tirsdag, januar 31, 2006

Joni Mitchell feires i dag

1. februar 20.00 feires Joni Mitchell i New York. I norsk tid skulle det vel bli i to-tida i natt og utover. Det er i Carnegie Hall feiringen skal foregå, og 20 artister er med på den.

Judy Collins er en av dem, hun hadde en hit allerede i 1968 med en cover av Joni Mitchells sang "Both Sides Now", andre artister er Tracy Chapman, Suzanne Vega, Neil Sedaka, Michelle Williams fra Destiny's Child, Laurie Anderson, Eels, Amy Grant og Cowboy Junkies.


Applause on all sides now

Jeg har lånt overskriften fra Jay Lustig i Star-Ledger. Den refererer selvsagt til sangen Both Sides now som bl.a Judy Collins sang.
I’ve looked at clouds from both sides now, from up and down, and still somehow…it’s clouds illusions I recall; I really don’t know clouds at all.
Jeg likte den, og jeg pleide å vaske gulv til Shadows and Light, liveplata fra 1979, jeg hører enda i øret rytmen hun introduserer bandet med: Michael Brecker, Jaco Pastorius, Don Alias, Pat Metheny og Lyle Mays. Og lyden hun bruker fra James Dean-filmen Rebel Without a Cause, hvordan var nå teksten på det kuttet.


Jeg så Joni Mitchell i Konserthuset i Oslo for hundre år siden, hun hadde gul kjole på og svarte finsko som var litt butte foran, med høye, men brede hæler, og smal rem over ankelen.

Det har alltid stått for meg som det mest ønskverdige, feminine jeg kunne ha på føttene.
Og i høst fant jeg, fritt etter hukommelsen,
endelig sånne sko.


Og Carey, the wind is in from Africa

Jeg skjønte at River ikke handlet om jul men om tristhet,
It's coming on Christmas, they're cutting down trees.
Og Chelsea Morning fikk Clintons til å bli enige om pikenavn.

He went to California

Jeg skjønte ikke at Little Green handlet om Joni Mitchell selv,
Call her green for the children who’ve made her. Hun ble gravid mens hun gikk på kunstskole i 1965, hun giftet seg med en annen mann Chuck Mitchell, men ga opp barnet for adopsjon og skilte seg.
Hun sluttet på kunstskolen for å synge.

I lost my daughter at 21. I had to give her up because I was broke, no place to take her, no money to take her.
That was very traumatic. So my gift for music was born out of tragedy, really, and loss.




Hvor ble det av Joni Mitchell?

Hun hadde ikke dratt på turne siden 2000, og slo endelig opp med musikkbransjen i 2002 og sier at de bare vil ha samarbeidsvillige folk med et passende utseende.
I thought, that's interesting, because I believe a total unwillingness to cooperate is what is necessary to be an artist.

Og hun vil ikke ha noe med gallerier å gjøre

Hun startet med å male, og nå er det maling hun holder på med.
Men hun vil ikke stille ut,

I don't want to get into merchandising them. I want nothing to do with galleries, even in terms of exhibitions. When money meets up with art, there is a lot of pain, and it's the pain of ignorance, and I don't want to meet up with that ignorance again. My work is personal, too vulnerable. That's why I quit making records.

Og så det var endringer i det private livet

Hun fant tilbake datteren sin Kilauren i 1997 og er bestemor til en dattersønn på 12 og en datterdatter på 6. Hun er sammen med familien sin hos datteren i Canada eller hos seg selv i Los Angeles der hun har bodd i 30 år, hun bor sammen med en Jack-Russel-hund og tre katter.

Det 12-årige ekteskapet med bassisten Larry Klein var slutt i 1994, og til Los Angeles Times for et drøyt år siden sier hun at hun ikke er i noe forhold lengre,
I'm so happy. Such good friends. So much in love with life, but romantic love is over for me. I'm very happy about this leg of my life.



Hun spiller fortsatt gitar, lager melodier, men skriver ingen tekster,
In some ways, my gift for music and writing was born out of tragedy, really, and loss. When my daughter returned to me, the gift kind of went with it. The songwriting was almost like something I did while I was waiting for my daughter to come back.

Joni Mitchell kommer til Carnegie Hall i kveld, men det er ikke meningen at hun skal opptre.
She could should the spirit move her," sier sjefen der Jon Marcus. "But we're not expecting that.


Annen kultur jeg har skrevet om

5 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Hei Fr.Martinsen, jeg fikk nesten tårer i øynene da jeg leste din Joni Mitchell-post nå nettopp. Hennes musikk og tekster har fulgt meg siden jeg var 17-18 år...
Jeg var også og hørte henne i Konserthuset våren -82 (tror jeg det var), satt på rad 2 og var lykkelig... Et eller annet sted har jeg noen bilder fra denne konserten, på papir selvsagt!
Shadow and lights-platen var lenge en av mine favoritter, den har en herlig blanding av sanger, og den deilige bassen til Pastorius...

01 februar, 2006 21:57  
Blogger fr.martinsen sa ...

ååååå.. Tenk på det, der satt vi da, og så var vi i samme bloggverden i kveld, så rart, og så hyggelig det ble for meg nå.

Scann inn bildene da en gang, og legg ut.

01 februar, 2006 22:28  
Anonymous Anonym sa ...

Ja, litt rart! Har i løpet av alle disse årene truffet/blitt kjent med flere som var på den konserten, men sånn er det jo, Norge er et lite land når det kommer til stykket.
Skal se hva jeg kan få gjort med bildene en eller annen gang, først må jeg finne dem...

01 februar, 2006 22:52  
Blogger EarlGrey sa ...

Joni er Joni; ingen over - ingen ved siden.

Min favoritt-periode er fra samarbeidet hennes med Jaco Pastorius...platene "Mingus", "Shadows&Light"og "Hejira". Men det meste hun har gjort er det stor klasse over. Litt synd at "Taming the Tiger" ser ut til å bli hennes siste studioutgivelse, men det går jo an å håpe..

Forresten er vel Judy Collins, som du skriver om, identisk med jenta fra Stephen Stills' (CSN) "Suite: Judy Blue Eyes"? Man skulle ha vært flue på veggen når Joni og gutta i CSN hadde sitt kreative høydepunkt rundt 1970... Flott post!

30 august, 2006 18:36  
Blogger fr.martinsen sa ...

Så hyggelig med tegn på at noen fortsatt leser denne posten.

Lov å håpe ja, men det er vel bare såvidt dessverre.

31 august, 2006 14:52  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden