Helsefarm,

med noen modifikasjoner

Jeg skal på fjelltur om litt. 5 dager fra hytte til hytte, sånne hytter uten mat å få kjøpt, ikke en posesuppe en gang. Jeg skal bære alt jeg trenger i fem dager.

Det får en til å tenke

Det får meg til å tenke, oh my. Jeg har tenkt i flere dager. Jeg har pakket noen røkte cashewnøtter. Jeg har pakket den tynne, tynne, lette dyna mi og et laken og putevar. Jeg ligger ikke i sovepose, jeg må kunne stikke kneet ut. Og så det andre kneet. Soveposer er sikkert også tunge. Jeg tenker på klær.

Jeg har blitt presentert for konseptet frysetørret middagsturmat, jeg visste ikke at slikt fantes, man trekker væsken ut av ekte kjøtt, det var vel noe de fant på da vi skulle til månen kan jeg tenke meg. Jeg har blitt presentert for ideen om å ha med en god del havregryn som man heller kokende vann på om morran. Det siste testet jeg i går for jeg vil ikke være vrang og avisende.

Jeg har regnet ut hvor mange kalorier jeg trenger hver dag og hvor mange det er i turmiddagsmaten og nøttene og så målte jeg opp havregryn og helte på kokende vann. Jeg smakte på det og tenkte mye positivt om ja ja dette er jo ikke så verst, jasså du, ei skei til, dette går supert og nå er jeg mett, trenger ikke mer grøt nå jeg. Men der lurte kroppen min resten av meg hvis jeg kan få uttrykke meg sånn. For så gikk jeg ut og over Olaf Ryes plass for å gå på jobb og så kom jeg til å tenke på fett og salt og parmaskinke.