Nyttårsaften med Patti Smith

Det er en Patti-Smith-tradisjon å spille i New York på Bowery Ballroom på nyttårsaften. Og den 30. desember, for da har hun bursdag. Hun har gjort det siden 1998. Og noen ganger føyer hun den 29. desember på lista.

- I like working those dates, because the 30th is my birthday, and it's nice to work on one's birthday, and working on New Year's Eve gives one a chance to give some last words, just thoughts about the year, and to project some goals and optimism for the year to come, sa Patti Smith til Star-Ledger i går.

Jeg ville gjerne vært der

Det kommer overraskelser på disse konsertene, R.E.M.'s Michael Stipe kom som uannonsert gjest, og hun har gjort cover på Christina Aguilera's Beautiful. Begge konsertene er utsolgt, men kveldens går direkte på Sirius satellite radio's Disorder (24) channel.

To fine bilder
Andre planlagte konserter

Barna og Tom Verlaine er med

I går varmet Mumu Worthy opp før konserten, og i det bandet spiller datteren Jesse (18) keyboards. Patti Smith sa til lokalavisen (fra Jersey der hun vokste opp) at sønnen Jackson (23) antakelig blir med litt på gitar nyttårsaften. Gitarist Tom Verlaine skal være med på begge konsertene.

Den gamle punkpoeten

Sommeren 2004 var Patti Smith i Oslo og til min overraskelse var den fortsatt masse futt igjen i henne, hun hadde en energifylt konsert, så bra at jeg dro til London på Meltdown i sommer. En av konsertene hun gjorde da var å spille gjennom Horses fra begynnelse til slutt (bortsett fra en hun glemte og måtte legge på til slutt). Hun hadde forsterket bandet sitt med Tom Verlaine og Red Hot Chili Peppers bassist Flea. Hun har tatt med noe fra denne konserten på nyutgivelsen av Horses, jeg har ikke hørt den ennå. Hun gjorde to liknende konserter på Brooklyn Academy og Music i høst.
Patti Smiths Meltdown, jeg skrev mest om Antony and the Johnsons

Siden Flea var med, kunne Tony Shanahan som vanligvis spiller bass i Patti Smiths band spille pianodelen slik Richard Sohl (død i 1990) gjorde på den originale Horses.

- That was really great. I got to hear the songs with a grand piano again, like they were written. I feel very connected with all of this work. I don't feel nostalgic about it. It's very present to me.

Patti Smith arbeider med cover-cd

- I've been thinking a lot about that. It will be no haphazard(tilfeldig) experience. I'll be working on it with the same vigor and the same contemplation as I would if I wrote each song myself.

Hun holder på å velge ut sanger nå, blant Jimi Hendrix, the Byrds, Bob Dylan, Darlene Love, Tracy Nelson, Tim Buckley, the Animals.

Da hun spilte på Rockefeller kunne hun punka de fleste av scenen. Jeg ble veldig forbauset, jeg hadde ventet meg en slappere og mettere dame. Jeg sto og håpet hun ville spille Piss Factory, som er min favoritt, men hun gjorde ikke det. Og jeg torte ikke rope om den, eller jeg ville egentlig ikke. Det sto en haug folk og maste på Gloria, og hun tok den til slutt. Men hva tror folk, at hun ikke har en plan for hva hun har lyst til å spille? Det er litt frekt, hvertfall masete.

Og som hun sa i London til en roper: Nothing you say is going to impress me.

Her ser du Patti Smith med det samme gulvteppet som hun drev og spytta på på Rockefeller. Det var både tøfft og ekkelt på samme tid. Jeg klarte ikke å la være å tenke på at noen måtte forholde seg til det slimet etterpå, men så er jeg husmor da, ikke musikkanmelder. Det er egentlig en mangel ved musikkanmeldelser syns jeg.

Annen kultur jeg har anbefalt
Og hva jeg syns om husarbeide