søndag, mai 10, 2009

En kunstpsykose

Jeg har halveis fulgt med i den heftige svenske debatten etter at en student lagde et kunstprosjekt av å late som hun var psykotisk på en bro og så mens hun ble tvangsinnlagt på S:t Göran.
Alle ble sinte og i neste uke får hun vite om hun blir tiltalt.

Overlege David Eberhard på S:t Göran skrev at hun burde klippe seg og skaffe seg en jobb.

Nå forteller Anna Odell at hun spilte gjennom den virkelige situasjonen der hun selv var syk for 13 år siden

– När man är eller har varit sjuk och beskriver vad man varit med om blir man sällan trodd. Jag har berättat för så många om behandlingen jag fick den natten 1995 – att jag blev lagd i bälte trots att jag inte varit våldsam.

Her er intervjuet med Anna Odell.
Jeg er ikke i tvil om at historien hennes bør fortelles.

8 Kommentarer:

Blogger Neglecta sa ...

Mange gode spørsmål der, Odell. Skulle gjerne sett det ferdige arbeidet. Funderer litt på grenselandet mellom kunst og journalistikk og hva som egentlig er hva i denne forbindelse. Sterk lesning.

10 mai, 2009 17:48  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg tenker at har vi sagt det er kunst så er det kunst, selv om det likner på journalistikk.

11 mai, 2009 20:32  
Blogger Neglecta sa ...

Kunstjournalistikk! =o) Me like!

12 mai, 2009 01:14  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg vil synke lavt: Vi har jo allerede kunst-VVS-arbeide!

12 mai, 2009 07:45  
Blogger fr.martinsen sa ...

Overlegen ved S:tGöran er anmeldt

12 mai, 2009 20:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Anna Odell blir tiltalt. Jeg kan forstå at hun tiltales for å falsk alarm, men våldsamt motstånd? I Norge har vi vold mot offentlig tjenestemann, men motstand, er ikke politi/sykehusvesen på jobb også for å tåle voldsom motstand i seg selv? Voldsom motstand under falske premisser..

13 mai, 2009 15:47  
Blogger fr.martinsen sa ...

En nyansert kritikk:

Det ironiska är att man i hennes filmer snarare skymtar en psykvård som fungerar alldeles utmärkt. Ett samhälle som rycker ut när hon befinner sig på gränsen. Från medmänniskorna som engagerar sig i den trasiga människa de möter på Liljeholmsbron till polisen som utan märkbart övervåld stoppar in den sprattlande Odell i en polisbil. Läkaren är förstående och inkännande, tills hon fått klart för sig att det hela är en charad och skickar hem Odell, så hon inte behöver ta vårdens uppmärksamhet i anspråk en sekund för mycket.

Faktum är att i den en och en halv timme (!) långa videodokumentationen är det svårt att hitta några tecken på att psykvården inte agerar exemplariskt.

13 mai, 2009 20:45  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg følger fortsatt med på Anna Odell-saken i Sverige og undrer meg, i dag var rettsaken i gang. Jeg skjønner ikke hvorfor dette er en viktig sak for rettsystemet og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor ikke skolen støtter henne.

24 august, 2009 20:49  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden