Snuten på Parkteatret i kveld

Jeg liker Snuten, men hvorfor gjør jeg det? Det har jeg ikke ord til å forklare. Jeg hørte dem fredag, de prøvekjørte seg før konserten på Parkteatret i kveld, den første med konserten med nyplata si som de lagde ferdig i Berlin i påsken.
Her er de, dårlig bilde, men det var det beste jeg fikk.


VG gir kort innføring i Snuten.

Og Snuten slik de viser seg selv.

Synkoper og sånn

Flere år etter at jeg gikk rundt og forklarte at jeg likte så godt når det haltet på en måte i musikken lærte jeg at det jeg koste meg sånn med når det kom var synkopene.

Er det det det er?

Nå kan jeg bare si at jeg liker at musikkbildet til Snuten er så rikt og at de tonene som ligger oppå hverandre har ekstra mange #-er, eller er det at det rusker i en av tonene sånn at det blir fin-surt, eller heter det at det er litt disharmoni i harmoniene? Help me someone.

Jeg fulgte ikke med antakelig

Hvorfor lærte jeg ikke dette på skolen? Det ville jeg hatt nytte av. Kanskje noen prøvde å lære meg det, mens jeg var opptatt av noe annet.

Og det kan umulig være fordi jeg nettopp har skrevet om Zappa at musikken minner meg om Zappa? Ikke bare har de "er det det det er?" i musikken sin men Snuten tuller veldig mye også.


Det fine bildet rappa jeg fra Snutens side.

Bedre blir det ikke

Kombinasjonen av Frank Zappa og Tom Waits,
jeg klarer nesten ikke å få det bedre.

I dette Dagbladintervjuet snakker Tom Waits om Frank Zappa:

Lærte du ellers noe musikalsk av ham,
spør journalisten?

- Den beste kommentaren du kan gi andres musikk, bør bli uttrykt gjennom musikk. Det er min kommentar. Han kom, spilte inn musikk - og nå er han borte. Men nytt publikum oppdager ham.

Han er udødelig, sier Waits,
og forteller at han tenker på en cd-spiller som en brødrister.

- Det faller alltid fra noen brødsmuler i brødristen. Jeg forestiller meg at et eller annet sted i cd-spilleren ligger det også et brett som samler opp smuler som har falt fra cd-plata. Brente tonesmuler som vi fanger opp - og lager nye sanger av. Jeg tror det er det jeg gjør. Alt komposteres og resirkuleres.

Og det syns jeg var fint sagt, for alt hviler på alt, og vi kan alltids se på den kulturen vi er en del av som de brødsmulene som vi pleier å riste ut av brødristeren.

Rickie Lee Jones med Waits

Zappaungene kommer snart

Jeg jobbet i radiOrakel

Det var på 80-tallet, Zappa regjerte i mitt musikalske univers hele det ti-året.

Jeg sto i Drammenshallen, Zappa kom på scenen og startet konserten med å hilse oss.

Og nå kommer Zappaungene snart, jeg syns bare de ser ufordragelige ut, hvertfall han ene. Men så var jo faren en sjarmerende, ufordragelig satan han også.













Jeg var lydtekniker i radiOrakel. Jeg og Anne Chris lagde
3 times-programmer om Frank Zappa.

Vi kosa oss skikkelig, flere netter jobbet vi.
Jeg hørte på programmene om igjen for noen år siden, da husket jeg fortsatt overgangene, sånn som man kan huske hva som kommer neste på en samle-cd akkurat før en sang er slutt.


Min all-time favoritt-plate er We`re only in it for the Money, som var en av mine første platekjøp,
og bare å se på kutt-lista får meg til å høre dem i hodet:
Bow Tie Daddy,
Harry You`re a Beast,
What`s the ugliest part of your Body, Consentration Moon.


Og lyden i hodet av platenavnet Over-nite Sensation, introduksjonene av Jimmy Carl Black. Og ordene One Size Fits All.



Så skulle Zappa komme tilbake til Norge igjen
og vi ba om intervju og fikk det. Han syns sikkert det var artig å snakke med kvinneradioer, han likte å erte feminister,
og de lot seg vanligvis erte.

Men vi likte Zappa

Anne Chris ville snakke musikk med Frank Zappa,
han ble nok ganske sjarmert også av ideen om å snakke ordentlig musikk med en kvinneradio.

Anne Chris spurte om jeg ville være med, men hvor mye jeg enn ville sittet og sett på ham, jeg ville ikke se ut som det fan-et jeg var.

Selv om jeg kunne gjort nytte for meg viste det seg.



















For selv om Anne Chris var vel vant med det tekniske utstyret vårt, og opptaksutsyret var jo tross alt bare en mikrofon, en spiller og ledningen mellom de to, så ble hun også star-struck.

I det hun skulle starte intervjuet fikk hun ikke til sammenkoblingen.

Råstoffet starter med at Frank Zappa hjelper henne med å koble sammen de to og han sier....
du må putte mikrofonledningen inn i mik-inngangen...

Med den mørke, rolige, ironiske stemmen.
Deadly attractive.

Jepp. Slik var det, litt flaut.

Men

Intervjuet slutter med at Anne Chris spurte Zappa hva han planla å spille på konserten den kvelden.
Og han spurte henne hva hun ville høre.

Hun svarte: gjerne Chungas Revenge.

Da konserten startet kom Zappa på scenen og åpnet med å si at han hadde gjorde et intervju med en kvinne fra the feminist radio,
hun ønsket seg Chungas Revenge, så her er den.

Og så

Og så endret han teksten fra Women`s Liberation came creepin`across the Nation, til
Women`s Liberation finally got their own Radiostation.

VG fikk det til at han gjorde narr av oss dagen etter,
men det var feil vet du VG.

Jeg har ikke hørt på Zappa på lenge nå.

Jeg husker en gang jeg haiket, jeg var 18 år og han jeg haiket med spurte hva jeg hørte mest på.

Jeg sa Zappa og han sa det gjorde jeg også før, nå hører jeg på jazz bare.

Og så sa han noe jeg alltid har husket,

- Du vet det kommer til å gå sånn med deg også, du kommer til å begynne å høre på roligere musikk, det kommer med alderen.

Han lærte meg høre-regelen for middelklassen:

Først bråk, så jazz, så klassisk.

Jeg trodde ikke på ham. Nå hører jeg fortsatt gjerne på høyt bråk, men det må være ute, og jeg må drikke og gjerne hoppe.

Hjemme er det melodiøst og sentimentalt og rolig.
Mannen fikk nesten rett. Jeg har ikke begynt med klassisk.

Men Zappaguttene

2 av ungene hans kommer, for å spille gitarsoloer går jeg ut fra.

Jeg lå og skumma i Zappabiografien av Barry Miles i går.

Som mange andre folk som er dedikerte det de holder på med jobbet Zappa 18 timer i døgnet i årevis, unger eller ikke.

Lapp under døra

Datteren Moon Unit sendte en lapp under dørkarmen hans, til Daddy, ikke Frank som han foretrakk å bli kalt.

"I`m 13 years old. My name is Moon. Up until now I have been trying to stay out of your way while you record. However, I have come to the conclusion that I would love to sing on your album.."

Hun la ved hustelefonnummeret og henviste til Gail, agent og mor, og foreslo at hun kunne gjøre her Encino accent eller the Surfer Dood Talk som hun pleide å underholde familien med.

Det ble Valley Girl av den der, hun kalte lappen selv for
"Pay attention to me" i et intervju senere.

Selv om jeg ikke setter på platene hjemme lengre blir jeg glad hvis jeg får høre dem på fest.

Både Frank Zappa og Anne Chris er døde nå.
Sånn går det dessverre av og til i livet.

Jeg hadde garantert gått på konsert med Frank hvis han hadde kommet,
men jeg tror ikke med sønnene.

Og her til slutt er Moon som voksen og Frank som syk.



Annen kultur jeg har anbefalt

Botanisk hage i sted

Jeg gikk gjennom Botanisk hage i sted, og der blomstrer alle krokusene nå. Til i fjor vår hadde de satt ned 25.000 krokusløk,
til i år er det lagt til enda flere.


I solveggen til Palmehuset sitter folk og koser seg.

De fleste som går tur i hagen er folk med små barn, men aller flest svært gamle folk. Jeg lurer på hvorfor.

Gamle folk har kanskje ikke mer de skal ha kjøpt? De orker kanskje ikke ståket andre steder? Man blir kanskje mer interessert i de små tingene i naturen jo eldre man blir? De stavrer seg rundt i alle fall.



Og så ser det sånn ut også. Her skal virkeligheten frem...
Ingen skjønnmaling i denne bloggen.

Statsbygg eller Janne?

Jeg mener bestemt jeg hørte på Dagsnytt nå at den nye operaen skal ha stoler med trekk av nervøs fløyel.

Det var det Janne alltid sa

Når vi skulle ut sa Janne at vi måtte ta på oss noe nervøs fløyel. For hvis det fantes en måte å dra menn på så var det at de fikk lyst til å berøre oss. Eller hva det var.

Det skulle hvertfall hjelpe

Den nervøse fløyelen. Kanskje hvis det var noe der fra før muligens.
I alle fall.

Hva tenker Statsbygg på?

At vi skal sjekke opp stolene i operaen?

Bloggere flest bor i Frankrike

Frankrike er det landet i Europa med flest bloggere, 6 millioner.

1. april var det 31.5 millioner blogger i verden, og 2.500 nye blogger blir opprettet hver time. Jeg blir verdensrommet-svimmel.


Og et lite øyeblikk trodde jeg at Bruce Willis var med i den første bloggefilmen, men nei.

Jeg har vært noen påskedager i Paris og plukket opp gratisavisen The Paris Times, til den sier Christophe Grébert,

France is the country where everyone likes to debate, we love discussing, and we love talking about politics. We do it all day, at work with colleagues, at the café with friends and in the evening with our families. Blogs are the perfect tool for the French.

For oss nordmenn som har en annen tradisjon kan det også være fint med blogging, vi kan sitte i hver vår fjellskrent og rope til hverandre. Eller mumle litt.

Ulike land, ulike blogger

Og for å sitere The Paris Times litt mer,
"Germans tend to fancy well-being-blogs, Swedish make photography blogs, Italians and English travel blogs, and in France the latest flavour is food blogging."

Aktivisme-blogger

I slutten av mars handlet de to mest populære bloggene på Skyblog om førstejobbskontraktene for ungdom under 26, den den ene bloggen var mot forslaget om ny lov og ble opprettet 9. mars, før en av de store demonstrasjonene. Den andre bloggen var for loven og ble startet 10. februar, da de første demonstrasjonene startet.

Paris Times trekker frem Christophe Gréberts side Monputeaux som det beste eksemplet på det de kaller militant blogging.

Den første rettsaken mot en blogger i Frankrike

Gréberts kritiserte kommunestyret i Puteaux for fire år siden, han ble tiltalt for ærekrenkelse, og vant saken i mars.

Retten sa at bloggere, fordi vi er u-profesjonelle som uttrykker personlige oppfatninger, ikke kan bli stilt samme krav til som journalister i Frankrike når vi siterer en annen kilde. Grébert hadde brukt sitater fra en artikkel i Le Parisien som kritiserte kommunalt overforbruk.

Han hadde vel satt dette inn i en problematisk sammenheng gjetter jeg, jeg har ikke nærmere kjennskap til saken enn det jeg leser i artikkelen. Og det er problematisk for meg, og andre som skriver, når vi ikke har god bakgrunnskunnskap er det lett å bli offer for andres vinklede artikler. Du må gjerne kommentere utdypende.

Rettsaken ble logget på siden til Grébert og han fikk pris av Reporters Without Borders i fjor.

I Paris tok jeg også T-banebilder, det er forsåvidt en helt annen sak.

Og do-bilder

Og så hadde jeg trøbbel å komme meg tilbake til Beauvais

Laurie Anderson i Jazznytt

Jeg kjøpte Jazznytt i dag, så slipper du.



Det eneste viktige som sto i intervjuet var dette sitatet:

- Det er for mange ting i verden. Det eneste det ikke er nok av er ømhet og bevissthet.

Sondre Bardal har snakket med Laurie Anderson fordi hun er på en langsom verdensturné etter et Nasa-prosjekt hun har holdt på med.

