En slags mellomoffentlighet
Bloggen er betydelseslõs,
skriver den svenske kjendisen Alex Schulman i Sverige.
Jeg har tråkket rundt og lagd moussaka og løftet vekter i helga og tenkt på dette og tenkt jeg skal ta-meg-faen skrive et innlegg så smart at det slår alle i hodet i sin genialitet: Nå skal de forstå.
Det er det jeg tenker ofte når jeg leser om makt og blogg eller om anonymitet og nett.
sammenliknet og illustrasjon.
Vi sitter rolig ved bordet og skriver tanker som noen andre kan lese. Det er tanker som ikke passer i formen til kronikksidene og som hvertfall ikke passer at man forteller i sin langsomme form på debattmøter når man kan stå opp og vinke på en mikrofon sånn at alle må høre.
I bloggen krever jeg ikke å bli hørt på eller lest,
det gjør all slags forskjell. Jeg må ikke passe inn i noe,
jeg skriver ordene mine og om en stund kommer noen forbi og leser.
Setter virkelig bloggen agendaen for mediene, spør Schulman.
Nei, nesten aldri. Og de som gjør det har gjerne tilgang til mediene fra før.
Men jeg vil ikke kimse av at vi har fått mange bittesmå offentligheter der noen kan utveksle tanker og meninger. Eller bare uttrykker seg, kanskje ingen leser, bare tanken på at noen leser.
skriver den svenske kjendisen Alex Schulman i Sverige.
Jeg har tråkket rundt og lagd moussaka og løftet vekter i helga og tenkt på dette og tenkt jeg skal ta-meg-faen skrive et innlegg så smart at det slår alle i hodet i sin genialitet: Nå skal de forstå.
Det er det jeg tenker ofte når jeg leser om makt og blogg eller om anonymitet og nett.
Jeg skal faen-meg ta dem
Jeg skal skrive en kronikk sånn at Knut Olav Åmås besvimer og Bernt Hagtvedt sier aha, det er altså sånn det henger sammen.Men det går ikke
For hver gang jeg setter meg til for å skrive saklige og fornuftige setninger så blir det så tomt i hodet. Jeg begynner å tro på at jeg må legge frem statistikk, jeg innbiller meg at jeg må skrive ord som diskurs og ytringer, forutsetter, kompetanse,sammenliknet og illustrasjon.
Men det er ikke mitt språk det der
Så det er jo godt jeg har dette hjørnet på internett. Hva er det med makt og offentlighet? Makt er viktig. Men det er ikke det eneste vi driver med. Vi driver f.eks med fortellinger, vi forteller om noe som er viktig for oss, eller ikke så viktig, og som noen andre kan kjenne seg igjen i, eller ikke kjenne seg igjen, like viktig det.Vi sitter rolig ved bordet og skriver tanker som noen andre kan lese. Det er tanker som ikke passer i formen til kronikksidene og som hvertfall ikke passer at man forteller i sin langsomme form på debattmøter når man kan stå opp og vinke på en mikrofon sånn at alle må høre.
I bloggen krever jeg ikke å bli hørt på eller lest,
det gjør all slags forskjell. Jeg må ikke passe inn i noe,
jeg skriver ordene mine og om en stund kommer noen forbi og leser.
Setter virkelig bloggen agendaen for mediene, spør Schulman.
Nei, nesten aldri. Og de som gjør det har gjerne tilgang til mediene fra før.
Men jeg vil ikke kimse av at vi har fått mange bittesmå offentligheter der noen kan utveksle tanker og meninger. Eller bare uttrykker seg, kanskje ingen leser, bare tanken på at noen leser.
10 Kommentarer:
Jeg kom forbi, og jeg vil alldeles ikke kimse av den vesle, sitrende gleden jeg fikk av å lese denne posten.
Har lest den svenske artikkelen det henvises til her.
Min konklusjon er at den faller på sin egen urimelighet.
Den er, etter mi oppfatning ensidig og kategorisk.
