. Det gjorde bare litt vondt i hjertet.

De bøkene som skulle gjøre meg sinnsykt kloke

Så gikk en haug med bøker jeg måtte erkjenne at selv om jeg hadde en intensjon om å lese dem så er livet kort og det er på tide å la dem gå, enkelte bøker kommer til å stå ulest. Jeg har latt det være noen igjen, til å bryne seg på. Men et par meter fikk jeg kvittet meg med.

Vekk med gamle helter, bare litt nostalgi tilbake

Så var det en haug med bøker som var viktige en gang, men jeg kommer aldri til å lese dem igjen, de måtte gå. Det betyr ikke at det ikke er historie igjen i bokhylla mi, neida Svøm med Shane Gould f.eks står fortsatt igjen. Men et par meter fikk jeg kvittet meg med.

Jeg lagde store hull i samlingene

Jeg gikk gjennom samlinger, Fay Weldon, min falmede gamle helt, vekk med alle bortsett fra Praxis. Og med Praxis i hylla kommer jeg til å huske både Fay Weldon og hvor jeg lå da jeg leste bøkene hennes. Samme med Sigrid Undset.

Fornuften måtte gi tapt ett sted

Bøkene som ungen min har hatt, nei de gikk det ikke an å bli kvitt, her kommer ikke fornuften til hvor mye den roper.

Andre ting jeg har skrevet om husarbeide

Puling og domino

Et skamløst frieri til Pulevenner

Når man sover på hotell hører man noen ganger andre folks pulelyder gjennom tynne vegger. Det kan man bli inspirert av. Tenk hvis orgasmene kom som dominobrikker, fra rom til rom, fra etage til etage?

God jul pulevenner.

Om å skille puling og vasking

Likheten mellom rus og reise

Jasså er det sånn vegskiltene ser ut her

En av de bra tingene med å reise er at verden rundt blir så tydelig. Ting som sklir forbi hjemme trer frem på en annen måte når jeg er i utlandet. Javel, her har de trær midt i vegen? Så mange melketyper de har her. Det kan være små nyanser som er forskjellig fra hjemme. Men fordi det ER en forskjell ser jeg hver enkelt ting så tydelig.

Ting som ser ut som hjemme blir mer tydelige, glasset på hotellrommet. Det er en god følelse, for jeg liker at gjenstandene rundt meg har betydning.

Det hjelper med rus

Av og til når jeg er hjemme tvinger jeg meg i reisemodus, jeg ser ut av bussvinduet som om jeg kjørte ruta for første gang. Jeg prøver å se på det alminnelige hjemme som om jeg var i utlandet. Men det er vanskelig å holde fokus. Det hjelper å være litt brisen. Midt i øl nr 2. kommer den deilige rusen som gjør at jeg er helt til stede. Vi kan godt si inderlig

Å gi tingene rus-skygge

Jeg tar med meg ting hjem slik at de skal få mer betydning. Jeg vil ikke overse tannkremen jeg pusser med hver dag. Derfor kjøper jeg tannkremen på reise. Når tannkremen jeg pusser med heter Parodontax mit Fluorid er den vanskeligere å overse. Eller hvis ungen min har kjøpt koppen jeg drikker av fordi hun vet at jeg liker blomsterknopper. Eller hvis Rakel har kjøpt duken jeg har på et marked i Sudan, eller tante Borghild har heklet de litt stygge gryteklutene. Da er det med meg når blikket mitt feier over de tingene. Jeg har kastet de bøkene som var likegyldige for meg.

Men man kan gå bananas også

Man kan passe seg litt for å ilegge ting i utlandet for stor betydning. Hvis man holder på å kjøpe en kopp på et marked i Berlin kan man godt stille kontrollspørsmålet,

- Ville jeg likt denne like godt hvis jeg så den på et loppemarked på Alnabru? På den annen side, hvis man lar seg lure ordentlig, slik at ikke Berlinsusen går av koppen som en annen sommerforelskelse så gjør det jo ikke noe. Da blir koppen til Berlinkoppen og den har sus over seg for alltid. Ja, ja, den fader kanskje litt.

Litt sånn er det

"Nettopp fordi de er fotografert er de fleste fotograferte motiver berørt av en viss patos. En stygg eller grotesk gjenstand kan være gripende fordi fotografens oppmerksomhet har gitt den en egen verdighet."
Susan Sontag "Om fotografi"

Hvem får hvem?

Hun var den peneste jenta i klassen, smart var hun også. Men hun investerte hele sin kapital i sex og giftet seg med spissen på A-laget. Nå sitter hun i kassa på postkontoret.

Hvem får hvem i sport?

Fotballgutter (og rockestjerner) får de pene jentene. De pene jentene syns de har oppnådd så mye ved giftemålet at de får 4 unger og bruker resten av tiden på å legge basilikum oppå mozarellaost. De jentene konkurrerer ikke i sin egen sport heller, de holder på med aerobic, eller MRL som man kaller denslags nåfortiden.

Når prinsessene på Skjetten våkner opp ti år senere legger de merke til at spissen ikke kom med på landslaget, han er på old-boys, han ble snekker, og de kom seg aldri til Liege, de ble på Skjetten.

Mange vil mene at det å ha noe felles er et godt utgangspunkt for å bli kjærester.

Seksuelt sett er skiskyting den beste sporten.

Mens alpintmenneskene har ulike verdenscuper slik at gutta er i USA mens jentene er i Østerrike har skiskyting koselige treningssamlinger sammen og de sees i Lahti rett som det er.

Vi kjenner alle lille Emma

Dette syns gjennom massevis av par som Ole Einar Bjørndalen og Nathalie Santer, Liv Grete og Raphael såklart, Frode Andresen og Gunn Margit Andreassen, Egil Gjelland og Ann-Elen Skjelbreid og sistepar ut Stian Eckhoff og Anne Ingstadbjørg.

Fotballguttenes jenter er altså pene, de spiller ikke fotball. Jeg kan tenke meg at det kunne vært morsommere for kapteinen på A-laget å ha en jente med egne leggskinn som de kunne snakke soneforsvar med, men de valgte de jentene som sto og fniste på langsida.

Det gjorde ishockeygutta også, de jentene spiller heller ikke hockey, de hang ved vantet, men de jentene er det tak i, det er jenter som tåler å ha både lue og boblejakke på.

Oppsummering

Skal du ha noen til å arbeide i åkeren ville jeg satset på ei hockeyjente, er du homo ikke begynn med en sport der Rekdal er med, er du på jakt etter kjæreste begynn med skiskyting. Ulempen er at det er helvetes mye arbeid før du kommer deg på samling til Lahti.

Andre rare ting i sport

Intervju med Antony på Lydverket onsdag

I Lydverket i morgen blir det bl.a et intervju med Antony.

SISTE: For et sammentreff, Antony and the Johnsons er i Letterman i kveld, eller kanskje det er reprise fra for et par måneder siden. Flaks for meg i alle fall.
23.55 på Nrk2, 14. des.

Jeg skrev om Antony and the Johnsons da de var i Oslo

Trailer for programmet, som også inneholder Ane Brun, Amulet-Torgny og Fugees

Lydverket går på NRK 1 23.15 onsdag og å NRK 2 søndag 19.25.

Jonas Åkerlund

Jonas Åkerlund med utstilling i Stockholm frem til 26. mars.

Du kan være i Jonas Åkerlunds verden en stund hvis du går på utstillingen Jonas Åkerlund-experience på Dansmuseet. I den verdenen er det heftige skifter, raske klipp, farger, det er gjerne hardt og rått og action og det er ikke bare den pynta versjonen av verden som vises.

Jonas Åkerlund er kjent for musikkvideoer for Moby og Madonna, Iggy Pop og Smashing Pumpkins, Robbie Williams og Rammstein.

En liste over musikkvideoene hans

Han har laget reklamefilm for H&M, Diesel, IKEA og Adidas.

Han har laget dokumentarfilm for fjernsyn,
og har hatt regi på Cirkus Cirkörs forestilling Super Cirkör.

Her har jeg skrevet om den siste forestillingen til Cirkus Cirkör

Til Dagens Nyheter sier Jonas Åkerlund dette om hvorfor utstillingen hans er bra,

- Den är jävligt underhållande. Museum kan ju kännas som världens tråkigaste grej, och man blir glad bara det står en tv någonstans. Min utställning är prisvärd och jämförbar med en bra biokväll.

Wiki på Jonas Åkerlund

Han har laget kinofilmen Spun som ble sett av 5.708 svensker, og jeg ble vel talt med dem, for jeg så den på Subörb-festivalen til Cirkus Cirkôr.
Den ble slaktet og kom ikke til Norge,
bare på filmfestival
Jeg likte den godt, den ga et innblikk i en ubehagelig verden.

En av hovedrollene hadde Mickey Rourke, i en dårlig periode av sitt eget liv kan man tro.

Han har lagd ny Madonnadokumentar

Dette skrev Håkon Moslet i Dagbladet (1998) om Jonas Åkerlund

Annen kultur jeg har anbefalt

Cirkus Cirkörs Havfruen

Nysirkusforestillingen Havfruen, basert på HC Andersens fortelling går i Cirkus Cirkörs versjon i Stockholm frem til 22. januar.

Nysirkus

Nysirkus får du hvis du tar bort dyrene fra sirkus, og klær med paljetter, og putter på teater og rock og action. Sånn nogenlunde.
Det kan jo være litt ulike hva man putter på av andre kunstuttrykk,
jeg liker det røffe fremfor det poetiske.

Selv sier de dette om stilen sin

Cirkus Cirkörs typiska stil, där uppkäftigheten, humorn, anarkin, värmen och den nära kontakten med publiken är central.

Ikke så mye rocka action dessverre

For de som har fulgt med Cirkus Cirkör, denne forestillingen er ikke så actionpreget, variert og rik på påfunn som Bensin, Trix og Romeo och Julia var. Denne er mer forsiktig og langsom, poetisk tenker jeg folk ville kalle den.

Sånn som denne linescenen til Molly Saudek, hun går på linen, tar et sidesteg til en skulder, og her går hun på prinsens føtter, mens han går på hender. Noen oppfinnsomme perioder var det. Og denne var nydelig.

Turneplan Jeg skulle tro at det kommer flere datoer til, de store produksjonene til Cirkus Cirkör spiller gjerne i to år, og denne har ennå ikke vært utenfor Skandinavia.

Havfruen spilles i Dansens Hus i Stockholm

Skal du se den anbefaler jeg de datoene som Melinda Kinnaman og Siri Hamari spiller. De var i den opprinnelige besetningen, og er veldig gode. Siri Hamari spilte i Trix, Melinda Kinnaman Julia i Romeo och Julia, og faktisk var hun jenta som ville snøre inn puppene sine i Mitt liv som hund. For lenge siden. På den annen side, da mister du Molly Saudek..

Ensemble Havfruen:
Havfruen - Sandra Medina
(Melinda Kinnaman den 3-4, 10-11 och 17-18 januari)
Prinsen - Dag Andersson
Prinsessan - Molly Saudek
(Siri Hamari den 3-4, 15 och 17-18 januari)
Sjöhäxan - Anna Lagerkvist
(Siri Hamari den 3-4, 15 och 17-18 januari)

Annen kultur jeg har anbefalt

Forskjellen på modeller og sirkusartister

Mens nysirkusartister gjør sine nummer og ber om applaus, smiler så bredt til publikum at vi tror at de koser seg, mens de hopper opp og ned av glede foran oss så ser motemodeller ut som de ikke har lyst å være på noe scene.

Hadde de enda gått med en trompete mine og energi, men de ser bare slappe og sure ut. De kunne sett sinte ut, farlige ut, men de ser ut som de kjeder seg, de er ungdommene som er truet med på familiemiddag og nekter å skjule det.

Men flørt med meg da menneske

Se ut som cat-walken er ditt sted, se ut som du har lyst til å vise frem klærne. Jeg var på motevisning i Lørenhallen i går. Det var et proft arrangement, med kjente designere som Arne og Carlos, Kristian Aadnevik, Ida Gullhav og Ove Harder Finseth.

Bilder fra Kristian Aadnevik på London Fashion Week

Mens Arne og Carlos var på moteuken i Paris

Men hvorfor har ikke modellene skrubbet seg?

Jeg vil ha glamour på motevisning, og selvsagt se på nydesignede klær, men hvorfor har modellene røde nupper på blåhvite bakarmer? Det kan være tøfft å se på folk som går med voldsomme sko med høye hæler, men da må de kunne gå i dem, og det må ikke komme en rød lilletå ut ved en reim, eller stikke ut ru hud på røde hæler. Legger med sår og blåflekker. Det er lenge siden heroin var chic, og det er forskjell på heroin chic og det å faktisk se narkoman ut.

Er blogging hype? Gi dere da

Det er da lenge siden det var moderne å se ut som man kjedet seg? Lenge siden vi skulle si at det ikke er noe kult lenger med Serena Manesh nå som de andre også liker dem. Ironien har dempet seg og vi er blitt autentiske og inderlige for lenge siden.

En stor husarbeidsklomp

I desember gjør noen av oss husarbeide vi ellers ikke pleier å gjøre, vi vasker i klesskap, vi pusser sølvtøy, vi vasker oppå kjøkkenskapet der det er fett, vi rydder i plastbokser og kaster noen, vi vasker oppå lista over døra, vi vasker døra for fingermerker.

Vi har spart det opp

Poenget med å klompe sammen sjeldent husarbeide til begynnelsen av advent er at vi ikke tenker på det resten av året.

Jeg mener jo at vi må vaske mindre vanligvis

Man kan se det som ei onn, som våronna hos bonden. Før gjorde bøndene alt på onne-måten. Arbeidet i åkeren selvsagt, men også klesvask og flatbrødbaking ble lagt til spesielle perioder. Nå for tiden tenker vi på alt på en gang, men kvinner mer enn menn.

