Leonard Cohen og meg

I kveld var jeg på denne filmen, se evt. fin trailer

Rufus og Martha Wainwright spilte og sang og snakket i filmen,
og Beth Orton, lille Bono og heltene mine Antony og Nick Cave.

Rufus forteller om at han er oppvokst i Montreal i det området der Cohen bor, i Cohen-land må det hete der, og en pølse-historie om da han var hjemme hos datteren til Cohen,
mens Nick Cave forteller om hvor stolt han var da han oppdaget Songs of Love and Hate i Australia på det lille stedet da han var ung, minnet meg om følelsen da jeg oppdaget We`re only in it for the money.

Og så er det tribute konsertopptak med disse artistene,
og noen fler som ikke jeg kan, Julie Christensen, er ikke hun modell.

Jeg husker koredamene

Denne filmen gjør stas på kore-damene,
han skrev alltid inn så bra partier for dem.

En redegjørelse over Rufus og Martha Wainwrights familieforold og mengdelæren i matematikk

Det er sikkert 20 år siden

Cohen spilte på Kalvøya, og forbi sikkerhetsvaktene virret en rufsete dame. Hun så gammel og forfylla ut, av den typen det har gått ordentlig galt med en gang. Men hun kom seg opp på scenen og hadde kursen mot Leonard Cohen. Hun så ut som hun luktet vondt. Jeg rakk å tenke, hvordan skal dette gå, hva gjør han nå?

Han gikk mot henne

Leonard Cohen strakte armene ut og gikk frem mot damen og ga henne en klem. Og så sa han til publikum, jeg er glad dere valgte henne som deres representant.

Fra da av var han helten

Og fra før av hadde jeg hørt i filler denne plata, Songs of Love and Hate, med Famous Blue Raincoat, det var det aller fineste kuttet. Jeg fikk nattradioen til å spille den en gang, akkurat 4 in the morning, end of december, men uten å poengtere det. Overaskelse.

Og så stemmen hans, den dype, rolige.



Vi hørte på Cohenplata og diskuterte hvem det var som var hun norske som var kjæreste med Leonard Cohen på Hydra, en øy som har hatt den villeste sus over seg siden da.

Dette var før googles tid

Og en sønn skulle det være. En av teoriene var at kjæresten var Karin Stoltenberg. Hvilket kunne gjort Jens til Cohen-sønn, det hadde vært noe. Men nettopp leste jeg at hun bare var gift med en canadisk poet som kjente Cohen.

Det var Marianne Ihlen som var kjæresten, og sønnen var Axel Jensens, men de bodde sammen alle 3 i Canada og på Hydra.

Det er pussig hvordan sånne private historier kan ta så stor plass i hodet. Eller kanskje den ikke tok så stor plass men at det er mye plass oppi der, sånn at alle ord har mange assosiasjoner på seg,
Jens Stoltenberg, Hydra, Kalvøya, klaser med assosiasjoner.

Andre rare ting i hodet mitt, og Leonard Cohen nå for tiden: