Jane Birkin

Jeg var i Paris i vår

og jeg så at Jane Birkin akkurat hadde kommet med ny plate.

Jane who?

Den Jane som var tungpustet på Je t´Aime, sammen med Serge Gainsburg, han senere ektemann og far til felles datter osv.
Her har Tor Milde skrevet om Serge Gainsburg,
vi kan alle trenge litt oppdatering.

Vel, jeg var i Paris og jeg tenkte at jeg ville kjøpe platen.
Gammel dame, gammel hit,
svært nye og hippe folk hun samarbeider med for tida:
Beth Gibbons og Rufus som-alle-snakker-om Wainwright, dessuten gjør hun cover av Tom Waits´ Alice og Neil Youngs Harvest Moon.



Men det var kø og jeg orket ikke, ikke kaste bort tid i Paris på kø hvertfall. Tenkte jeg kunne gjøre når jeg kom hjem.
Og så begynte jeg å google henne.

Hun var en opprinnelig teaterskoleutdannet engelsk pike,
som etterhvert ble kjent for rufsete filmer
og en veske for rike kvinner som trengte større plass i håndveska.

Det er mer enn åndenød

Jeg fant bilder.

Jane Birkin har fremstilt seg som kjølig, dannet engelsk overklasse
og Lolita-uskyld
+ sexbombe.

Jeg kan ikke forstå annet enn at også lordx kunne bli fornøyd.

Siden til Jane Birkin



Etterhvert gikk jeg for å kjøpe nyplata men det var ikke tatt inn til Norge ennå. Og så bestilte jeg den ikke. For jeg tenkte jeg ville høre på den først. Og jeg er ikke knipen på 3 øl, men på plater jeg ikke har hørt på er jeg litt gniersaktig.

Og nå skulle jeg gjerne kunne lagt frem hvor kyndig jeg er på nett-musikk-bruk men her er jeg ikke så bra. Jeg kom meg til tjenesten der jeg fikk hørt 20 sekunder av hver sang.

Men så var det det, at jeg syns plata hørtes fæl ut. Og da vil jeg heller ha 3 øl enn å kjøpe fæl plate, selv om det fører til bloggpost med mange fine bilder i, uten en eh ordentlig tekst.


Alle sangene hørtes ut som produsentgrøt, som Phil Spector som produserte Leonard Cohen for de som er gamle nok til å huske den referansen.

Men det er absurd da, å skrive om en plate jeg ikke har hørt.

Det fins også en tribute-plate til Serge Gainsburg ute nå der Jane Birkin synger med Franz Ferdinand og Feist,

der Cat Power og Karen Elson tuller med Je t´Aime,

Portishead gjør Requiem For Anna,

og Michael Stipe,
Tricky og Marianne Faithful er også med,
for et lag?


Den har jeg heller ikke hørt.
Sleng deg med i kommentarfeltet hvis du har hørt noen av disse to platene slik at du kan hjelpe meg med å løfte denne posten til et anstendig nivå.

Skatere og tyrkiske kjerringer

Mer agiterende enn dette blir jeg sikkert ikke, jeg er nemlig irritert,
f.eks på Erling Lae og noen i Alna bydel.



Jeg leste det Sometimes skrev om skaterne på rådhustrappa og tenkte på hvor godt jeg liker å se på tøffe ting som skating og snebrettjumping.

Og så tenkte jeg på det vi definerer som med-i-gjengen og utenfor-gjengen i kulturen vår.

Det jeg ikke liker skal ikke være her

Jeg fulgte den deprimerende debatten i mai i Aftenposten der folk skrev ting som "jag dem vekk". Men hvem argumenterer jeg med, jeg regner med at dere som leser her er sånn nogenlunde enig i prinsippet at også det jeg ikke liker kan få utfolde seg.

Et definisjonsspørmål

Ah, litt av en overskrift ser jeg, men la oss si at Erling Lae hadde definert skaterne som noen som trengte hjelp, så ville han ikke syns de 150.000 kroner det vil koste å skifte ut ødelagte granittheller var så veldig mye. Men jeg syns ikke han burde hjelpe-forklare skaterne.
Men la oss si han definerte dem som et interessant kulturutrykk,
da ville heller ikke de 150.000 være så mye.

