Rart i hodet

For noen dager siden skrev jeg om likheten mellom rus og reise og i1277 skrev dette i kommentarfeltet:

"Jeg tror det er første gang jeg har sett en referanse til "se ut av bussvinduet og late som man ser det for første gang"-fenomenet, betryggende at også andre opplever dette i blant. For en stakket stund ser alt så annerledes ut."

Jeg gikk og tenkte på hva jeg skulle svare, og merket at jeg var litt rørt, jeg syns jeg har fått så hyggelige og innsiktsfulle kommentarer siden jeg begynte å blogge for litt siden, jeg hadde ventet meg noe annet.

Og i1277 har også rart i hodet!

Jeg syns vi vet for lite om hva folk har i hodet. Vi vet at folk har kjærlighet i hodet, eller at de er bitre pga. arven, men hvem vet egentlig hva slags småting som ellers surrer i hodene, og derfor ble jeg glad fordi i1277 også har rart i hodet sitt. For den saks skyld kan det tenkes at busstankene er absolutt vanlige og banale, hvorfor skulle de ikke være det når kjærlighet er det, det er jo hvertfall rart i hodet.

Som crawls

I hodet mitt kommer det flash, det er en kort tanke, som seiler over tankesynsfeltet, som sånn crawl-tekst under tv-bildet om at nyhetene kommer etterpå, bare stafetten får gått i mål.

Så jeg og i1277 har et fellesskap

Og seinere når jeg sitter på bussen og forsøker å holde fast ved ideen om at jeg ser verden med et ferskt blikk så kommer nok i1277 til å flashe gjennom tankesynsfeltet mitt: i1277 har også rart i hodet.

Og jeg og Klaus Hagerup har et fellesskap

Jeg leste i et intervju med Klaus Hagerup at han gjerne ringer til kontofonen sin, dette var før da, flere ganger om dagen, bare for å høre på den. Selv om han visste at ingenting skulle skje på kontoen. Men i tilfelle, bare for å høre likevel. Jeg også. Jeg er veldig glad i å åpne nettbanken og sitte og se på kontoene mine og tallene de har, og mens jeg gjør det, da kommer gjerne Klaus Hagerup flytende forbi et lite sekund.

Så jeg og Margit Sandemo får snart noe felles

Margit Sandemo sa i et intervju nå nettopp at det å bli gammel er at det glir tanker gjennom hodet som hun merker men ikke klarer å stoppe, sånn at hun får fokusert dem. Det høres ikke bra ut, og plutselig en dag er det Margit Sandemo og jeg som har noe felles.

(En slags tv-trailer, en crawl, et pre-view)

Etterpå, i jula kanskje tenkte jeg at jeg skulle skrive om Smoke/Blueintheface-flash jeg hadde i Brooklyn i høst, det ufattelig sammentreffelige som skjedde da jeg traff Laurie Anderson og om det er sånn at Hjorten har fått et nådig blikk.