Posisjonsbaserte tjenester7

Gode posisjoner i dag har vært sportsbutikken, innkjøpt 3 treningsbukser av akkurat den typen jeg liker, rett under kneet, den ene med glidelåslomme til nøkkel, en treningsjumper stor og god Adidas svart fotballaktig, Devoldtrøya som så bra ut klødde, nei til den, en orange Adidaskjole tøff og for liten, nei til den dessverre. En utvalg Real turmat. Polet for rødvin. Matbutikken for kjøtt og smakfulle pølser, alt til gresk salat, masse juicer. Så en langvarig posisjon på en platting i Bodø ved gassgrillen, etterpå i hvilestol, spise, se på veldig fine skyer.

Posisjonsbaserte tjenester6

Dette er en sauefrakter. Hvis man skal frakte sau fra jordet ved siden av hytta og ut på en øy med gress så lar man dem gå opp på den rullestolaktige rampa som syns bakerst til venstre, så kan traktoren dra den ned til havet og så bruker man påhengsmotoren. Jeg har lurt på det, hva slags båter de bruker til sauefrakt.

Posisjonsbaserte tjenester5

En god del hus her har ikke vinduer på den veggen som vender mot havet.
Jeg er fortsatt posisjonert ytterst i Vesterålen.

Posisjonsbaserte tjenester4

Jeg tror ikke det syns at det er bratt her men det er det, en time rett oppover i ura, delvis på alle fire på bjørnevis. Mye muskelbruk på vei opp, nedover knær.

Posisjon akkurat nå:

Bredde N 68.6465
Lengde:Ø 14.4308
Høyde: 45

Posisjonsbaserte tjenester3

Posisjon: Skårvågen, Bø i Vesterålen. Dette er demingsprosjektet. Det fantes et bålprosjekt også brenne søppel fra fjæra ved hjelp av tørrpinner og sportsbilaget, tilfredsstillende. Vi overtok ei demning med en sidekanal som noen hadde bygd opp før oss. Vi jobbet med forbedring: Tetting, tang, stein, sand, mangelfulle redskaper. Veldig langsomt fyltes bassenget opp, det rant mer vann inn enn det som lakk ut. I morgen kan antakelig den som evt vet å sette pris på det komme til ferdig fylt vannbasseng, klart til å åpnes

Posisjonsbaserte tjenester2

Jeg tok hurtigruta fra Bodø til Stokkmarksnes i går ettermiddag og kveld og natt. Her er Trollfjorden, jeg prøver å vise hvor smalt det er (70 m) og hurtigruta er bred. Men sånt er vanskelig å få til på bilde.

Posisjonsbaserte tjenester

9 i morres gikk vi ut av huset, det var nesten dagsrevy før vi var hjemme igjen. Flere timer i båt, sol, solbriller, vind, havlukt, allværsjakker, caps-er, sitteunderlag. Vi tok rutebåt til Helligvær og så var vi noen timer på en liten båt med omviser rundt på øyene utenfor Bodø, like fint som Lofoten.

På ei øy der fyret sto bodde det bare en familie, nå ingen. Det var ikke gress eller trær å se, bare stein og knaus. De hadde 9 unger tror jeg og så døde den ene og mannen ut av båten. Det hendte at havet sto sånn på at det skylte hav helt over øya, de måtte lage mur rundt potetene for at de ikke skulle skylle på havet. Det er ikke en skillingsvise men sant.

Faren min sitter med kartet og er opptatt av nøyaktig hvilken øy vi kjører forbi, hva heter den, hvor mange bor det her, sa du 4 eller sa du 5?

Senere hjemme, også med kart: Hvorfor er kommunegrensene rundt Øksnes og Hadsel så rotete når de kunne gjort det enklere?
Faren min vil at verden skal ha tall og navn.

Those drawings?

Oh, yes, those are mine

At a press conference Tuesday, 89-year-old Rose Biggin, a grandmother from the Camden Town neighborhood of North London, announced that she was in fact the internationally renowned graffiti artist known only as Banksy.


The Onion

Helsefarm,

med noen modifikasjoner

Jeg skal på fjelltur om litt. 5 dager fra hytte til hytte, sånne hytter uten mat å få kjøpt, ikke en posesuppe en gang. Jeg skal bære alt jeg trenger i fem dager.

Det får en til å tenke

Det får meg til å tenke, oh my. Jeg har tenkt i flere dager. Jeg har pakket noen røkte cashewnøtter. Jeg har pakket den tynne, tynne, lette dyna mi og et laken og putevar. Jeg ligger ikke i sovepose, jeg må kunne stikke kneet ut. Og så det andre kneet. Soveposer er sikkert også tunge. Jeg tenker på klær.