En sak har alltid to sider. Her kommer det frem bare den ene, den negative Da er det ikke grunnlag for og gjøre seg opp ei mening og tilliten til uttalelsen faller for meg.
Hilsen mamma
Ensidig og kategorisk ja, det kan jeg ikke like, en sak har visst alltid mange sider.
Det er fint å høre fra dem som kommer forbi.
Jeg kom tilfeldig forbi denne via marenslommerusk som hadde linket til deg, og bare dette innlegget var nok til at jeg vil vandre forbi og kikke flere ganger. Takk!
Takk du også,
en vandrer som stopper litt,
bloggpoetisk.
Ah, enda noen som har vært ute og snakket om hvorvidt bloggerne har makt eller ei. Jeg skjønner liksom ikke helt hvorfor folk er så veldig opptatt av akkurat det.
Kanskje jeg hadde skjønt mer om jeg hadde hatt ambisjoner i den retning, men jeg blogger jo hverken om særlig viktige ting eller leses av mange nok til å innbille meg at jeg er i nærheten av noe mektig.
Men det betyr jo ikke at ikke bloggere er viktige. Hvis 60 000 svensker blogger aktivt, så er jo blogging viktig for de 60 000 menneskene. Og hvis en av tjue svensker leser blogger så er jo blogging vesentlig for alle dem også.
At man ikke har makt betyr ikke at man ikke er viktig.
(Den forrige kommentaren ble anonym, fordi det er altfor mange sikkerhetsinnstillinger på kjærestens pc.. Fr Martinsen er kanskje snill og sletter den?)
Sånn ja, anonym dobbeltkommentering er slettet.
Jeg tror overfokuseringen av makt for bloggere dels kommer av at journalister og bloggere ikke klarer å fri seg fra å tenke med MEDIER som bakteppe for det man tenker. Altså at man ikke får til å se blogging som noe frakoblet det som mediene er.
En annen årsak er at endel bloggere i higen etter å skaffe seg verdi sammenlikner seg med mediene og overdriver likheten.
En tredje årsak tror jeg er at vi overdriver andelen stoff som mediene leverer som handler om makt, samfunnskritikk, beslutninger. Mediene handler jo også i stor grad om følelser, trivialiteter, underholdning.
Jeg er så enig i at man ikke må undervurdere verdien som bloggingen har for bloggeren selv.
Tiltredes!
Men jeg sliter altså sånn med den hvite skriften på den sorte bakgrunnen. Mitt problem. Begynner visst å få gamle øyne. Men det går, - for det er alltid så mye bra å lese her.
Og for under et år siden skrev samme Schulman dette:
Varje gång jag hör Pressombudsmannen Yrsa Stenius uttala sig om bloggar så inleder hon med att säga: ”Jag har inget emot bloggar som sådana, men...”. Det händer varje gång. Det är så typiskt den där tanten och hela den generation hon tillhör. De tror att bloggarna är något man ska förhålla sig till i termer av ”för” eller ”emot”.
Det tanterna och farbröderna inte har förstått är att de måste acceptera bloggarna som den största folkrörelse vi haft sedan Bingolotto startade i TV4.
(...)
Det är många som vill avfärda bloggarna som unga människors trams men det är omöjligt att göra det. De är för stora för det, de utgör maktverktyg.
http://badlandshyena.wordpress.com/2009/07/04/alex-schulman-da-och-nu/
Skulle vel hatt en smashing pønsjline her, men jeg er for trøtt.
Hei LivetLeker,
jeg beklager det med lesevanskelighetene, jeg er klar over problemet og prøver å veie opp med avsnitt. Jeg står ved det valget jeg tok om svart likevel i isn tid fordi jeg liker svart som bakgrunn for fotografier.
Forslag: Les via f.eks google.reader? Men du har kanskje et annet rss-system.
Hei Hjorten,
ja sånn kan det går hvis jobben bare er å mene noe? Skjønt for å forsvare Schulmann litt så kan han hatt lyst til å ta endel av de selvhøytidelige bloggerne.
Skjønt nei, drita unyansert og dårlig, henger ikke sammen.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden