Tantztheater Wuppertal og Black Rider

På en og samme kveld

Heldige meg. Jeg så Tantztheater Wuppertal, Pina Bausch-dansekompaniet, i operaen i går. Gå hvis du kan, de danser/spiller i morra også. Det pleier være enkeltbilletter å kjøpe rett før forestilling, folk som ikke kunne gå likevel, ligger hjemme og kaster opp i stedet for å sitte på første rad, lene seg tilbake og høre på Tom Waits og Cat Power og andre. Se opp på scenen og kjenne den befriende følelsen som kommer i meg av folk som griser med vann, kaster seg bortover i vannrenner, padler på det fine gulvet på operascenen, får vi lov til dette? ser sånn ut. Det drypper, noen spytter. Spruter vann fra bøtter mot den store steinen sånn at det sprer seg utover og ser ut som fyrverkeri.


Det er alltid noen kjedelige partier, for meg i alle fall, når det er en scene, en dansemåte eller hva man kaller det, et kapittel kan vi si, som varer for lenge etter min smak. Lite av det i denne forestillingen.

Det er stadige skifter av folk og måter, stadige avbrudd med hjemmekoslig dårlige vitser og alle følelser som fins blir danset tror jeg, glede og flørt, lede, sinne, kraft, kom hit til meg, gå vekk, hjelp meg hjelp meg ikke, ambivalens. Og de andre.


Det er ikke lov til å ta bilder mens de danser, men disse kan du dobbeltklikke på hvis du vil se dem større, de er fra applausen.
Her er en bloggpost med bilder fra filmen som Wim Wenders lagde om koreografen Pina Bausch. Så får du bedre inntrykk av hvordan de danser.

Lydspor til teksten under

Og så, etter at kvelden hadde vært mer enn fin allerede var jeg på kveldsstund på Det Norske Teatret. 22:30 hadde de bar og scene i 2. etasje og sangbiter fra det jeg tror må ha vært den teateroppsetningen jeg har likt aller best og jeg har likt mange The Black Rider, 13 år siden, jeg så den flere ganger.

Tom Waits og William Burroughs har lagd en variant over det å selge sjela si. I går var det Lasse Kolsrud og Ingrid Jørgensen som sang med passende ompaorkester med sag bak. Det var fint å høre de bitene igjen.

Men ikke kall det "Gammalt oppgulp frå Black Rider" da Det Norske, ha tro på det de har. Den gangen tok forestillinga av for seint, idet de under 40 fikk høre om den var det over, rene flaksen gjorde at jeg fikk vite om denne kvelden. Kom igjen´a - sett den opp en gang til! Det ønsker jeg meg.