Lena Dunhams bok

Jeg syns omtrent motsatt av VGs anmelder. Jeg syns ikke Lena Dunham er hysterisk morsom. Det som er ment å være vittig syns jeg blir fjollete. Derimot syns jeg alle samleiene og forelskelsene virkelig gjør nytten sin. Hvorfor setter vi oss i seksuelle situasjoner som gjør oss vondt?

Og hvem har ikke opplevd å være tiltrukket av en drittsekk? spør Aftenpostens anmelder, blasert. Jeg synes alle tekstene som handler om nettopp det har sin store misjon: Kjenn igjen de situasjonene du ikke egentlig vil være i og fatt mot til å forlate dem. Enklere sagt enn gjort mange ganger. Desto bedre å kunne lese om dem.

Thomas J.R. Marthinsen: Selvportrett ved gravstøtte

Jeg har akkurat lest ferdig romanen til Thomas J.R. Marthinsen, jeg liker den. Jeg syns han beskriver godt hvordan det kan kjennes å være i verden. Jeg syns han er modig når han for eksempel skriver om en far som ikke vil ha kontakt med den voksne sønnen sin mer, det skjer oftere enn vi snakker om.

På gamlehjemmet sitter det en god del foreldre som ikke får besøk av noen, årsakene er ikke at samfunnet er blitt så kaldt. Det er noe som er vanskelig, og det er bra at noen skriver om forhold som er brutt.

Jeg har fulgt med Thomas J.R. Marthinsen i mange år fra bloggtidens begynnelse, jeg har lest ham med glede da han skrev portrettintervjuer i Magasinet, jeg ble overrasket over at han skrev boka til Jens Breivik, og leste et godt og ærlig intervju med ham om dette i Dagbladet (ikke på nett dessverre).

Her skriver han litt om boka si sjøl, da ser du lettere hva den handler om sånn nogenlunde.

Jeg vil vise frem ett av de avsnittene jeg likte. Mormora lurer på om han vil ha noen av skjortene etter morfar.

"Og det er da han får denne sterke følelsen av at morfaren virkelig er borte. For hadde han levd, og hadde han stått her sammen med ham, så hadde alt vært annerledes. Han kunne godt ha fått låne ei skjorte av morfaren, det var ikke det, men han ville ikke stått her og skulle velge.

Morfaren ville ha valgt hvilken skjorte han ville låne bort. Morfaren ville ha stått her på soverommet og åpnet skapdøra og kastet et lynraskt vurderende blikk inn på raden av skjorter som hang på hengerne, og så ville han, sikkert uten å forme det som en tanke, ha avskrevet flere av dem. Av ymse grunner.

Og det er dette ymse som har forsvunnet, forstår han her han står på gulvet i soverommet sammen med mormora og skal ta stilling til disse skjortene. At det ymse som var morfaren, blant annet det i ham som avgjorde hvilken skjorte han kunne tenke seg å låne bort til barnebarnet sitt og hvilke han ikke kunne tenke seg å låne bort, språkløst, intuitivt."

Sex er viktig

Men det er mange andre deler av livet som er like viktige, antakelig også viktigere. Nærhet til mennesker man bryr seg om. Sex kan være en del av det. Vær grei å ikke banaliser livet. Vær grei å ikke banaliser sex.

Jeg skrev en kronikk til Dagbladet, den var på trykk og i nettavisa på lørdag.

Hva mer? Jeg levde slik jeg preker og gikk inn i kommentarfeltet. Hva mer? Jeg har lagd en facebookside for fr.martinsen, for den som vil bli med der.

Intervju med Lars Lerin

Jeg liker den svenske maleren Lars Lerin. Jeg liker bildene han lager og jeg liker måten han er åpen på når han snakker.

jag tycker inte om att vara
fri. Jag vill vara i ett sammanhang,
i en familj.

Hele intervjuet

Fin hotellkjede

På vei hjem fra ferien i forrige uke fikk jeg et nytt favoritthotell. Jeg ble såpass begeistret at jeg vil dele det. Det er en kjede som heter CitizenM, og de har filialer i Paris, New York, Rotterdam, Amsterdam og Glaskow. Denne, som lå på flyplassen i Paris var bare 3 måneder gammel, kanskje derfor det var rimelig å bo der, et rom på samme hotell i New York er mye dyrere ser jeg.

Behagelig seng, med rullgardin som kunne betjenes fra Samsung-nettbrettet på nattbordet. Det var nesten helt stille på rommet, det må ha vært godt isolert, for hotellet ligger jo på flyplassen. Det gikk også an å blende vinduet helt svart fra brettet. Men leselampe hadde de ikke, det må sies. På skjermen over senga var det gratis filmer å få, eller man kunne svitsje Facebooken sin og resten av internettet opp på den.

Dusjen hadde veldig god brukerdesign. Hvor mange ganger har jeg ikke stått i fremmede dusjer og vært usikker på hvilken retning som er varmt og hvilken som har kaldt vann, og hvilken dings som må trykkes på for å få vannet opp og ut av dusjhodet. Broren min var dessuten begeistret over at det ikke var noen flater som lett ble skitne, under senger, steder i dusjen der vann blir liggende, etc. Denne interessen hos broren min kjente jeg ikke til fra før.

I resepsjonen var det felles-mac-er, med skriver, bøker, tv, god kaffe å få kjøpt, og kollåpent internett.

Det er nesten sånn at jeg kunne ta en overnatting ekstra bare for å kose meg på hotellet. I alle fall hvis jeg skulle skifte fly i Paris på vei hjem fra Cuba, for eksempel. Ved bordene i fellesområdet ved resepsjonen var det strømuttak, en enkel praktisk detalj som merkelig få steder har.

Og så doskiltet for kvinner, jeg ble i godt humør av det. Jeg hadde nok blitt i enda bedre humør av ikke-kjønnsdelte doer, det er så.

Antony med konsertfilm fra 2006

Jeg hadde glemt hvordan Antony så ut i 2006. Han var nydelig. Og i videoklippet under husker jeg mimikken hans også, litt sjenert, oppriktig, fint fjes, fin mimikk.

Dokumentarfilmen TURNING handler om Antony, og ble spilt inn på turnéen i 2006, da spilte han i Konserthuset i Oslo. Filmen kom på kino for to år siden, for den som var heldig å bo i New York og rundt der. Vi andre kan glede oss til dvd-en kommer 10. november. I videosnutten ser du også Joey Gabriel som snakker om ønsket om å ikke bli dømt.