Atle Antonsens husmortips bl.a

De oppgavene kvinnene tar seg av er lite onnepregede, vi rydder og det blir aldri ryddig, mens mannen maler huset og blir ferdig med det.

Tidsnytteundersøkelser har vist at mens forskjellen ikke er så stor på hvor mye menn og kvinner er sammen med barna sine der det er hovedaktiviteten, så er kvinner mye mer sammen med barna mens de samtidig gjør noe annet.

Tilbake til onna

Vi skryter gjerne av at vi har så mange tanker i hodet på en gang, men se på mannen som han bare klarer å tenke på fotballkamp mens han ser på den.
Tja, heldige han. Han konsenterer seg vel.
Vi piler som spissmus fra kjøkkenbenk til tørketrommel mens det vi egentlig holdt på med var å se på gullrekka.

Ikke syng om meg dere

Særlig i førjulstider er det viktig

Et tidsbesparende klessystem

Endel menn har lagt merke til at kvinner gjør mye unødvendig husarbeide, og dere har rett. Vi klarer ikke å slappe av uten å ha gjort rent først. Dette er noe vi kan vennes av med. Ta oss med det gode hvis dere får det til.

Er duk fint?

Noe av det vi arbeider med gjør at det ser fint ut i huset. Det ligger ikke rot rundt om kring, det er duk på bordet og sånt. Selv om duk er noe som godt kan diskuteres, er det fint?

Et påkledningsrom

Noe er helt unødvendig. Jeg ble inspirert av hjemme-hos-reportasjen hos Atle Antonsen i Tre brødre som ikke er brødre. Der så vi at de hadde en balje til tørt tøy under tørketrommelen og så sto familien på vaskerommet og kledde på seg.

Hvorfor brette sammen sokker egentlig?

Jeg kan tenke meg at det ble liggende i baljen på vei til klesskap oppe i etasjene, men det er det ingen grunn til. Man kan se for seg systemet utviklet med hyller på vaskerommet der man legger sammen klærne hvis man liker dem ukrøllete, og så kan sokker og underbukser bare bli liggende i baljen.

Koselig med Donald

Og så kan man ha det varmt og deilig på vaskerommet og alle kler på seg der, en hyggestund for familien. Og dusjen, den kan være ved siden av. I skapene på soverommene blir det ledig plass der vi kan ha Donaldblader.


Jeg liker vaskerelaterte temaer, kommer til å skrive mer om det.

Om å skille vasking og puling

Rot er ikke så farlig

I serien om å vaske og særlig å ikke vaske

Om kosing blant katter f.eks

Se jeg hadde sterk mening i Dagbladet fredag

Jeg tror jeg skal utvide cd-samlinga mi...

Men alt det er så lenge siden

Martha Wainwright har konsert på Rockefeller söndag. Jeg så Dagbladet skrev om henne fredag, og om broren hennes Rufus Wainwright, og de nevnte såvidt mora, Kate Mc Garrigle, uten å si fra om hva hun er kjent for hos oss som har levd en stund og samtidig var kjent med feministisk visesang.

Wiki på Martha

Mamma og tante Mc Garrigle og Marie Bergman

Söstrene Kate og Anna Mc Garrigle er kanadiske og hadde i sin tid hit-en Complainte pour Ste Catherine, en sang Marie Bergman gjorde mer kjent her i Skandinavia som Ingen kommer undan politiken.

Søstrene McGarrigle er fortsatt aktive

Moderne matematikk og de sirklene

Men alt dette er så lenge siden. Det gjör meg vemodig å tenke på at det kanskje bare er meg i verden, i denne verdenen som både leser blogger på norsk og husker söstrene Mc Garrigle. Det minner meg om matematikken, jeg er så gammel at det het moderne matematikk det med mengder, husker dere de sirklene, som kunne gå inn i hverandre?

Jeg er det smale skraverte feltet nå

Alt er kanskje sirkler på skolen nå, men for meg var det en ny verden å tenke på at i en blokk var det en sirkel med de som hadde katter. Og så var det en sirkel med de som hadde hunder. Men så var det et skravert felt der begge sirklene möttes. Det var de som hadde både katter og hunder. Og det er der jeg er. Det skraverte feltet av de som blogger og som husker söstrene Mc Garrigle.

A McGarrigle Christmas

Hvis du er i det skraverte feltet av folk som leser blogger og husker søstrene McGarrigle, og samtidig er i Montreal eller New York i desember, ja da kan du være med på A McGarrigle Christmas with Kate and Anna McGarrigle, Rufus Wainwright, Martha Wainwright, Teddy Thompson, Lily Lanken and more.

Théâtre Outremont - Montreal
December 17 2005 at 8 p.m.

Carnegie Hall - New York City
December 21 2005 at 8 p.m.