temaene som forsvant

klarer ikke dy meg, setter opp min egen cover it live på det som skjer på litteraturhuset nå..
(har tatt vekk lenka)

Dagsnytt18

Vil noen holde følge mens Dagsnytt18 går?
Klikk deg inn og bli med.
(har tatt vekk lenka)

Anna Odell

Jeg har fulgt litt med på Anna Odells sak i Sverige.
(bloggpost med lenker, også i kommentarfeltet)

I dag 13:30 kommer dommen

Kort fortalt er Anna Odell kunststudenten som faket en gjentakelse av en psykose og innleggelse hun hadde hatt selv noen år tidligere
og gjorde det til et kunstprosjekt.
Hun fikk urimelig sterk kritikk fra skolen sin (som hadde godkjent prosjektet på forhånd), fra overlegen på sykehuset og ble tiltalt for faken og i dag får hun altså dommen.
Jeg er spent på dommen
og oppdaterer denne posten når den kommer.

SISTE: Her kan du følge med på SVTs direktesending

Makta tar ikke et hint

Jeg var på FAFO-fest i går,
festen der makta er såvidt jeg forsto.

Jeg snakket med makta, hvertfall en som hadde tatt arbeidshanskene av og la labben på skuldra min selv om vi aldri har truffet hverandre før. Makta var full av seg selv og kunne heller ikke konversere. Makta var høy og sto og vippet og smilte og ga til beste det han driver med for tida og jeg, stilte spørsmål som gjorde at makta blomstra mens jeg ble stadig mer forbauset over at et liv i politikk og fagforening, og kvinnekamp får jeg tro,
ikke lærer bort mer av at kommunikasjon kan være en vals
og ikke en polynese der du går og jeg ser på.

Men makta snakket og snakket med knyttneven mens han smilte og vippet og han brukte ikke så mye som et blikk for å dra med kameraten som sto ved siden av.

Makta var ikke en lytter, han var et foredrag

Ikke tok makta et hint heller, etterhvert som essensen i foredraget var oppfattet og vi rundt ble leie av å være greie og stille stadige blomsterutviklende spørsmål. Vi begynte å flakke antydende med blikket. Han la ikke merke til at noe var galt. Nå er det nok ukledelig skryt, still et spørsmål selv makt, vi står her klare,
spill ballen over på vår banehalvdel.

Man skal ta ansvar for sine egne samtaler. Men jeg var så opptatt av ansvaret for den samtalen som tross alt gikk at jeg ikke kom på å si "regjeringsalternativ" en gang. Jeg skal aldri mer gå på fest uten å ha en vender klar i bakhodet, et tema som når som helst kan kastes inn i samtalen når den trenger en ny sving.

Jamen er vi gode til å stille gode spørsmål,
sa venninna mi til makta, det er en kunst, syns du ikke?
Makta tok faen meg ikke et hint selv om det ble lagt rett foran ham,
han ante ingen fare.

Klikk deg inn og bli med

I vår teknologiske storfamilie kan du småprate
mens du hører Ukeslutt.
(lenka er tatt vekk)

Nils Rune og meg

Det var ikke før etterpå jeg skjønte at jeg ble en del av en merkelig tradisjon da Nils Rune Langeland skrek til meg i går.

Jeg og en venn hadde fått tak i en drosje etter Aschehougfesten og vi tenkte hvorfor ikke være vennlig og stanset ved køen og tok inn et par ekstra mann på vei til Litteraturhuset. Det viste seg å være Nils Rune Langeland og en fyr i forsetet som ivrig fortalte om alle de gratise Aschehougparaplyene han hadde fått tak i.

Jeg prøvde på en tradisjonell og overfladisk drosjesamtale i baksetet med spørsmålet, hvem er du og hvorfor var du på fest i kveld?
Det endte med at han ropte: Du norske kvinne! til meg.
Det kom brått på og var overraskende ord, jeg vet at det er norsk kvinne jeg er og jeg skjønte at dette skulle forestille skjellsord,
men jeg skjønte ikke på hvilken måte.

Jeg husket ikke i farta hvem han var,
jeg husket at han var kjent for noe, men hva?
Vel fremme på Litteraturhuset måtte jeg ringe venninna mi og spørre: Er han en man pleier å ta alvorlig?
Og hun sa, nei.
Hun sa You Fucking Blonde og vaginalstaten.

Vil han ikke ha vaginalstaten, sa kollegaen min i dag, hva vil han ha da? Analstaten? Jeg vet ikke, sa jeg, kanskje det,
rompestaten ha ha og så lo vi godt og barnslig.

Tjukka, feita, versjon 2

Jeg legger ut siste spaltetekst til Journalisten med lenker og mellomoverskriftene slik jeg liker å se dem.

Tjukka, feita

Sur er hu også.
Utro med en mann, med en dame.

Det er meg selv jeg snakker om, jeg forestiller meg at noen skrev dette om meg i en nettdebatt og kommentaren ble liggende over natta, jeg tror jeg ville tenkt:
Neimen, kjære?
Lille venn?

Og gått videre i verden

Hva skal man gjøre? Man henter ikke ned den bæsjen som kommer flygende gjennom luften, dukk. Trekk på skuldrene.
Det er alltid en og annen utslått kar som står i parken og roper ukvemsord til folk. For meg blir det ikke anderledes om kommentaren har ligget i Haugesunds avis i 13 timer.

Oh my

Den som vil på Stortinget (Arve Kambe, Høyres 3. kandidat i Rogaland) bør klare å ikke bli veldig opprørt over at noen har skrevet at babyen hans ser rar ut og det burde ikke "ta mye av energien hans". Det hender en ergrelse er lammende et øyeblikk, det meste lar seg løse opp av en røyk, en løpetur, en kald dusj.
Ordføreren i byen trenger ikke ringe til avisa.
Og Journalisten trenger ikke lure på om nettdebatten
har nådd et nytt lavmål.

Nei

En annen sak er hvordan man skal jobbe for å få bedre samtaler i nettaviser. Men det er som en debatt om hvordan byens offentlige steder skal utformes for å lage best mulige møtesteder for folk.
Man henger seg ikke opp i hvert enkelt ubehagelige menneske man går forbi. Men hvis alle roper i parken, hvis folk som går forbi tenker at her er det jo ikke noe hyggelig å være, skjønner ikke hvorfor folk mener vi skal ha parker, legg ned parken. Hvis ingen griller og ser på barn som leker i fontena. Mer parkmetafor kommer, men først:

Jeg gleder meg til internett ikke lenger oppfattes som noe så nytt at alt som skjer der er ekstraordinært og ikke lar seg plassere inn i det vi vet fra før om kommunikasjon mellom folk.
Vi må lære oss å se at endel av den kommunikasjonen som foregår på nett likner på muntlig kommunikasjon selv om den står i avisa. Den kan ikke ses på med de brillene som fungerte for et par tiår siden, da det skriftlige ord var en alvorlig sak. Da det var en høytidelig affære å skrive inn til avisen og ikke noe for hvem som helst. Det var nok noe far tok seg tid til på eftermiddagen når han var ferdig på kontoret. De andre skrev stygge ord på dovegger.

Det vi ble forarget over sto på doveggene

Om gårsdagens gårsdagens aviser ble brukt til å pakke inn fiskeavfall, er dagens gårsdagens nettkommentarer stort sett yesterdays news. De lar seg teknisk sett lese, som gårsdagens aviser, men ingen bryr seg.

Ordføreren i Haugesund ringte til Haugesund Avis og kommentaren om den løgne ungen ble tatt vekk.
Ansvarlig redaktør Pål Arne Berg beklaget.

Hva mer kan Kambe ønske seg?

Men han er fortsatt opprørt. Han tenker på at hvem som helst kan skrive at redaktør Pål Arne Berg er utro med en dame og det blir liggende der til noen oppdager det. Kambe har fått seg støttegruppe på Facebook. Det er ikke så farlig om noen skriver at redaktøren i Haugesunds Avis er utro med en dame. Det er som et rykte som går, det går alltid rykter, om redaktører, om damer. Ryktet i seg selv får sjelden konsekvenser, kanskje bare hvis du er Jens Stoltenberg og mange sier du er utro med en mann.
Selv da ville det vært stiligere om Jens hadde dukket, tatt en røyk, tatt en sykkeltur rundt Sognsvann.
Hva, er jeg utro med Try, hæ? Hæ?
Hadde jeg sagt hvis jeg var Jens.

Unnavei, jeg har et statsbudsjett å ta meg av.

Det er en sinnamann i parken min. Han står og svaier på Olaf Ryes plass når jeg går forbi rett som det er, det hender det er meg han raser mot. Han tar det som kommer forbi. Det hender det er meg. Jeg sier ikke at det er hyggelig. Det er ikke et trivelig øyeblikk når jeg oppdager ham rett foran meg, når han kaster vulgariteter mot meg. Tjukka, feita. Men hva skal jeg si? På vei hjem til grillen har jeg nok med mitt. Jeg svinger utenom, la ham rope.
Han er respektløs, men vi pleier ikke bruke det begrepet om alkisen i parken. Han har ikke folkeskikk. Vi sier ikke det ordet heller.
Det gikk meg bedre i livet enn det gikk ham.
Jeg håper han har noen gode stunder i parken også,
å se at han eksisterer er det minste jeg må tåle.

strike a pose

Jeg må visst finpusse på de signalene jeg sender ut, siden jeg går i selskaper i norges tenketanker for tiden. Jeg henter inspirasjon fra Fjordfittes gjennomgang av kjønnenes klesførsel og konsekvenser. Men kanskje særlig fra dagens avislesing. Det med klær og sko (særlig sko) pupper og sminke er effekter jeg har hatt mange år til å tenke på og utvikle strategier for.

Men herregud, hva glemte jeg ikke rent?

Hva jeg gjør med hendene. Jeg pleier å bruke dem til å holde mat og glass på fest. Hvis ikke hendene er opptatt med det, henger de rett ned, noe jeg mener skal si noe om hvor avslappet, rolig og trygg jeg føler meg i situasjonen.

Men, hey!

Jeg ser jo nå at jeg har endel å jobbe med når jeg studerer Vebjørn Sands hånd-på-pannen-tenkepositur og Knausgårds foldede hender og elegante begymrede alvor. Ari Behn har hatt hånda på haka lenge.

Hender det at kvinner holder en hånd på panna eller under haka på denne nydelige måten? Det vil jeg begynner med i alle fall. I dag er det Aschehougs hagefest, i morgen FAFOs fest.

When all else fails and you long to be
Something better than you are today

EDIT:

Sannelig må jeg ikke rydde plass til Gert Nygårdshaugs pose og ytringer i dag, så herlig frekt, hånda både på brillene og pekende mot hjernen. Jeg tror Gert Nygårdshaug lurer oss når han sier at kvinner som er forfattere skriver om privatsfæren,
små spørsmål, kjærlighet, erotikk, ikke har krasse undertekster,
INGEN, han sier ingen etter Bergljot Hobæk Haff har skrevet om de store spørsmålene. Han lurer ikke meg, dette er en performance satt i scene av Nyhaugshaug i samarbeid med Unn Conradi Andersen
og blir nok avslørt i hennes neste prosjekt.

P2-losen

Klikk deg inn og bli med på småpraten mens vi hører på Dagsnytt18.
(lenke tatt vekk)

Definer i vei

Jeg prøver å huske om jeg var sånn, at jeg hele tiden måtte definere meg ut fra de andre, det de var som jeg ikke ville være.
Kanskje var jeg sånn jeg også.

Glitterfittene lanserer bok og sier at feministene før dem var sinte, bitre, har en belærende og irettesettende tone og fremstår som en homogen gruppe.

Og jeg tenker: Kan dere ikke bare definere dere da, jeg vil høre hva dere har å si. Men hva er dette med å måtte ta avstand fra de feministene som er litt eldre?

Hva er det med akkurat feminismen?

..som gjør at noen først putter dem, kvinnebevegelsen,
i en bitteliten trang bås for så å si:

Jeg er ikke sånn?

Kvinnebevegelsen er jo ikke en ting, det er kvinnebevegelser, feminismer, kjønnsforsking. Jeg tror ikke de samme menneskene ville tillate seg en så snever holdning i forhold til hva det er å være muslim, kristen, drive med politikk.

Jeg tror det kan ha å gjøre med en ikke nødvendigvis bevisst redsel for at deler av identiteten vår skal tas fra oss, at vi ikke skal få fortsette å være det vi oppfatter som en kvinne eller en mann og at vi ikke skal få være seksuelt attraktive.

Jeg belærer og irettesetter:

De som prøver å påvirke rammene for kjønn i samfunnet vårt er jo fryktelig ulike. Fra politiske partier som arbeider for lik kjønnsrepresentasjon på stortingslistene, til fagbevegelse som arbeider på ulike måter for at lønnsforskjeller ikke skal være knyttet til kjønn, til Jørgen Lorentzen som vil utvide mannens rammer for å være mann, professor i teologi Jone Salomonsen som viser andre måter å forstå bibelhistorien, Unn Conradi Andersen som (bl.a) prøver å heve statusen til det som blir sett på kvinnelige utrykksmåter i litteratur og Åse Røthing og Stina Bang Svendsen som skrev bok for lærere for å bidra til en åpnere undervisning om seksualitet.

Hvor er egentlig de stive, sure, sinna pekefingrene noen føler peker mot seg? Når jeg ser kvinner og menn behandle kjønnsspørsmål ser jeg stort sett mennesker som forsøker å bidra til å gi oss alle videre rammer for å kunne leve livene våre på forskjellige måter.

bli med

det var siv-jensen-utspørringen,
har tatt vekk lenken.

P2-losen

Klikk deg inn og bli med..
(har tatt vekk lenken)

Et lyspunkt i tilværelsen

"It's all about committing to this reality," Harket says, "when you talk about what is real and what isn't real." Furuholmen: "You don't see the difference?" Harket: "Yes, they are different, uniquely different – but one thing isn't more real than the other. When you're absent-minded, you're present-minded somewhere else."

What are they talking about? I have literally no idea. And then, dear God, they start quoting Søren Kierkegaard to one another – and even bickering about the correct translation.

Det er journalisten i Guardian som har møtt a-ha og blitt forbauset.
Dette er jo ren kos. Det blir liksom ikke bedre enn en kopp kaffe og et par fine Harketsitater. Som disse to under, mine favoritter.

HARKET: Det er forsøket på en logisk tankerekke som handler om ingenting, altså konseptet ingenting. Fordi ingenting fins i denne verden, så kan jeg ikke helt skjønne hvordan denne verden kan fins heller. Fordi... i all enkelhet så kollapser jo alt mot ingenting. Hvis du putter det inn i ligninger og sånn, så går jo alt ad undas.

NRK KVELDSNYTT: Dette har du tenkt lenge på?

HARKET: Ja, jeg stusser over det. Jeg klarer jo ikke å konkludere med noe. Men jeg skjønner jo ikke hvordan fysisk masse kan fins, rett og slett. Jeg kan forstå det fra ett ståsted, bare, og det er hvis alt er halm. Da er det forståelig. Men fysisk masse kan ikke forklare seg selv, vi har ikke noe bevis for det, vi har bare opplevelsen av det. Og det er jo ikke noe bevis. Det er bare en praktisk måte å forholde seg til det på. Og jeg, jeg synes bare det er veldig interessant. Eh... Naturlig nok. For ingenting er et konsept mennesket har kommet med, på en måte. Og ingenting er ånd. Det er et åndsverk, på sett og vis.

Meningsløs babling?

40% av twittermeldingene er meningsløst babbel skriver
Pear Analytics og deretter VG.

Irritasjonen stiger i meg på en slik måte at jeg må få det ut, her. Meningsløst babbel fins ikke. Det som er meningsløst for en er fullt av mening for en annen. Hele kategorien er feil, når vi sier sommeren er vel ikke slutt? til naboen så er det ikke fordi vi lurer på hvordan det går med sommer-går-mot-høst-spørsmålet.
Dette er kommunikasjonsviten på så enkelt nivå at vi er på:
sender --> mottaker.

Computerworld går lengre og har tittelen Twitter er ubrukelig
og siterer slik,

- Med oppgraderingene Twitter holder på med er det spennende å se om brukerne øker antall verdifulle og nyhetsrettede meldinger,
eller om de fortsetter med å beskrive sitt eget liv, skriver Kelly.

Kelly har dermed bestemt at det er en måte å bruke redskapet Twitter på og det er å skrive nyhetsrettede meldinger,
det er verdifullt. Å beskrive sitt eget liv er ikke det.
Hva slags faglighet er dette?
Kan det komme i kategorien meningsløst babbel?
Ok, puh. Ferdig.

Bli med på småprat

Mens vi hører/ser på Dagsnytt18. Hva får vi i dag? Holmenkolloverskridelsene? Klikk deg gjerne inn i boksen under og bli med.
(lenken er tatt vekk)

Heimen

Hvorfor skriver bokmålfolk heimen når de snakker om hjemmet sitt?
Er det blitt kliss å skrive hjemme?
Er hjemme et begrep fylt av følelser,
er det privat oh my?
Trenger vi en distanserende referanse til heimkunnskapsbøkene for å orke å skrive om det som foregår. Innenfor hjemmets fire vegger.

Hjemmet mitt har seks yttervegger forresten,
fordi det er et hjørne her.

Caroline af Ugglas

Jeg oppdaget Caroline af Ugglas i kveld på det svenske kulturprogrammet Kobra, se på henne hvordan hun går
og løper
og hopper når hun dirigerer.

Bare se på henne

Det er vitamin til alle som går rundt og kniper.
Og kniper litt gjør vi nok alle mann.

Og hør hva hun sier i hjemme-hos-en og kjæresten, om rot og skitt

Heinz:
Det är ju våra osnutna barn som stökar till det, det är de som sabbar.

Caroline:
Ja gud, det är absolut barnens fel, haha, men samtidigt är det ju inte någons fel, eller så är det husets fel, haha!



Se på bildet av kjøkkenet. Jeg liker at det ikke er skapdør.
Hvor ble det egentlig av idéen om at funksjoner skal synes i arkitektur hjemme? I leilighetene våre er alle funksjonene gjemt vekk, soveromsdøra må være lukket
og rørene til utslagsvasken er bak kirsebærtreskapdører.
Eller kanskje eik.

Jag är din flickvän nu

Ett litet hus, en liten trädgård och så en söt liten fru – nej, absolut inte det sista visar det sig. På scenen härjar en trio tjejer som avsvär sig alla könsstereotyper om att fungera som väna små bihang. Ur den smala mallen av gullig sprödhet kliver kvinnor som rasar, svär, längtar kuk och slår tillbaka. Och tänker vara precis så psykotiska, svettiga och arga som det passar dem.


I dag viser Stockholms stadsteater gjestespillet Jag är din flickvän av Teater Viirus. Dette er en slags revy med tekster av Nina Hemmingsson, Liv Strömqvist, Kristina Lugn, Sonja Åkesson.


Jeg knabber flere av Lars Rings ord:

..och ett absolut nej till den manliga blicken

Här tittar flickvännerna på sig själva och avslöjar saker som män alltid kunnat säga men kvinnor nästan aldrig gjort. Ensemblen klagar på hur kåt man blir av alla dessa grabbar iförda shorts och alla hantverkarkillar med sina varmkörda borrmaskiner. ”Herregud, går man klädd så där får man väl skylla sig själv” säger en av kvinnorna. Jo, det är ju konstigt att så få män blir våldtagna. Fast det har väl med kulturellt betingad behärskning att göra. Kvinnor har duktigt anammat sin passiva roll.

Inte här dock – och det är just det som är en så underbar befrielseakt. Kvinnor agerar som män – vilket vi tycker är roligt. Det säger en del om tillståndet mellan könen.

Viirus sprider sin ursinniga feminism
som en absurdistisk influensa.

Jens - Jensen

Vi ser på TV2 og småprater underveis, bli med.
Jeg har bare nett-tv og ser det her.
(lenke tatt vekk)

Bli med på småprat

..mens vi hører eller ser på Dagsnytt 18. Hvilke saker kan vi vente oss i dag? Jeg har ikke peiling. (lenke tatt vekk)

Linn Strømsborg i kveld

Her er Linn Strømsborg og i kveld lanserte hun den første boka si, Roskilde, på Gloria Flames. Jeg har ikke lest den ennå, men jeg skal. Under er Nils-Øivind Haagensen fra Flamme Forlag som gir ut boka. Han sier at han regner med at Linn skal gi ut flere bøker før hun, dør.

Det håper jeg også

Det er litt av hvert vi skal gjøre før vi, dør. Vi skal skrive og arbeide og så er det kärleken som jeg tror Linn ville sagt det.


Linn i Aftenposten og Klassekampen og på Twitter og på wikipedia (bra! alle forfattere på wikipedia, raska på) og på Flamme Forlag og på Capris og i Dagbladet. Og så anmeldte Catrine Kröger henne i Dagbladet også, men den finner jeg ikke på nett.

Bli med,

på Cover it Live mens vi hører på radio/ser på tv mens Dagsnytt 18 går. Klikk deg gjerne inn. (lenken er tatt vekk)

Tjukka, feita

Sur er hu også

Det er meg selv jeg snakker om, akkurat nå.
Jeg forestiller meg at noen skrev dette om meg i en nettdebatt og kommentaren ble liggende over natta, jeg tror jeg ville tenkt:
Neimen, kjære?
Lille venn?

Og gått videre i verden

Hva skal man gjøre? Trekke på skuldrene vil jeg anbefale.
Det er alltid en og annen tulling som står i parken og roper ukvemsord til folk. For meg blir det ikke anderledes
om kommentaren har ligget i Haugesunds avis i 13 timer.

Oh my

Den som vil på Stortinget bør klare å ikke bli veldig opprørt over at noen har skrevet at babyen hans ser rar ut og det burde ikke "ta mye av energien hans". Ved akutt ergrelse anbefaler jeg at man bruker 5 minutter på å klage til vennen sin over hvor mange idioter det fins i verden, en røyk, løpetur, en kald dusj. Ordføreren i byen trenger ikke ringe til avisa. Og Journalisten trenger ikke lure på om nettdebatten har nådd et nytt lavmål.

Nei

En annen sak er hvordan man skal jobbe for å få best mulige samtaler i nettaviser generelt. Men det er som en debatt om hvordan byens offentlige steder skal utformes for å lage best mulige møtesteder for folk. Man henger seg ikke opp i hvert enkelt ubehagelige menneske man går forbi.

Til Radka Toneff

Jeg kom akkurat hjem fra operaen og en hyllest-konsert for Radka Toneff. To konserter er det i kveld, den ene startet 19.00, den andre 22.00 og den blir overført direkte på NRK 2.
Edit: Her er sendingen i nett-tv, indeksert slik at du kan gå inn på de forskjellige artistene.

Jeg publiserer denne bloggposten mens jeg skriver den, så du får størst mulig sjanse til å bli klar over tv-sjansen. Konserten var fin, jeg fikk mange overraskelser.


Jeg hadde billett på 1. rad. Det hadde jeg fordi jeg bestilte billetter med en gang billettsalget åpnet på nett, og det er fint å vite: At som regel er ikke de fire første radene avsatt til familie og statsråder og aviser, jeg røkla kan få meg billett på midten på første rad.

Det var det jeg hadde

Jeg liker at det ikke er noen mellom meg og scenen. Jeg glemmer at jeg er i en sal og musikerne spiller for meg. Det blir jeg ofte så takknemlig for, tenk der sitter de og de spiller for meg.

Jeg skulle ønske jeg kunne tatt bilder underveis, men kamera mitt bråker så jeg ventet til applausen.



Jeg hører lite på jazz. Jeg hadde ventet meg at jeg skulle like de fire kvinnene som sang best, Solveig Slettahjell, Live Maria Roggen, Kirsten Bråten Berg og Karin Krogh. Men sånn var det ikke.

Det første jeg likte fryktelig godt i konserten var Alex Riels trommesolo. Jøss, kan trommer høres sånn ut?
Alex Riel står til høyre på bildet over.

Til venstre for ham er Arild Andersen som jeg også likte mye bedre enn jeg hadde tenkt, så tøfft han slår på kontrabassen i starten og lager rytme og så tar opp lyden og spiller oppå den. Veldig fint.
Og så smiler de til hverandre på scenen ofte, man kan se at de skikkelig koser seg.

Mellom Arild Andersen og Kirsten Bråten Berg står en annen stor overraskelse for meg, Per Jørgensen. Han spiller trompet og helt til slutt i konserten synger han, merkelig og rørende, kraftig. Blame It on the Youth, het den. Tekst. Sangen var fin, men det er særlig måten han synger den på. Her kan du høre den rett på.


Og her ser dere jo Karin Krogh og under helt til høyre Jon Eberson som er blitt bamsefar, nissefar av utseende siden sist jeg så ham.


Under står Jon Christensen og snakker med Jon Eberson.
Jeg var på konserten med datteren min. Hun syntes det var litt trist for Christensen at ikke han fikk spille solo, bare Alex Riel.
Men hun likte Riels solo, etter den kom hun med et rocke-publikums-utrop, høyt: jo-ho!liksom. Har det vært ropt ut i operaen før? Kanskje det. Pleier man det på jazzkonsert? Aner ikke.
Hun var den eneste som ji-huet i alle fall.





Til venstre over er Arve Henriksen. Klikk på bildet så blir det større. Jeg kjente ikke til Arve Henriksen fra før og nå er trompet et instrument jeg også liker. For noen lyder han kan lage med den.
Jeg visste ikke at trompet kunne ha fine lyder.
Etter hvert synger han også, kjempetøft.

Til venstre for ham igjen Steve Dobrogosz, han likte jeg,
men det visste jeg fra før.

På vei inn til operaen ser man disse bannerne, en av dem sponsorbanner. Smakløst, syns jeg.

Helt først åpnet Jonas Gahr Støre Jazzfestivalen. Hans tale var lengre og adskillig bedre enn da ordføreren i Oslo åpnet jazzfestivalen på operataket i går og snakket om at vi har fått en ny storstue i Oslo for n`t gang og serverte en lett-grovis om noen som pulte i skogen, poenget var at det var fint vær i puleskogen og fint vær på operataket.

Er det mer?

Ja, det er alltid litt mer. Det var fint å være på konsert og se så mange som er eldre enn meg selv. Fint å stå å se på folk som kommer inn og går ut og forestille seg livet slik det kanskje kommer til å arte seg om ti år, tjue år.

Antony på operataket

Jeg liker fyren,

som en venn sa: Han virker grei.
Han virker som en det ikke ville vært vanskelig å snakke med. Og så er det mimikken og tilstedeværelsen. Men alt det har jeg skrevet om før. Det fins mye Antony-stoff (med fine bilder og lenker) i bloggen, søk i det hvite feltet oppe til venstre.

Så dette i all hast om gårsdagens konsert. Jeg liker fortsatt Antony, jeg tåler til og med besjelingen av stein.
Siden Antony selv er delt på det.

Jeg savner en del av de eldre melodiøse sangene hans, mange av melodiene interesserer meg ikke, så jeg står igjen med stemme og Antony selv. Og aldri aldri holde konsert uten å spille Candy Says.
Og hva var det med bare ett ekstranummer?

Twittersøk på Anthony operataket og Antony operataket


Jeg satt i en gjeng helt foran. Der satt også min venn Arne som tok dette bildet og som også fotograferte dagen før da de rigget opp den store lekteren.

Det var fint med operataket som konsertsted. Selv om, selv fra mitt perfekte sittested var det langt frem til scenen og jeg tenkte på de stakkarne som satt adskillig lengre bak. Kollega rapporterte om irriterende lav lyd der bak, det var umulig å høre hva Antony sa.

Hva mer? To ølbarer er lite for 8.000 mennesker, det med do fungerte fint, hvertfall for kvinner som fikk gå inne i operaen.
Og hvertfall for de som hadde vært i operaen før og visste at det store toalettet ligger lengst vekk og at det ikke lønte seg å stå i kø til det ene handikappdoet.

Er det mer?
Ja, det er helt sikkert mer.
Det er alltid mer.


Edit: Nå har Arne postet sin egen post om konserten,
med flere bilder.

Dagsnytt18

Bli med (lenke er tatt vekk)

P2-losen

(lenke tatt vekk)

Antony Hegarty, pupp, pledd

I kveld synger han i København, søndag på operataket,
jeg lurer på hva han gjør i mellomtiden.

Jeg skal på operataket

Jeg har ståplasser og det betyr sitteplasser på marmoren foran sitteplassene. Jeg tenker å gå dit tidlig, ta et område med et pledd, venner, lage en base.

Jeg tror jeg er inne på en oppfinnelse

Det er ikke lov å ta med drikke inn i området, ingen liten Jãgermeister i ei lerke mellom puppene. Men hva om jeg lager en slags drikke-BH, en bh med innlegg. Bare at i innlegget er det ikke silikon eller bomull men en cm Jãgermeister fylt rundt hele brystet og et sugerør til å stikke nedi for å ta en sup, lurt?

En annen sak er at jeg kjøpte 6 billetter da de ble lagt ut.
Jeg tenkte på de lite forutseende vennene jeg har, men så viser det seg at vennene mine skal andre ting eller liker ikke Antony, så hvis du trenger billett har jeg fortsatt to til overs. Jeg selger dem til den prisen jeg betalte, alltid alltid. Bare send en epost, adressen står øverst under fr.martinsen.

Ingrid Olava og meg 2

Tja, meg og Ingrid Olava og plateselskapet og bloggere.
Malabar har en liten konsert snart i platestudioet der Ingrid Olava skal synge for første gang fra plata hun holder på å spille inn.

Malabar drives av Frode Jacobsen, Alexander Kloster-Jensen
og Georg Tanderø, jeg hadde ikke hørt om det før. Men det høres fint ut at de skal ha Malabar sessions fremover, små konserter, filmvisninger og slikt. Og Ingrid Olava er første ut i denne serien.

Det er fint i seg selv, det var ekstra hyggelig å bli invitert dit.

Hvorfor ble jeg invitert?

Fordi jeg skrev dette om Ingrid Olava i fjor tenker jeg.
Det er første gang jeg er invitert til noe slikt pga bloggen og jeg syns det er lurt av dem å invitere folk fra de nye små offentlighetene.
Jeg syns det er rart at ikke flere gjør det.

Forlag har sendt bøker til bloggere, bloggere har blitt invitert inn i valgkampen av Dagbladet f.eks. Motebloggere får nok sitt, utelivsbloggere, det er sikkert mer. Men det er fortsatt lite røre mellom bloggere og det markedet som journalistikken vanligvis dekker. Bloggere er f.eks i liten grad på pressekonferanser og søker sjelden om fotopass på konserter, det håper jeg det blir mer av.

Bloggere har ikke inntatt alle genre enda.

Skal jeg gå dit? Tenkte det.
Skal jeg skrive noe om det? Hvis jeg har noe å si.

Dagsnytt 18

Jeg er klar. Klikk deg inn du og.
(lenke tatt vekk)

P2-losen

Hanne Ørstavik i Dagsnytt18! Og valgkampåpning, jeg er klar. Klikk deg inn og bli med på småpraten mens sendinga går.
(lenke tatt vekk)

P2-losen

Klikk deg inn og bli med på nyhetssmåprat.
(Lenken er tatt vekk)

Marita Fossum-søndag

Det er fint å få tips om bøker. Les Marita Fossum skrev en på epost og så lånte jeg 4 fra biblioteket og har ligget til sengs med dem i hele dag, absolutt hele søndagen.
Lese, sovne, lese, sovne, en god søndag.

Jeg liker språket, det faller helt på plass i meg,
her fra Forestill deg

Det renner fra øynene mine, jeg gråter, hvis ikke er det tårekanalene som har sprukket. Det skulle ikke forundre meg, for når jeg sitter sånn, foroverbøyd med armene støttet på lårene, presses blodet opp i hodet, det blir et voldsomt trykk i årene, men skal først noe sprenges i stykker, er ikke tårekanalene det verste, snarere det beste, da renner det iallfall ut av øynene i stedet for at det samles væske inne i hodet, det er det verste, man kan dø av det.

Det kjennes som om jeg har et tungt lokk oppå hodet, og det renner fortsatt fra øynene. Kanskje trykket letter når tårene slutter å renne. Det er så lett å henge seg opp i ting som plager en. Jeg må ikke glemme at jeg trives i mitt eget selskap, selv når jeg ikke er i toppform, dessuten følte jeg et streif av lykke her i stad, borte nå, men allikevel, absolutt verdt å registrere (jeg sikter til den spurven).

Så, hør kjære mor, lytt alt du kan fra der hvor du er; takk for meg, takk for deg og du og jeg sammen.


Så morsom hun ser ut på Ole C. H. Thomassens fotografi og så svarer hun Dagbladjournalisten
- Jeg observerer og bruker alle jeg møter. Og nå bruker jeg deg.
Så hun er nok morsom, i intervjuer også.

Anna Gavalda, mest meg

Jeg har lest den siste boka til Anna Gavalda, merkelig lite omtale har den fått i norske medier, Lykka er en sjeldan fugl.

Hva skal jeg si om den? Ikke så mye antakelig, men jeg vil si at jeg likte den. Det var en fin verden å være i etter at jeg var ferdig med å kjempe meg gjennom de hundre første sidene. Jeg forsto ikke helt hvem som snakket når. Men etter det var jeg med og da jeg leste de hundre første til slutt var jeg med på de også.


Allerede på s 24 skriver hun, og det er ikke det at dette er viktig i boka eller opplevelsen min ved den. Det viktige er lykka og hvor skjør den er og hvordan det går an å lage den på nytt, men det er vanskeligere å skrive om så jeg nøyer meg med denne detaljen
fra s 24:

Den som jeg likte aller best, det var Famous Blue Raincoat,
du har ikkje den vel?
- Nei.
- Ah! Men kva er det eigentleg de lærer på skulen? Galen er ordet!
Eg trur til og med at eg sleit ut kassetten fordi eg hadde spola attende så mange gonger ...

Og da kom jeg på at jeg pleide å besøke Sissel og kjæresten hennes bak Paulus kirke på Grünerløkka og så satte jeg på akkurat det kuttet, hver gang. Det var i LP-tida. Etter noen uker sa kjæresten til Sissel at jeg kunne få plata for han hadde kjøpt et nytt eksemplar siden det var kommet et hakk i en av de andre sangene.

Tekst
Sangen, fortsatt fin
Jeg skrev om den en annen gang

Passet mitt med skrift på

Smaken er mer dannet og høykulturell jo mer komplekst produktet vi liker er. I sted gikk jeg på polet og der lå VGs anmeldelse av min favorittvin oppslått. Jeg vet at jeg ikke klarer å gjenkjenne fine nyanser i vin, med noen unntak. Den vinen jeg oftest kjøper er enkel og tydelig, i munnen min smaker det mye krydder og det liker jeg. Jeg kjøper den på tross av etiketten med en fargerik kenguru på.

VG skriver at den selger på en morsom etikett
og gir den en 2-er:
Finnes i alle polutsalg. Denne australske vinen har en morsom etikett som får mange til å føle seg fristet, men innholdet oppnår ikke godkjentstatus i denne prisklassen hos meg i alle fall. Vinen er ren og saftig nok, men den er tvers gjennom kommersiell med veldig mye sødme og mye kunstig eikekrydder. Likevel er den en av storselgerne i sin kategori. Sødme og moro må være en kombinasjon som selger.

Det kan se ut som den visuelle smaken min får høyere kast på terningen enn smaksløkene mine. Eller er det kunnskap, hjernens oppfattelse av smak eller konsentrasjonen som ikke holder mål på kulturskalaen når jeg liker smaken av Yellow Tail?

På de områdene jeg har mest erfaring har jeg ofest lettest for å ønske meg mer kompleksitet og ergrer meg over mangel på det, ergrelsen ødelegger for en enklere opplevelse fordi manglene blir så tydelige.


I går så jeg Coco Chanel og Stravinsky på Gimle sammen med venner som syns den var håpløs banal og var tydelig på det etterpå.
Jeg tenkte ikke på det da jeg så filmen, jeg ergret meg ikke over noe, jeg koste meg med det jeg så, tok det bare rett inn uten refleksjon, fine klær, pen dame, hest, hage, stilig interiør, følelser, musikk.

Hva skal jeg med dette? Ikke noe mer enn at det stikker alltid litt når noen peker på at smaken min ikke er kultivert nok.
Jeg kan etterbehandle stikket, men det er der likevel.
Og jeg tenker alltid på at min opplevelse av noe som jeg liker holder for meg i det øyeblikket jeg liker den.

Noen går rundt i verden og blir sjelden stukket.
Jeg forestiller meg at de sklir gjennom for de vet at de er kultiverte og komplekse, får de kritikk kan de heve på øyenbrynet.
Noen blir alltid stukket. Og noen av dem blir trassige.

Ukeslutt?

Ukeslutt. La oss høre Ukeslutt sammen, klikk deg inn og bli med.
(lenke tatt vekk)