Kort rapport

11.000 tonn med søppel hver dag produserer New York.
8 millioner mennesker i byen, det er litt mer enn ett kilo søppel hver dag pr. person i snitt.
1.800 tonn hver dag skal etter planen behandles ved kaia Upper East Side.

Da Blomberg ble ordfører foreslo han at hver bydel skulle ta hånd om avfallet sitt innenfor egne grenser, ikke kjøre det lange avstander. Dvs. han foreslo ikke at søppelet fullstendig skulle tas hånd om bydelsinternt, men at det skulle behandles i hver bydel før det skipes til helt andre stater.

Brooklyn, Queens, Bronx og Staten Island har søppelanlegg fra før. En bydel vil ikke være med, Upper East Side, der fiffen bor. Det kommer ikke frem av artikkelen om Upper East Side skal være søppelhåndteringssted for hele Manhattan, men hvorfor ikke.

Ettersom det er min blogg

Så bestemmer jeg

At hvis jeg har lyst så skriver jeg korte bloggposter. Det er også meg som bestemmer kommareglene og når det skal være stor bokstav her.

Jeg leser den siste av biografiene til Marianne Faithfull.
Den er kommet på svensk nylig, Minnen, drömmar och reflektioner, heter den.

Marianne Faithfull skriver:

Vad vi än tyckte om Linda, och hon gjorde inte ett särskilt bra intryck på mig, tycker jag det hedrade Paul att han inte gifte sig med en fotomodell. En modul. För det är vad alla de andra till sist har gjort, de har gift sig med de här modulerna. Och de har barn som också blir moduler.

Hva er nå en mann, da!

Bortsett fra kjønnsorganer og lettere tilgang på muskelmasse.

Karrieren din har vært litt sånn maskulin, sa radioreporteren til Ingrid Bjørnov nettopp. Det kom ikke engang frem hva hun la i dette. Like før sa Torild Skard: Thatcher regjerte som en mann. Heller ikke hun forklarte seg nøyere.

Så sånn gjenforteller vi, om igjen og om igjen, til hverandre hva det er å være mann og kvinne: Å være mann og kvinne er å være en klisjé. Jeg blir sliten av det. Det var til og med på P2. Torild Skard har til og med tenkt på kjønn i alle år.

Bodil Malmsten skriver

Det är likadant överallt, dags för folkuppror, men vem ska vigla upp folket, inte jag, var och en får vigla upp sig själv eller vingla vidare bäst den kan.

Lycka är flyktigt. Eufori är inget tillstånd man kan campa i. När man insett det mår man skitbra av att bara ha det soft, skriver Bodil Malmgsten at nevøen Kristoffer Malmsten sier.

Alla vill bli älskade för det de inte äger.
Gräset för sin resning, för sin mjukhet stenen.
Natten för sin grynings skull, dagen för sin skymning.
För sin flykt kräver kalkonen kärlek

Bodil Malmsten siterer en bit av Stig Dagermans Birgitta svit og jeg siterer en bit av det hun siterer. Stig Dagerman husker vi fra norsktimen, i alle fall jeg. Jeg ble overrasket og begeistret over at noen kunne finne en så lur komposisjon som det Att döda ett barn hadde. I wikipediaartikkelen skriver noen om livet hans og at den novellen var et bestillingsverk fra en trafikksikkerhetskampanje.

Bodil Malmsten har skrevet en ny bok: Och en månad går fortare nu än ett hjärtslag.

Tom Waits om John Baldessari

Sånn går det når det er Tom Waits som lager informasjonsfilm om John Baldessari (nålevende amerikansk konseptkunstner). Det går fort for seg i filmen, vi får også se Baldessaris kaffemaskin og wifi-passord og det er ikke kjedelig.

Hør på Lynn Goldsmith

Hvis du forter deg kan du bestille billett til et foredrag med fotografen Lynn Goldsmith onsdag 13. juni på Litteraturhuset.
Her finner du mer informasjon og mulighet til å bestille billett.
Jeg gjorde det nettopp og det var billetter igjen.

Lynn Goldsmiths side og wikipediasiden.
Ettersom Norwegian Wood er medarrangør til foredraget legger de rimelig nok vekt på Goldsmith som rockefotograf, evt musikkfotograf. Og sant nok, hun har fotografert Zappa, Dylan, Bob Marley, Miles Davies, Prince, Marianne Faithful. Men også folk som arbeider med andre ting, Tom Wolfe oghan som oppdaget DNA-et.

Hva heter det stedet i huset

der alt foregår

de rommene som før het stue og kjøkken men som nå er blitt ett rom. Ikke vardagsrum, som det heter i Sverige. Som om man skulle ha et eget rom for fest. Den tiden er slutt. Ikke allrom, allrom er det som arkitekter fant på da vi holdt på med samnorsk.

Liker vi ikke samnorsk?

Vi liker ikke ordet allrom i alle fall.

Ikke jeg i alle fall.

Livsfølelsen

Det skal ett steg til siden til så syns livet i et annet lys. Eksemplene fra de små musestregene kan minne oss på de større rammene vi lever i som vi ikke legger så godt merke til.

Jeg har bestilt en London-tur til meg selv, det burde ikke være all verden, jeg vet fra før at jeg kan bestille og gjennomføre en tur. Det kjentes likevel minimalt anderledes da jeg var i ferd med å gjøre det, som om hva som helst kunne skje. Hva som helst kommer ikke til å skje. Verden virket likevel åpnere et øyeblikk.

Jeg har enda en tom ferieuke og da jeg stilte meg selv spørsmålet: Hva har du lyst til å gjøre mer i ferien? så var spørsmålet dreid en anelse bare bort fra den hverdagslige vanlige måten og svarene som kom var ørlite anderledes. Hvis jeg nevner stedene så merkes ikke forskjellen tror jeg, forskjellen er i hodet og jeg finner ikke svaret på hva som utgjør den.

Hvorfor har jeg lagt en begrensing på at jeg kan dra på tokt til New York og Paris men ikke så lett til Orknøyene og Rotterdam. Det er i skallen, det er i skallen, sammen med alt det andre.

I dag gikk jeg en lang tur i skogen. Jeg gikk i skogen mens jeg spilte Word Feud og sjekket meg inn på Foursquare som om det var den gamle kladdeboka som lå i en plastpose med penn på varden, om å gjøre å gå mange ganger til varden, skikort og søndagskolestjerner.

Det er de andre som kan gå i skogen med bare naturen og sunn som motivasjon. De som ikke går i skogen vet kanskje ikke at det kan gå bedre hvis man lager en lek av det. Jeg spilte "kulp" i Word Feud, det som er øverst i skallen, øverst i skallen.

Ho ho liksom

Det kribler i spenningsmuskelen når jeg sitter sånn som nå og bare, akkurat jeg gjør det, jeg bestiller noen billetter til Meltdown selv om det er OL selv om hotellene er utsolgt selv om jeg reiser alene. Hva som helst kan skje bare for at konsertene er i en fremmed by og jeg skal sove et annet sted og gud vet hva jeg skal spise. Jeg sier en gang til: Hva som helst kan komme til å skje.

I forrige uke var det at jeg begynte å vakle

Pina i parken

Fredag viser biblioteket på Grünerløkka dansefilmen om Pina Bausch ute på Schous plass 21.30.

Jeg likte "Pina" så godt at jeg har sett den to ganger allerede, og bortsett fra akkurat i starten når danserne danser i jord (langdrygt for meg) så er den filmen lett å like syns jeg.

Akkurat nå sier Yr regn og tolv grader på fredag, men hvis fru Yr ombestemmer seg med regnet så blir det sitteplate og teppe og lerke på lomma i parken på meg.

Dette er Wender´s beste film siden BUENA VISTA SOCIAL CLUB, sier reklamen. Dette er hvertfall filmen som får meg til å lure på ferie til Wuppertal.

Jeg har sett filmen
Jeg har sett danserne

Maurice Sendak døde i dag

Maurice Sendak er forfatteren som skrev Where the wild things are, oversatt av Anne Cath Vestly til Huttetuenes land, filmatisert av Spike Jonze. Jeg så og hørte ham på MoMa i New York i 2009.
Da sa han "Jeg kan ikke tro jeg er over 80, det fryktelige ved å være over 80 er at det er så liten tid, og så mye jeg vil gjøre."
Her er resten.
Og her om da han fortalte at han var homofil.

Da var han 80

Dette er Rolling Stone sitt cover fra 1976, og dette er historien de skrev den gang.

Tom Hanks twitrer: Maurice Sendak helped raise my kids -- all 4 of them heard "The night Max wore his wolf suit..." many times. Hanx.




Radiostasjonen NPR har lagt ut intervjuer med Maurice Sendak
Nekrologen i Guardian har dette fine bildet fra eiendommen hans i Connecticut i New England. Fin eiendom.

Akkurat her

I sofaen med en kaffekopp, i nystua til broren min. For en utsikt, for noen heldiggriser vi er. Jeg ville bare si det.

Sally Mann, jeg er i Oslo!

Sally Mann kommer til Litteraturhuset 3. juni. Billettene ble lagt ut i dag. Jeg har akkurat kjøpt billett. Det kan du også gjøre hvis du vil, her. Hun skulle vært på pressefotografenes festival i vinter, men måtte avlyse. Jeg har skrevet om Sally Mann flere ganger, f.eks i 2007.

Alan Lucien Øyen, hvis jeg var i Bergen

På torsdag om en uke klokka sju

Ville jeg gått og sett på den halvtimes smakebit av Alan Lucien Øyens festspillforestilling med Carte Blanche. Med snakk etterpå. Men kanskje du kan gjøre det.



Torsdag 10. mai er det, hardfakta her.

Antony´s Meltdown

Fra 1. til 12. august er det Antonys festival i London.

Det er han som bestemmer hvem som skal få komme

Han er kurator for festivalen, slik kan vi også si det. I dag kom lista over noen av de som skal spille. Jeg hadde tenkt på det, dra eller ikke dra til London, men falt ned på nei. Det er OL da og det blir sikkert trangt både i gatene og i pengpungene til de som driver business.

Men når jeg ser på det nå er jeg ikke så sikker lenger. Diamanda Galás skal synge lyder og snakke, Marina Abramović, Buffy Sainte-Marie, husker henne på Club7 eller het det noe annet da, i alle fall i turndrakt og joda, dere husker henne dere også. Laurie Anderson: Dirtday! CocoRosie, Elizabeth Fraser, Joey Arias skal synge Strange Fruit og når Hal Willner har med gjester er det alltid bra.

Så hva skal jeg gjøre med det?

Det må jeg bestemme meg for innen ei uke for da legges billettene ut.
Under den siste lenka kan du se at det er enda flere musikere som er annonsert og flere skal det bli.