torsdag, mai 03, 2012

Sally Mann, jeg er i Oslo!

Sally Mann kommer til Litteraturhuset 3. juni. Billettene ble lagt ut i dag. Jeg har akkurat kjøpt billett. Det kan du også gjøre hvis du vil, her. Hun skulle vært på pressefotografenes festival i vinter, men måtte avlyse. Jeg har skrevet om Sally Mann flere ganger, f.eks i 2007.

7 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg har fri i dag. Nå sitter jeg og ser på dokumentarfilmen. De ligger kvartersvis i den youtubefila.

03 mai, 2012 15:07  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er kos, jeg har pc-en med Sally Mann-dok på hylla over kjøkkenbenken mens jeg arbeider. Trivelig fridag. Det er lyst på kjøkkenet.

03 mai, 2012 15:27  
Blogger fr.martinsen sa ...

Merkelig, trangen til å fortelle noe, et eller annet. De kan alltids le de andre, av oss som ´må fortelle hva vi har på brødskiva´ men trangen til å dele noe kan kjennes så sterk.

Jeg trenger ikke være sikker på at noen leser det jeg skriver. Tanken på at noen kanskje leser det akkurat nå er nok i øyeblikket. Jeg føler at jeg kommuniserer med noen, selv om jeg kanskje ikke gjør det.

Mennesker vil være i kontakt med andre mennesker. Det er litt ulikt hvordan vi gjør det.

03 mai, 2012 15:54  
Anonymous tb sa ...

Og der fikk jeg lyst til å klikke "liker" igjen.. fb-skadd som jeg er. "Mennesker vil være i kontakt med andre mennesker. Det er litt ulikt hvordan vi gjør det".
Så fin setning. Fikk meg til å tenke på Martin Buber

03 mai, 2012 15:59  
Anonymous Hege sa ...

Så det er derfor hun slutter å snakke midt i en setning. Dette er et kvarter av mer. Jeg finner det fram og ser resten i morgen. Fint!

Men hva er denne fortellertrangen? Hvorfor er den så vanvittig sterk hos noen av oss, og nesten ikke-eksisterende hos andre? Var det sånn i urtiden også, - at noen var fortellere?

Jeg har observert noe. Mange av oss som husker nesten alt fra livet vårt, alle detaljene fra barndommen, alt som ble sagt, alle følelsene, - vi liker også å fortelle historier. Er det en sammenheng?

I kveld har jeg vært på Cinema Neuf eller hva nå denne filmklubben heter. Mamma og Datter og jeg har sett Laila, stumfilmversjonen fra 1929 med nykomponert musikk (eksamensoppgave musikkhøyskolen, tror jeg det var).

God helg.

03 mai, 2012 23:53  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er ulikt hvordan vi gjør det.

Jeg forteller stort sett bare historier sammen med de jeg kjenner best, jeg blir lett sjenert.

Tror jeg bestandig har følt meg på mer kjent grunn med bokstaver.

04 mai, 2012 10:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ekstraforedrag: https://www.deltager.no/sallymannekstra

30 mai, 2012 21:52  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden