Chelsea Hotel, trist historie

Forrige gang jeg var i New York bodde jeg på to rimelige ungdomsherberger og gikk bare inn i lobbyen til Chelsea Hotel for å se om det gikk an å ta en øl der. Det gjorde det ikke. Denne gangen ville jeg gjøre alvor av å bo på det historiske hotellet og vi bestilte to netter her. Resten av reisen skal vi bo på et rimeligere sted.

Det ser ut som det var i rett tid!

Eller litt for seint. For googling før reise, som er en viktig del av reisen for meg, lærte meg at Stanley Bard som har drevet hotellet i 50 års tid nå er satt til side av styret og Chelsea Hotel er solgt.

Mange bekymrer seg for hvordan hotellet kommer til å bli forandret og at sjelen ryker ut. Etter et halvt år med ny ledelse må jeg si at det fortsatt er sjel igjen, men jeg skjønner at institusjonen Stanley Bard er ute og at sjel kan sive ut litt etter hvert.

Stanley Bard ble lært opp av faren sin David som drev hotellet i mange år, og han har lært opp sin sønn igjen, den nye David.

Her er en artikel i en New York Magazine-blogg sammen med en pressemelding fra styret om overtakelsen som forsikrer at Stanley Bard fortsatt skal ha en rolle i hotelldriften sammen med sin sønn David Bard.


The 12-story, 250 room Chelsea Hotel was originally built in 1883 as Manhattan’s first cooperative apartment. It was the tallest building in New York until 1902. Located at 222 West 23rd Street, it was converted into a hotel and residence in 1905.




Et videointervju med Stanley Bard fra i sommer der han forteller hvor trist det er at alt han har bygd opp av atmosfære nå skal endres, og han vet ikke hvordan. Du får også se noen fine interiørbilder, og høre hvordan han tok med seg Arthur Millers unge hjem til sine egne av og til for at foreldrene skulle få jobbe.

Her er artikkelen til bloggeren Gothamist som gjorde intervjuet

Og her er bloggen til Living with Legends, skrevet av Ed Hamilton som har bodd på hotellet siden 1995. Han skriver fortsatt daglig om hva som skjer på hotellet, protesterer mot styret og litt om New York generelt. (bilde under)



Dette sa Stanley Bard til Hamilton i sommer da han sluttet.

Hamilton har skrevet bok om hotellet også.


Dette bildet hentet jeg fra nettet før jeg reiste. Det er protestbannere som henger ut fra branntrappene til Chelsea Hotel. De hang der fortsatt.

De andre postene jeg skrev om Chelsea Hotel

I lobbyen til Chelsea Hotel
Chelsea Hotel, mer historie

Kommenter gjerne på disse postene, jeg får e-postvarsel om det og kan som regel svare ganske raskt.