Hun ble invitert av Nasa til å være kunstneren deres en stund, den første artist in residence, mind you.

Hun driver alltid med mye tøff teknikk i konsertene sine.

Til verdensutstillingen i Japan for et år siden viste hun video på verdens største astrovisionskjerm,
hva nå det måtte være.

se fine bilder

Da sang forresten Antony Hegarty sangene hennes.



The End of the Moon heter turnéen og av spillesteder i Europa som ligger foran oss er det foreløpig ingen typiske turistmål,
bare Bern og Aarau i Sveits og Køln og Duisburg i Tyskland.

Her er det turnélisten oppdateres, men jeg sier nok fra skal du se.





Det sammentreffelige med Laurie og meg.

Joni Mitchell og hennes menn

Det var hyggelig å høre at neste P.I.L.S. handler om
Joni Mitchell og:

"Mennene hun var sammen med, mennene hun var hemmelig forelsket i og mennene hun beundret. Alle skrev hun en sang til."

Det skal jeg huske å høre på lørdag 13:30.

På bildet til høyre her ser du Joni Mitchell og Graham Nash.

Jeg skrev om Joni Mitchell da hun ble feiret i februar

Meret Becker

Jeg er hjemme fra kvelden sin på Blå, en rar og morsom Meret Becker og den pussige gjengen hennes Ars Vitalis.

Meret sang, og blunket og mimikket på sin supre måte. Hun sang som Edith Piaf og hun sang som en mann med dyp stemme, men var det vocoder eller var det Meret selv? Det er jeg ikke 100 % sikker på, jeg heller mot Meret.

Tre menn hadde hun med seg

I musikktruppen Ars Vitalis var det en mann som så ut som en blanding av Cornelis Vreeswijk og Blixa Bargeld, ansiktshuden hans hang, og han lot den henge i fred, han ga faen. Men han sang Johnny Cash sin Hurt med den dype stemmen sin og han spilte på trommene med to støvkoster.

Det var en annen mann som så ut som en liten bondemann, han spilte gitar. Det var en tredje mann der også, men han så bare ut som en visesanger. De spilte på glass, alle mann, de spilte på sirkusaktige blåseinstrumenter, Meret spilte på sag.






Og når de aller mest spilte på blåseinstrumentene sine var det de liknet på Tom Waits med akkordene sine.

De spilte Muppetsangen og den jeg ikke husker, det var ikke Que sera sera, hvilken var det nå igjen?



Veldig sjelden går jeg på konsert av bare å lese om en artist i forbifarten. Som regel har jeg tent på musikk av artisten før jeg vurderer å gå, eller noen har invitert meg dit.

So it was ment to be?

Med Meret Becker var det et sjeldent sammentreff av at jeg leste noe om henne som fikk meg til å tro at hun var noe for meg, og så uavhengig av det så jeg en plakat og tenkte "den var fin" og så viste det seg å være en Meret Becker-plakat.

Sigøynersanger og fyllesanger

Det er rart med det, bruk ord som Berliner, Cabaret, Brecht, Weill, Sirkus så hører jeg etter, men det var mer:

"Noen ser Meret Becker som Tysklands svar på Tom Waits, andre sammenlikner henne med Bjørk.På Rikskonsertene-turneen vil hun ha med seg Ars Vitalis, som er en surrealistisk musikkteatertrupp fra Berlin. Humor, originalitet og absurd teater står i sentrum når du i dag kan oppleve den snurrige kabaretmusikken fra Berlins undergrunn på norske scener."

Så da gikk jeg da, ned på Blå i kveld

Hun kom rett fra premieturné i Tyskland,
vi kom rett fra middag og mistet alt før pausen.

Dere andre har sjansen

Hun er ute med Rikskonsertene og er i Bodø på tirsdag 4. april, Bærum onsdag, Arendal torsdag, Lillehammer fredag 7. april og Voss du, på søndag 9. april.

Dette er det eneste bildet jeg turte ta, vil ikke forstyrre så mye.

Og så, hvis jeg skal pynte meg en gang må det bli som Meret,
med glittøyenskygge og eggehvitekorketrekkerelokker ved ørene.

Annen kultur jeg har anbefalt.