lørdag, november 19, 2011

Tantztheater Wuppertal og Black Rider

På en og samme kveld

Heldige meg. Jeg så Tantztheater Wuppertal, Pina Bausch-dansekompaniet, i operaen i går. Gå hvis du kan, de danser/spiller i morra også. Det pleier være enkeltbilletter å kjøpe rett før forestilling, folk som ikke kunne gå likevel, ligger hjemme og kaster opp i stedet for å sitte på første rad, lene seg tilbake og høre på Tom Waits og Cat Power og andre. Se opp på scenen og kjenne den befriende følelsen som kommer i meg av folk som griser med vann, kaster seg bortover i vannrenner, padler på det fine gulvet på operascenen, får vi lov til dette? ser sånn ut. Det drypper, noen spytter. Spruter vann fra bøtter mot den store steinen sånn at det sprer seg utover og ser ut som fyrverkeri.


Det er alltid noen kjedelige partier, for meg i alle fall, når det er en scene, en dansemåte eller hva man kaller det, et kapittel kan vi si, som varer for lenge etter min smak. Lite av det i denne forestillingen.

Det er stadige skifter av folk og måter, stadige avbrudd med hjemmekoslig dårlige vitser og alle følelser som fins blir danset tror jeg, glede og flørt, lede, sinne, kraft, kom hit til meg, gå vekk, hjelp meg hjelp meg ikke, ambivalens. Og de andre.


Det er ikke lov til å ta bilder mens de danser, men disse kan du dobbeltklikke på hvis du vil se dem større, de er fra applausen.
Her er en bloggpost med bilder fra filmen som Wim Wenders lagde om koreografen Pina Bausch. Så får du bedre inntrykk av hvordan de danser.

Lydspor til teksten under


Og så, etter at kvelden hadde vært mer enn fin allerede var jeg på kveldsstund på Det Norske Teatret. 22:30 hadde de bar og scene i 2. etasje og sangbiter fra det jeg tror må ha vært den teateroppsetningen jeg har likt aller best og jeg har likt mange The Black Rider, 13 år siden, jeg så den flere ganger.

Tom Waits og William Burroughs har lagd en variant over det å selge sjela si. I går var det Lasse Kolsrud og Ingrid Jørgensen som sang med passende ompaorkester med sag bak. Det var fint å høre de bitene igjen.

Men ikke kall det "Gammalt oppgulp frå Black Rider" da Det Norske, ha tro på det de har. Den gangen tok forestillinga av for seint, idet de under 40 fikk høre om den var det over, rene flaksen gjorde at jeg fikk vite om denne kvelden. Kom igjen´a - sett den opp en gang til! Det ønsker jeg meg.

8 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Skal se Vollmond i morgen. GLEDER meg! Vet at jeg liker Pina Bausch sine ting. Har sett Dansedrømmer to ganger - på NRK. Og ja, uforutsette ting skjer så jeg har en billett å selge.

20 november, 2011 00:15  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hvilken rad?

20 november, 2011 00:18  
Blogger Charlotte sa ...

Gikk du igjen? Det var en helt fantastisk, rå forestilling synes jeg også. Jeg likte så godt bevegelsene. Hvordan en bevegelse førte til at hele kroppen kollapset videre i en ny bevegelse. Og selvfølgelig at de var helt gærne med alt det vannet! Er det ikke sånn at dette er en forestilling de spiller år etter år? Jeg tenkte på danserne som har en jobb der de er kliss klass hver dag!

20 november, 2011 11:17  
Blogger fr.martinsen sa ...

Nei, jeg gikk ikke igjen, sitter fortsatt hjemme, siste dag i kveld vel.

Jeg likte også bevegelsene. Det er rart hvordan man tenker ulikt om dem, det med at hele kroppen kollapset videre i en ny bevegelse tenkte jeg ikke på, kan ikke se det for meg nå heller.

Jeg bestemte meg for at vannet var varmt og at de er heldige som kan grise på jobben hver dag.

20 november, 2011 17:04  
Anonymous ogjegbare sa ...

Ang klissklass: Jeg var på foredraget før forestillingen, og der inne var det skikkelig klamt. De trodde det var fordi danserne måtte ha det veldig varmt backstage, og så forplantet det seg til andre deler av bygget.

Ang Vollmond: Det var veldig, veldig fint. Jeg likte aller best dansen til han eldste mannen i hvit skjorte, der han kom inn på alle fire, men helt strak, og så etter hvert gjorde han en slags bevegelse der han slo seg på lårene og den kunne jeg sikkert ha sett på i timevis.

21 november, 2011 11:17  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg husker ikke den heller! Men jeg likte mannen, han var så unnseelig i dansen, forestilte en så tilbaketrukket type, helt motsatt av de som vanligvis spretter rundt på scenene med brystkassene ut.

Jeg tenkte på hva slags temp de hadde på vannet, varmt tippet jeg, ellers hadde nok noen tatt det opp med fagforeningen.

21 november, 2011 17:41  
Anonymous tb sa ...

Studentersamfundets interne teater i Trondheim prøvde å sette opp The Black Rider for et par år siden, men fikk ikke lov. Da ble jeg litt trist, siden jeg aldri er i Oslo når det skjer sånne ting der

22 november, 2011 11:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Eller i Tromsø. Hålogaland teater satte det nettopp opp.

22 november, 2011 18:36  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start