Jeg har blitt presentert for konseptet frysetørret middagsturmat, jeg visste ikke at slikt fantes, man trekker væsken ut av ekte kjøtt, det var vel noe de fant på da vi skulle til månen kan jeg tenke meg. Jeg har blitt presentert for ideen om å ha med en god del havregryn som man heller kokende vann på om morran. Det siste testet jeg i går for jeg vil ikke være vrang og avisende.

Jeg har regnet ut hvor mange kalorier jeg trenger hver dag og hvor mange det er i turmiddagsmaten og nøttene og så målte jeg opp havregryn og helte på kokende vann. Jeg smakte på det og tenkte mye positivt om ja ja dette er jo ikke så verst, jasså du, ei skei til, dette går supert og nå er jeg mett, trenger ikke mer grøt nå jeg. Men der lurte kroppen min resten av meg hvis jeg kan få uttrykke meg sånn. For så gikk jeg ut og over Olaf Ryes plass for å gå på jobb og så kom jeg til å tenke på fett og salt og parmaskinke.

Mad Men 4

Peggy Olson med ny frisyre og Don Draper med tent sigarett på møte,
hva kommer han til å si når forbudet mot sigarettreklamen kommer?


New York Times har lagd tidslinjer i anledning sesong-4-starten i USA søndag.





Vi kan se videoklipp som viser hvordan serien behandler historiske hendelser, her.


Jeg får lyst på en konjakk og en sigarett.
Jeg drikker rosa grapejuice og skal legge meg tidlig.

Laissez-Faire

Jeg har utviklet en stil som jeg tror har fremtiden for seg,
den skjødesløse hårkutten. Man unngår den dyre frisøren, tar saksa i sin egen berusede hånd og klipper. Det skal syns at man har gjort det selv, stilen sier, I couldn`t care.
less? Akkurat.

Sår på setra

Jeg har fått telefon fra setra

Det har skjedd et uhell og det fins tre sting i en lillefinger.
Det er ei kvige, ei kvige blant tre dette året. Hun har fått sin første kalv, hun skal begynne å melke for første gang, de uerfarne kan være strevsomme.

Kua var ikke vant med å bli vasket jurene til, heller ikke til de få håndmelketakene som skal til for å se at det ikke er klumper eller blod i melka som kommer fra noen av spenene.

Og på ingen måte melkemaskinen

Det fins et redskap man kan sette på kua for at det skal være vanskeligere for den å sparke, husker ikke hva det heter. I forsøket på å sette på dette ble lillefingeren klemt mellom jernstang og kukropp.

Det ble frykt og tårer og melking som skulle gjennomføres likevel, en bonde som også er sykepleier som så på kuttet men som ikke hadde sterile redskaper, en biltur til legevakta i nabobygda, 3 sting, sykemelding på ei uke og telefon hjem for å sjekke status for stivkrampevaksinen.

Kosekyr

Jeg er ikke helt ferdig med kyrne fra forrige helg.
La oss ta en kikk på..

De kyrne som ville kose..

.. mens de sto og venta på å komme inn i fjøset. Kanskje var det ikke slik de så på det, kanskje de bare sto.


De sto nå i alle fall på samme sted, andre kyr gikk forbi.
De tok kanskje en rask snus på ei anna ku, men så ble de stående sammen. (Jeg prøver ikke si noe mellom linjene om folk her,
rolig rolig.)


Det så så liketil ut, stikke snuta si bort i magen på ei ku, varm og god antakelig.


Bildene ser like ut men jeg legger ut flere likevel.
Jeg liker å se på bevegelsen til kua som vil kose.


Dessuten, klikk bildet større og ta en bedre kikk.


Kyr er så store, når ei ku kikker og ryggen på ei anna ku, man ser det. Og når ei ku slapper av på ei anna ku, man legger merke til det.


Dette skal bli en kublogg nå, det kommer til å fortsette og fortsette.

Andre kuposter

Jur
Den kua som ble inseminert
Den kua som ville ha mer kraftfor
Den kua som ville ut og gå
Den kalven som ikke var så fryktelig interessert i å spise

Orrestranda

Det var bare ei helg, fra fredag kveld til søndag kveld. Likevel, det uvante landskapet, alle turene i det, jeg er uthvilt. Det kjennes som vinden har blåst gjennom hjernen min. Da jeg var barn var en av de tingene jeg likte best å gå i fjæra. Sånn er det nå også. Blandingen av å ha masse å se på (tang, stein, hull i sanda, en pinne) og å ha så fritt utsyn utover, skyer og lys, lukt av hav, lukt av tang.


Vi gikk i timesvis barbeint langs stranda, marsja ut. Musklene i fotbladet, ankelen, yttersida av leggen, undersida av rompa,
de har fått kjenne det.

Å huske på blomsternavn, ryllik, tiriltunge, tistler.


Sånn, der fikk jeg startet uken med å være litt privat også,
ikke bare det alltid så anbefalte personlig.

Den kalven..

..som ikke var så fryktelig interessert i å spise

De to kalvene til venstre kom jumpende og viftet med hodet og ville ned i melkebøtta, mat mat. Den lysebrune til høyre ble liggende.


Den ventet til tåteflaska ble dyttet inn i munnen på den, da søyg den.

Sånn hadde de tre kalvene vært i mange dager.
(dobbeltklikk på bildet for å få det større)

Jeg matet kalver med flaske. Jeg likte kyrne bedre. Kalvene var så ivrige og de slimet og ville suge på hendene med slimet sitt.
Jeg takket nei. Budeiene bøy på hender.


I 30 minutter etter at de har fått nok melk er sugerefleksen aktiv og kalver ivrer etter noe mer å sutte på. Det første året hadde den ene budeia overmatet kalvene. Nå er hun på setra på niende året.

Andre kuposter

Jur
Den kua som ble inseminert
Den kua som ville ha mer kraftfor
Den kua som ville ut og gå

Den kua som ble inseminert

En av budeienes oppgaver på setra er å notere seg når kua er kåt og så ringe veterinær Osnes. Han kommer kjørende i bilen og med noen merkelige støvler som er så brede i foten og skaftet at han kan gå rett ut og inn av dem med sko på uten å anstrenge seg, veterinærspesialstøvler skulle jeg tro.

Han har med seg oksesæd frosset ned ved hjelp av flytende nitrogen,
slik menneskehjerter blir fløyet i beholdere for transplantasjoner omtrent.


Først graver veterinær Osnes ut avføring fra endetarmen.
Det er for at han skal kunne kjenne livmorhalsen bedre.
Når oksen er tilstede selv må sæden ta seg gjennom livmorhalsen på egen hånd. Veterinærer sprøyter sæden gjennom livhalsen og det er presisjonsarbeide. På kviger krever det mer nøyaktighet enn på kyr som har fått noen kalver, livmorhalsen er smalere på ungkyrne.

Og så masserte veterinær Osnes kuas klitoris, for at det også skulle være en god opplevelse for kua (han sa så) og for at krampetrekningene skulle øke sjansen for befruktning.

NRF-kua tar kalv med høyest prosent av alle kyr, det fortalte Osnes,
den norske sosialdemokratiske kua er pop på avlsmarkedet i verden.

Andre kuposter

Jur, Den kua som ville ha mer kraftfor og Den kua som ville ut og gå.

Jur

Først drar hun et prøvemelk på hver spene for å se etter klumper eller blod, så vaskes hver spene. Melkemaskinen settes på.
Når juret er tomt spretter melkemaskinen av automatisk.


Hver spene sprayes med jod. En omstendig prosess,
76 kyr ut og inn av fjøsen, 2 ganger om dagen.



Vi står i melkegraver for å få god arbeidshøyde,
armhøyde rett inn til juret.


8 kyr på hver side av grava.
I bakgrunnen står den kua som knør seg en plass i midtgangen når det regner og den ikke vil gå ut. Kua har egla seg en plass i det ene budeiehjertet for den får stå til de er ferdige med melkinga.



Jur ser forskjellige ut, på kyr og på mennesker. Noen kyr er 3-spena.
Hvis du dobbeltklikker på bildet blir det større og du kan se den tynne melkestrålen som står ut, i vente på melkemaskinen.
Menneskebryst kan også begynne å tømme melk, hvis man har gjort brystet klart og ungen begynner å skrike.


Her syns i alle fall melka som strømmer. Både mennesker og kyr kan få samme middel hvis melkinga ikke kommer i gang, oxytocin.


Jur med flekker og svarte spener.


Nærmere bilde av jur med flekker og svarte spener.
(Jeg syns alle bildene blir finere hvis du dobbeltklikker på dem)


Det fineste jurbildet: Juret med synlige blodårer.

Andre kubloggposter:
Den kua som ville ha mer kraftfor og den kua som ville ut og gå.

Den kua...

..som ville ha mer kraftfor

Og som også var lurere enn de andre 75 kyrne på setra.


Den kua kan stikke snuten (mulen?) opp og dytte mot anordningen som gjør at en ny dose kraftfor faller ned i foringsfatet. Den kunne det i fjor også. Ingen av de andre kyrne har plukket opp idéen.


De kommer inn i melkefjøset 16 stk om gangen og står på rad og får en porsjon for og så melkemaskinen satt på seg. Den kua som kan snoke kraftfor kan også henge over ryggen til nabokua og slappe av på den måten.


Eller se på meg.

Men Joyce Carol?

Joyce Carol Oates ble enke etter et langt ekteskap og kommer med en enkebok neste år. Jeg kan skjønne behovet for å lage avstand mellom seg og Joan Didions bok.

Men hva er dette slags sitat?

“It’s had many titles,” she says, adding that it’s nothing like Joan Didion’s bestselling memoir, The Year of Magical Thinking, about life after her husband’s sudden death.

“We have very different lives. She had servants or helpers, buffers.
I was alone, living alone and quite literally alone, which I talk about in the memoir, which is neither sombre nor sober."

Er Joyce Carol Oates blitt besatt av tanken på at ansatte gjør sorg og praktiskheter etter at noen dør vesentlig lettere?

Hun sa noe liknende for et år siden:

I wanted to write a memoir about being a widow. It was going to be the opposite of Joan Didion. Hers is beautiful and elegiac. Mine would be filled with all sorts of slapstick, demeaning and humiliating things. Like trash cans whose bottoms are falling out.

Do you think widowhood is properly understood?
I think that Didion took it on a very high plane, and she does have assistants and maybe a maid. But it’s actually a very hardscrabble experience. It’s not placid and tragic so much as it’s physically arduous.


Jeg syns ellers ikke Joan Didion lar være med å beskrive det kroppslige ved sorg, det tunge og uskjønne.
Hva er det egentlig som rir Joyce Carol Oates?

Den kua..

..som ville ut og gå

Jeg kom tilbake fra noen dagers seterliv i går kveld. Det var ikke en tømmerkoie der kvinner kjerner smør for at turister som meg skal få noe koselig å se på. Det var en moderne utstyrt seter med melkemaskiner, en fellesseter og et fellesbeite for noen av bøndene nede i bygda, med strømgjerde, uten strøm i.
Jeg kikket opp fra spisebordet og så dette synet.

Ferie it is

Ferie er å gjøre noe annet,
det er min definisjon.

(hvis du dobbeltklikker på bildene blir de større og tøffere)


Det kan være å sove, å lese mer, å sole seg, familieliv,
eller noe helt annet, evt. kombinasjoner.


Jeg liker å sove, det får jeg gjort en del av i helgene. Lese gjør jeg til hverdags, men visst er det deilig å gjøre mer av begge deler. Likevel liker jeg best å oppleve noe mer uvant når jeg drar et sted.
I dag var jeg på et skipsverft nær Ulsteinvik. Jeg liker veldig godt havner, store kraner, containere, digre rør, lukten av hav, tjærelukt, lukten av skipsmaling, produksjonsutstyr for fiske, slike ting.
Det fikk meg til å spørre de jeg besøkte,
får man se inne i et skipsverft: Fins det omvisning?


Jeg liker museer, det er en effektiv måte å sette seg inn i noe på. Men jeg har ofte tenkt at det er noe skeivt ved måten vi reiser på,
vi ser på stedets historie. Hva vet vi om produksjonen i samfunnet vårt nå, bortsett fra våre egne bransjer. Vi har ikke så lett tilgang på hva som foregår på operasjonssaler og i meierier.

Vi danner oss i moderne kunst, og gammel, og rockemusikk, vel og bra, men kan jeg noe om asfaltproduksjon da? Hvorfor ikke?


Det fins ikke omvisning på skipsverftene i Ulstein egentlig.
Men den tidligere personalsjefen brukte likevel en time på å vise gjengen vår på 4 rundt, det var jeg veldig glad for. Han gjorde det ikke fordi han kjente oss, jeg tror han gjorde det fordi han hadde tid og fordi hun som ringte sa at vi var vanlige folk som bare har lyst til å se hvordan det foregår på verft.


Kleven verft har lagd flere av de nye hurtigrutene og hotellskip som går på Nilen, med mere, ikke sant, det er alltid mere.
Nå lager de spesialskip til oljeindustrien. Disse to siste fotografiene er av en av de 12 (?) båtene Kleven har fått bestilling på som har som spesialoppgave å dra opp og frakte ankere når plattformer skal flyttes, så vidt jeg forsto. Det du ser bak i bildet under er kveilen som skal dra opp ankeret.


De får stort sett sendt moduler til skrog, eller hele skrog, fra Polen og et par andre nord-eupeiske land, arbeidskraft er dyr, de driver og utvikler roboter som kan erstatte billig arbeidskraft, likevel kan de være nesten 1000 mennesker på plass i Ulsteinvik, noen langveisfra i brakkeby. For 20-30 år siden prøvde de å rekruttere kvinner aktivt, men de fikk større slitasjeskader enn mannskroppene. Det var ikke tid og sted for å problematisere dette akkurat i dag.

Flytoget - billigere

Jeg er antakelig ikke alene om å være langsom i haude som ikke har kjørt lokaltog fra Gardermoen før i stedet for flytog,
jeg deler tipset.

I ankomsthallen der flytognedgangen ligger til høyre, ligger lokaltognedgangen til venstre. I kveld gikk lokaltoget 7 minutter før flytoget. Lokaltoget bruker 6 minutter mer enn flytoget til Oslo S,
i kveld "sparte jeg" 1 lite minutt.

Ikke bare det, jeg betalte 90 kr for turen fordi jeg stemplet på trikkeklippekortet mitt samtidig. Flytoget koster 170 kr.

Ikke bare det, ettersom jeg alt hadde betalt for trikketuren motsto jeg fristelsen jeg vanligvis aldri motstår, jeg tok ikke drosje hjem. Slik kan hjernen virke.

Fjes - Facity

Se på det gode fjeset. Jeg fant det på Facity,
en nettside som viser frem fjes, så rene og rett frem som mulig.

Manifestet

1. Frontal position to the camera (no leaning head).
2. Open sharp eyes (focus on the eyes).
3. No smile. Natural facial expression.
4. Pure faces (minimum of make-up). Hair pulled backward (minimum of hair visible).
5. No clothing visible. No glasses, no jewelry (exception: piercings).
6. Partial head shot (refer to other faces).
7. Only indoor daylight. No artificial light sources. Clean background.
8. Aperture 2,8 with a 50 mm lens (or similar conditions).
9. Square format (at least 600x600 pixels).
10. Minimal processing (as realistic as possible).

Fler fakta her


Foreløpig har 282 fotografer vist frem 2525 ansikter fra 100 steder. Nå skal en ta fotografier av oslofjes.

In Treatment

Jeg oppdaget ikke In Treatment før nå. Det vil si, folk har snakket om serien på en sånn måte at jeg et sted i bakhodet har visst at den nok er noe for meg. Jeg hadde bare ikke festet meg med ved det. Jeg var på jakt etter noe å se på i uka som gikk og ga den en sjangs på nett-tv, deler av sesong 2. I helga har jeg sett boks 1 på dvd.
Så hvis du ikke har sett på hittil anbefaler jeg å forsøke.


Den handler om Paul Weston, en flink og tvilende psykiater, og det som skjer i rommet hans. Vi følger en pasient hver dag fra mandag til torsdag, fredag går han selv til psykiateren.
Det er 22 minutter med stort sett bare samtale og de to ansiktene som snakker sammen, men interessant.
Mer på wikipedia.
Mer om skuespilleren Gabriel Byrne på wikipedia.



Den handler om menneskelig svakhet, forholdet til foreldre, barn, døden, kjæresteforhold, det vi velger å overse, samtaler vi utsetter.

Oh God it´s me

Han stiller spørsmål som får meg til å tenke på egne mønstre,
det er tankevekkende å se på.


I sesong 3 som skal gå på lufta i oktober i USA er ikke Dianne Wiest med som psykiaterens psykiater. Debra Winger er en av pasientene. Dette er en HBO-serie, den har fått mange priser men har ikke helt supre seertall dessverre.

Historypin

Jeg fant en morsom bilde-kart-tjeneste, Historypin. Du kan gå inn og søke på f.eks London og så avgrense søket på tidslinjen og så ser du fotografier fra tidsperioden du har valgt oppå et kart, litt et google street view fra gamle dager, eller ikke så gamle, du velger.

Du kan også se fotografiet du har valgt oppå google street view slik at du kan sammenlikne det gamle bildet med hvordan det ser ut der i dag. Videoen under forklarer det greiere igrunn.



Eller denne lengre videoen fra lanseringen av tjenesten i januar.


Det ligger et bilde inne fra Oslo foreløpig,
det er et fotografi av Karl Johan i 1922.