lørdag, mars 01, 2008

I lobbyen til Chelsea Hotel

Der var vi endelig fremme i New York og på Chelsea Hotel.
Ingen ting av det jeg bekymret meg over skjedde, alle passkontroller gikk som smurt og alle med uniform var hyggelige og innsjekkingsmannen på Gardermoen snakket så mye om hvor tåpelige regler USA har at vi slappet av.

Klokka er snart 22.00 her og det er på tide å legge seg snart for hos dere er klokka snart 4 på natta. Men jeg har vært lur og preprodusert noe Chelsea-hotell-stoff til oss.



Noen kjappe hotellfakta

Sid Vicious tok livet av Nancy Spungeon her,
Chelsea Hotel har vært location for filmer som:
The Chelsea Girls av Andy Warhol,
Nine 1/2 Weeks,
The Professional av Luc Besson.



Dette bildet av lobbyen har jeg funnet på nettet. Men i virkeligheten sitter jeg under hestebildet og skriver nå.

Allen Ginsberg, Arthur Miller, Nico, Mark Twain, Eugene O’Neil, Thomas Wolfe, Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre, Bob Dylan, Dylan Thomas, Jimi Hendrix har bodd her.

Nicos soloalbum etter Velvet Underground het Chelsea Girl.

I sangen "Sara" av Bob Dylan skriver han "Staying up for days in the Chelsea Hotel, writing Sad Eyed Lady of the Lowlands for you".

Andre sanger som kommer inn på Chelsea hotel er "Third Week in the Chelsea" med Jefferson Airplane, "Like a Drug I Never Did Before" Joey Ramone og "Twenty-third Street" av Morrissey.



Men den mest interessante historien kanskje

Den handler om Leonard Cohen som sang om Janis Joplin. Begge bodde på hotellet, de møttes i heisen. Her kan du lese teksten

Senere sa Cohen

"I named Janis Joplin in that song. I don't know when it started, but I connected her name with the song, and I've been feeling very bad about that ever since. It's an indiscretion for which I'm very sorry."

Her er en fantastisk lenke. Du lese ulike versjoner av hvordan Cohen har introdusert sangen, hva han har sagt om den i intervjuer og se ulike tekstversjoner av den.

Dette har jeg skrevet om hotellet før

Patti Smith har spilt i baren til Chelsea Hotel.
Hillary og Bill fant på pikenavn pga. hotellet, dvs. egentlig pga.
Joni Mitchells sang.


Her synger Joni Mitchell Chelsea Morning i 1969, litt masete etter min smak egentlig.

Alle bildene her er fra internett, det kommer egne bilder i morra tenker jeg. Her er et billedgalleri fra Village Voice.

De andre postene jeg skrev om Chelsea Hotel

Chelsea Hotel, mer historie
Chelsea Hotel, trist historie

Kommenter gjerne på disse postene, jeg får e-postvarsel om det og kan som regel svare ganske raskt.

3 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Var i NY for 11 år siden. En enkel gutt fra landet med Fjällreven-sekk og knickers. Taxien droppet meg utenfor The Met. Der kom det en liten gutt bort kledd i en svart søppelsekk. Han spurte om han kunne få noe "change". Siden jeg ikke hadde noe "change" fikk han en 10-dollar. Det viste seg i etterkant at det var en 100-dollar han fikk. De er jo så like disse dollarsene. Jaja..

01 mars, 2008 10:48  
Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Fine lenker, særlig den om Leonard Cohen. Jeg hørte ham selv høsten -79, og han snakket om Chelsea Hotel og Janis da også.

01 mars, 2008 11:08  
Blogger fr.martinsen sa ...

Da ble en liten gutt glad i alle fall. Hvis du husker det resten av livet gjør nok han og.

Jeg har også hørt ham introdusere den sangen, med Janis og Kris-Kristofferson-vri, det var kanskje på Kalvøya?

Men ja, bra lenke, man ser at "virkeligheten/sannheten" blir brukt. Det er vel noe alle forstår når det gjelder sangtekster, kanskje ikke så mye introduksjoner, da regner man med å få virkelighet tror jeg.

01 mars, 2008 14:09  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden