mandag, august 07, 2006

Leonard Cohen og meg

I kveld var jeg på denne filmen, se evt. fin trailer

Rufus og Martha Wainwright spilte og sang og snakket i filmen,
og Beth Orton, lille Bono og heltene mine Antony og Nick Cave.

Rufus forteller om at han er oppvokst i Montreal i det området der Cohen bor, i Cohen-land må det hete der, og en pølse-historie om da han var hjemme hos datteren til Cohen,
mens Nick Cave forteller om hvor stolt han var da han oppdaget Songs of Love and Hate i Australia på det lille stedet da han var ung, minnet meg om følelsen da jeg oppdaget We`re only in it for the money.

Og så er det tribute konsertopptak med disse artistene,
og noen fler som ikke jeg kan, Julie Christensen, er ikke hun modell.

Jeg husker koredamene

Denne filmen gjør stas på kore-damene,
han skrev alltid inn så bra partier for dem.

En redegjørelse over Rufus og Martha Wainwrights familieforold og mengdelæren i matematikk

Det er sikkert 20 år siden

Cohen spilte på Kalvøya, og forbi sikkerhetsvaktene virret en rufsete dame. Hun så gammel og forfylla ut, av den typen det har gått ordentlig galt med en gang. Men hun kom seg opp på scenen og hadde kursen mot Leonard Cohen. Hun så ut som hun luktet vondt. Jeg rakk å tenke, hvordan skal dette gå, hva gjør han nå?

Han gikk mot henne

Leonard Cohen strakte armene ut og gikk frem mot damen og ga henne en klem. Og så sa han til publikum, jeg er glad dere valgte henne som deres representant.

Fra da av var han helten

Og fra før av hadde jeg hørt i filler denne plata, Songs of Love and Hate, med Famous Blue Raincoat, det var det aller fineste kuttet. Jeg fikk nattradioen til å spille den en gang, akkurat 4 in the morning, end of december, men uten å poengtere det. Overaskelse.

Og så stemmen hans, den dype, rolige.



Vi hørte på Cohenplata og diskuterte hvem det var som var hun norske som var kjæreste med Leonard Cohen på Hydra, en øy som har hatt den villeste sus over seg siden da.

Dette var før googles tid

Og en sønn skulle det være. En av teoriene var at kjæresten var Karin Stoltenberg. Hvilket kunne gjort Jens til Cohen-sønn, det hadde vært noe. Men nettopp leste jeg at hun bare var gift med en canadisk poet som kjente Cohen.

Det var Marianne Ihlen som var kjæresten, og sønnen var Axel Jensens, men de bodde sammen alle 3 i Canada og på Hydra.

Det er pussig hvordan sånne private historier kan ta så stor plass i hodet. Eller kanskje den ikke tok så stor plass men at det er mye plass oppi der, sånn at alle ord har mange assosiasjoner på seg,
Jens Stoltenberg, Hydra, Kalvøya, klaser med assosiasjoner.

Andre rare ting i hodet mitt, og Leonard Cohen nå for tiden:

7 Kommentarer:

Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Har jo samme sterke forhold til Cohen som deg, ingen stor overraskelse sikkert... Gleder meg til den filmen, den har ikke kommet hit ennå. En venn av meg har kjøpt cd-en. Var ikke på Kalvøya den gang Cohen spilte, men flere andre konserter med ham har jeg vært på. Håper å komme tilbake til dette i en post om ikke lenge, bare jeg får ordnet meg en scanner....

08 august, 2006 11:47  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg tenkte nettopp på deg!

Og vent til i ettermiddag, jeg legger ut Cohen-nyhet, nå er jeg på jobb ..

08 august, 2006 14:18  
Blogger lotten sa ...

Cohen er fin. Veldig fin.

08 august, 2006 20:36  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja.

08 august, 2006 20:49  
Blogger Sometimes sa ...

Jeg har også gode minner og tanker rundt Cohen - platene hans surra og gikk i hjemme hos oss da jeg var liten. Spesielt So long Marianne, den har så fint og kraftfullt refreng. Jeg får alltid lyst til å synge med høyt når jeg hører den.

Jeg hørte en veldig flott radiodokumentar der Marianne forteller sin kjærlighetshistorie om Cohen og tiden på Hydra. Mer om den og lyden av den finnes her.

http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/5015921.html

Senere er det også laget en radiodokumentar med Cohen selv, men den har jeg ikke hørt. Mer om den her.

http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/5425080.html

09 august, 2006 20:50  
Blogger Anders sa ...

Jeg var på konserten i Oslo 1. mai 1998, like etter at I'm Your Man kom ut. Det var en fantastisk opplevelse med Leonard på sin absolutte topp som sanger og entertainer. Vi fikk minst 14 ekstranummere før han sa at jeg kunne gjerne holdt på hele natta, men jeg regner med at de som skal inn på den neste forestillingen kanskje begynner å bli sure. Og det var de!

27 februar, 2008 00:51  
Blogger fr.martinsen sa ...

fin historie, anders. og takk forresten, sometimes, hvis du fortsatt vaker rundt på blogger. jeg hørte på de dokumentarene, fine de også.

27 februar, 2008 17:14  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start