Snuten på Parkteatret i kveld

Jeg liker Snuten, men hvorfor gjør jeg det? Det har jeg ikke ord til å forklare. Jeg hørte dem fredag, de prøvekjørte seg før konserten på Parkteatret i kveld, den første med konserten med nyplata si som de lagde ferdig i Berlin i påsken.
Her er de, dårlig bilde, men det var det beste jeg fikk.


VG gir kort innføring i Snuten.

Og Snuten slik de viser seg selv.

Synkoper og sånn

Flere år etter at jeg gikk rundt og forklarte at jeg likte så godt når det haltet på en måte i musikken lærte jeg at det jeg koste meg sånn med når det kom var synkopene.

Er det det det er?

Nå kan jeg bare si at jeg liker at musikkbildet til Snuten er så rikt og at de tonene som ligger oppå hverandre har ekstra mange #-er, eller er det at det rusker i en av tonene sånn at det blir fin-surt, eller heter det at det er litt disharmoni i harmoniene? Help me someone.

Jeg fulgte ikke med antakelig

Hvorfor lærte jeg ikke dette på skolen? Det ville jeg hatt nytte av. Kanskje noen prøvde å lære meg det, mens jeg var opptatt av noe annet.

Og det kan umulig være fordi jeg nettopp har skrevet om Zappa at musikken minner meg om Zappa? Ikke bare har de "er det det det er?" i musikken sin men Snuten tuller veldig mye også.


Det fine bildet rappa jeg fra Snutens side.