Men de bråker så vondt

La oss si at Erling Lae så på skatere som noe som kan utfolde seg i samfunnets fellesområde, akkurat som tivoli og bydelsdager og gatesangere og Øyafestivalen og måkeskrik og unger som hyler og annet han har lært seg å akseptere fordi vi definerer de som utfører bråket som mer eller mindre med i gjengen. Ja så hadde han løftet på hatten og hilst pent når han gikk forbi dem.

Det er utevær, ut og lek!

Når folk er ute og bruker kroppen sin så er det bare bra,
riktignok hvis de gjør det på den måten vi pleier å gjøre det.

Og det minner meg om de tyrkiske damene i parsellhagen på Lindeberg i Oslo.

De dyrket i vei og skravlet i vei men bydelsadministrasjonen syns det var et problem at de var så mange tyrkiske.

På parsellsiden sto det:

Ledige: Ja, ønsker flere nasjonaliteter representert.

Og så la de ned

Her er sitatet, og jeg har ikke klippet vekk noe mellom de to setningene.

"Bydel Alna legger ned parsellvirksomheten på Nordre Lindeberg fordi gården ønsker å benytte arealet der parsellene ligger for å styrke egen virksomhet. Parsellhagemiljøet på Lindeberg har også vært kritisert for å være ekskluderende. Drøye 90 % av parselldyrkerne har vært innvandrere, de fleste tyrkere."

Hvis jeg får meg parsellhage ved Aker kirke så regner jeg med at de fleste der er norske koner på 65, men jeg kommer ikke til å føle meg ekskludert og jeg blir ikke grinete av at praten kanskje ikke går slik den kan gjøre når jeg treffer venner på puben, og jeg kommer ikke til å klage og be om å få inn fler folk av min type.
Men for noen i Alna bydel var det ikke nok at noen gjorde seg nytte av jorda og koste seg, de var ikke med i gjengen vår.

Parsellhagesiden der jeg fant sitatene.

Hvor farlig kan det være?

Klokka 18.00 kommer 5-6 kolleger innom til en calvados,
de skal bli en times tid. Nå er klokka 16.25,
og jeg er fortsatt på jobb.

Det er rotete hjemme, gjør det noe?

Det ser rart ut hjemme. Det ligger madrasser og dyner på gulvet etter overnattinger, og bunker med papir i sofaen, jeg er urolig,
jeg må kjøpe strømpebukse og dusje og gjøre ferdig jobben her jeg sitter (og venter på at noen skal ringe tilbake).

Jeg vil være avslappet, jeg vil

Jeg vil ta i mot gjestene uten å en gang nevne at det er rot hos meg. Men jeg frykter at det kommer til å unnslippe unnskyldninger og hysteriske fnis, så pinlig. Den coola tjej er alltid avslappet. Hun tenker ikke en gang på om hun er avslappet eller ikke, hun bare er.

Og jeg som alltid skal forestille så tøff

Antony til Oslo i september

5. september spiller Antony and the Johnsons i Oslo Konserthus.

Billettene legges ut på billettservice 20. mai.

Flere sommerferiemuligheter her..

På turnélista står bl.a Athen, København, Skottland.

Jeg så Antony i London
Dette er en post jeg er fornøyd med,
mange fine bilder og gode lenker.

Annet Antony-nytt

Antony har spilt inn en duett med Bryan Ferry, den kommer på en plate med sjømannssanger senere i år.

Han har produsert og sunget på plata SONGS FROM THE COAL MINE CANARY av Little Annie.

Han er med i en film om Leonard Cohen, USA-premiere 21. juni

Andre måter å bruke blogg på

De fleste av de som leser blogger har egne blogger selv, eller lurer på å sette i gang. Sånn ser det ut i alle fall. Jeg har et par forslag til andre bloggebruksmåter, og jeg ville like å høre hvilke andre bloggsystemer dere har.

Storfamiliebloggen

I tillegg til fr.martinsen-systemet lagde jeg en storfamilieblogg for 3 måneder siden. Jeg lagde et åpent system, skrev en kort bruksanvisning og sendte den til alle søskenbarn og tremenninger og tanter som jeg hadde mailadresse til og ba dem sende videre.

Siden den gang har 15 stykker skrevet egne poster og enda en har kommentert og flere leser og kommer kanskje til etterhvert. Dette er folk som ikke visste hva en blogg var de fleste av dem så det syns jeg er tøfft. Det beste er at det åpner seg en viss kontakt mellom folk som vanligvis ikke har kontakt.

Planlegge-reise-bloggen

Jeg har egentlig en reisebok for hvert år, der jeg i starten av boka skriver opp tingene etterhvert som de blir planlagt, adressen til hotellet, datoene for reservasjonen, adresser og åpningstider til steder jeg vil besøke når jeg er der. Slike ting.

Ideen er å bruke minimalt med tid i løpet av turen til praktiskheter. Og så er boka med på turene det året og blir en dagbok med bilder.


I år prøver jeg en digital variant. Med en fellesblogg der vi 3 som skal reise og som sitter i hver vår by kan gå inn i postene til hverandre og endre og diskutere til vi har en plan på reiserute og bilutleie og steder å bo.

Jeg kan vise de andre et bilde av stedet jeg foreslår at vi skal bo på, og så kan vi diskutere det i kommentarfeltet. Jeg tror det kommer til å virke, vi er bloggere alle 3.

Akkurat nå prøver jeg samme prinsipp på en helgetur noen av oss skal ut på, det ser foreløpig ikke ut til å virke så bra. Jeg må kanskje erkjenne at ikke alle er innom e-posten sin hver dag f.eks,
langt mindre klar for å kommentere i blogg, eller skrive i en.



Det eneste er et ubehag som likner på verdens-rommet-ubehaget, kan vi bruke opp internett?

Bunadsskjorta, let it be

Jeg gjør oppmerksom på, at den som vil følge de aller mest kritiske reglene for kvinnelig senkvelds-16.mai-adferd bør la være å stryke bunadsskjortene.

Dette har jeg faktisk lært på folkemuseet.

For i tiktig gamle dager, da damene gikk i fjøset med beltestakk og Hulda Garborg på slep, da drev man ikke på med heavy stryking.
Og lin krøller, så de så slik ut, kjerringene den gangen.

Og er det 17. mai, ja så skal det være tradisjonelt, san.

Folk vasker for mye

Døden 3

Det er ikke noen publikumsdrager å skrive om døden ser jeg av trefftallene.

Men jeg er i alle fall tydelig på hva som kommer, slik at den som ikke vil ha den kan ligge unna døden-postene mine i alle fall.

Natt og Dag skriver om døden

Det syns jeg er bra.
Døden er omkring oss hele tiden, det er like greit at det skrives om den i et omgjengelig blad som Natt og Dag også.

Det står fine og konkrete ting der, som for eksempel i Legen Svarer,

Hva skjer med huden? Blir den stram og blank?
- Nei. Mer læraktig. Man mister væsken til huden så den føles litt tykkere, og så blir den kald. Man får dødsflekker som avhenger av hvor mye oksygen som var i blodet da personen døde.

Men hva er det med Harald Eia?

Jeg pleier å like det han sier, men nå syns jeg han svarer rart.
Han syns døden og dødfascininasjon har noe skittviktig og småborgelig over seg,

Da jeg var 20 og studerte filosofi, leste jeg eksistensialistisk filosofi; Heidegger, Zapffe ect. etc.
Så på den tida snakket jeg mye om døden. Over en øl kunne jeg si at vi lever i en dødsfornektende kultur - og at det var uheldig (uten at jeg lenger husker nøyaktig HVORFOR det var uheldig): Men i ettertid må jeg innrømme at jeg snakket om døden mest fordi døden var subversiv og noe mainstreamfolk ikke likte å snakke om.
For dypest sett interesserte ikke døden meg, og jeg syntes folk som snakket mye om døden virket pretensiøse og veslevoksne.

Javel, jeg vet ikke hva subversiv betyr og fremmedordboka gjorde meg ikke klokere.
Harald Eia orker ikke tenke på at vi alle skal dø.
Det skjønner jeg, men noen av oss har andre tilnærmingsmåter,
vi prøver å langsomt fordøye den kvalmende tanken.

Døden 1

Døden 2

Jeg tagger med kunstgjødsel

I skikkelig gamle dager sprayet jeg politiske slagord på veggen.
De siste årene har jeg mest skrevet JIPPI
i kunstgjødsel.

Men jeg har fantasert om slemme ting jeg vil skrive på jobb-doens speil med lebestift.

I det aller siste har jeg blitt inspirert av
i1277 og softtag og akkurat nå Sometimes.

Jeg har ikke fått somlet meg til det hittil det med lebestiften,
men i1277, at jeg ikke har gjort det hittil betyr ikke at jeg aldri kommer til å gjøre det. Det samme kan godt gjelde deg leser.

Henger du ikke med? Det skjønner jeg godt, det blir snart bedre håper jeg. Men dette er en post som ber om at du leser lenkene,
og det er mye forlangt for det er det få som faktisk gjør.

Oppe der er det mulig du ser i1277 som overvinner noe og henger opp lapp på guttedo, men det kan altså godt hende du ser noe helt annet.

Jippi - hva er nå det slags budskap?

Jeg var ikke akkurat noe tagger, langt mindre en grafittijente. Det siste jeg skrev var en kjærlighetserklæring med spray på fortauet.

Og litt etter at jeg hadde sprayet om kjærlighet

Litt etter det så jeg en annen kjærligheterklæring.

Jeg tror nesten det er Nils Øivind Haagensen som har malt,
på Sofienberg med bred pensel,
et lyseblått hjerte med "Jeg elsker Anna".

Det var samme slags maling som dette hjertet som jeg så på Bislett.



Og så så jeg, det er helt sant, en som hadde malt noe a la du er en dritt Anna et annet sted i nærheten, men det fant jeg aldri igjen,
jeg tror ikke jeg drømte det.

Jeg tror Nils Øivind var sur på Anna den dagen. Kanskje han malte over med asfaltfarge etterpå. Men nå leste jeg nylig at Nils-Ø ikke er sammen med Anna mer så sørgelig.

Asfalt er en for ubrukt flate

Det tøffeste var, og er syns jeg, å spraye rett på asfalten.
Hvem fan kan bli sur på det?
Hvem klager over asfaltens renhet?

Før sprayet vi "gata er vår" på asfalten, nå bruker ingen den plassen, bortsett fra vegvesenet når de skriver instruksjonene sine,
og hvorfor ikke?



Og taggerne er ganske konforme syns jeg, i valg av materiale og flater. Suzanne Brøgger skriver at taggere har en påfallende respekt for privat eiendomsrett siden de ikke tagger ikke på eneboliger.

Men kjære gud, fri meg fra en taggedebatt her på siden, hvis noen lurer så heier jeg på den mest slurvete skriver fremfor nulltoleransen som jeg ikke orker snakke om en gang.


Jeg måtte smile av i1277s leting av boards til å skrive på.
Jeg husker overgangen mellom 1983 og 1984, VG som hadde en kampanje der de hadde det sovjetiske og amerikanske flagget på store papirboards og en bitteliten logo, og resten til å male på.

Jeg og Randi skullle ut og spraye, og vi fikk på slep to gutter som sikkert syns vi var søte, men de kom ikke med noe forslag om hva vi skulle spraye, og alt jeg og Randi foreslo av saklige og fornuftige politiske slagord syns de bare var dumt.


Så sånn gikk det, at Randi og jeg fikk en fan i en oss og fikk lyst til å dumpe de guttene som ikke ville foreslå noe selv. Vi begynte med ville tulleting. så sånn gikk det at det i 10 år kan jeg tenke meg,
i dumpa, omtrent ved Blå for den lokalkjente, sto:


Sissel hykler, Sissel sykler. Det var selvsagt ikke så smart, det skulle forestille en kritikk av Sissel Rønbecks klamme hånd strakt ut mot Skippergata-okkupasjonen. Men hva faen, det var nå våre fingre og det var kos å se det tullerimet i så mange år.

Og en dag, på T-banen hørte jeg noen diskutere rimet,
hva det betydde, eh?

Å softagge eller hva det er

De siste årene har jeg fusket med lebestift på do, eller altså med kunstgjødsel, jeg skrev om det hos softtag, jeg visste ikke hva softtag betydde, og ble svært begeistret da jeg skjønte at noen skriver på vegger med kritt.

Og hva kan bli mer softtagging enn kunstgjødsel?

Poenget er at hvis du skriver bokstaver på plenen med gjødsel,
vil i løpet av 2 uker det området som er gjødslet vokse mye høyere enn det andre, og bli mye grønnere.

Det blir kjempefine bokstaver av det, og et år fikk jeg et slags svar i dumpa på Sagene i form av et fjes, før parkvesenet kom og klippet.


Caddy skiftet farge i løpet av vinteren.

I fjor prøvde jeg å gjødsle hei til Caddy, men han så ikke meg, eller svarte ikke i alle fall. Og snart skal jeg ta for meg de nye områdene som vegvesenet har lagd ute forbi Tusenfryd. Gresset er så skrint, så lysegrønt og lavt, det roper om næring.

Det året kunstgjødsla kom til bygda

Dette har jeg lært av onklene mine, en sommer jeg da jeg var undom og lå utpå fjorden i båt pekte noen mot et av jordene til mormor og sa, ser du det mørkegrønne der?

Det var onklene mine som hadde skrevet årstallet i flere kvadratmeter store bokstaver, det året kunstgjødsla kom til bygda.

Nå kan man fortsatt se årene i form av et mørkegrønt felt bare, såvidt, men bare hvis man ror ut.

Kvinner må lære seg

Var det ikke likt seg, ikke før har jeg prøvd å mose jentevaner på do så skal jeg angripe dem som konsertgjengere også. Her er det visst ikke noe kvinnesolidaritet å hente for tiden.

Jeg har et hav av erfaring folkens

Jeg har vært på mange konserter over mange år,
forskjellige genre, forskjellige steder.

Ganske ofte går jeg alene, så da har jeg litt for mye tid til å kikke rundt før det begynner.

Menn går for musikkens skyld,
kvinner vil vara tilsammans

Det er svært sjelden å se kvinner alene på konsert,
mange menn går alene.
Kvinner går ofte på konsert med en mann.
Menn går ofte parvis på konsert, to kamerater, ikke kvinner.

Men menn, når de f.eks ser ut som de er tvunget med på teater, ballett, utstilling av kona si, for der er kvinnene i flertall igjen.
De mennene gjør ikke verre saker enn å gjespe litt.

Fordi de forstyrrer meg

Så til de to irriterende kvinneadferdene.

Jenter må gjerne gå på konsertsteder for å treffe andre,
ikke for primært å høre på musikk.

Men er det da nødvendig å stille seg en meter fra scenen?
Og holde lange ropekonversasjoner gående?

Og hvem er det som har sagt at det er i orden, på en varm sommerdag, og sette seg på skuldrene til kjæresten sin og svaie i vinden og ha det deilig?

Se og bli sett.
For henne da.

Kvinner må lære seg å gå på do bedre også.

Forskjellen på leppe og tann

Hvorfor må barna våre ha tannregulering,
men de kan ikke få fettsuging i ridebukselåret eller botox i leppa?

Fornuft eller must?

Jada, jeg vet at noen har tannstillinger som ikke virker så godt,
men ett av tre barn? Det nekter jeg å tro.
Jeg tror ikke det er fornuften som styrer alle de som er delaktig før foreldrene bestemmer seg.

Eller meg selv

Hvorfor må jeg ikke løfte meg, men jeg må absolutt shave meg?

Nå er selvsagt leggebarbering noe man gjør uten å skade kroppen, men det er ikke den eneste forskjellen mellom hvordan vi ser på de to handlingene:shaving og løfting.

Det fins et kulturelt must og et absolutely not

Det er for kvinner av min klasse. Det er ikke bare inngrepet i kroppen som gjør at jeg ikke må fylle ut lepper eller skjære litt i huden, det er klassemessig uakseptabelt av meg å gjøre det.



Det ser man lett hvis man tenker over tannreguleringen.
Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg sa neitakk til regulering av mitt barns tenner, under tvil, jada.

Men etter mitt syn var det nettopp et tvilstilfelle,
det var mest en utseendemessig sak,
men jeg ville fått 40 % refusjon.
(det er den minste refusjonssatsen, som sier noe om behovet,
men den heter likevel "klart behov").

Det var påfallende med hvilken selvfølge tannregulering ble tatt opp, om igjen og om igjen.

Men det var ikke helsen som var argumentet

Nå er ikke jeg en urimelig og fanatisk mor, så jeg prøvde å snakke med helsepersonell fordeler og ulemper,
og sannsynlighet for ulike scenarier.

Og, jeg prøvde også å ta med i regnskapet den smerten hun måtte gå gjennom, og det at hun i en periode da unger kan være utseende-sensitiv har noe stygt i munnen,

Det fins kvinner som i en alder av 30 fortsatt fniser med hånda foran munnen stakkars.

Når jeg nølte..

Det var med høflig forbauselse de fleste reagerte, og tilbudet kom om igjen og om igjen.

Jeg skulle likt å se på reaksjonen hvis jeg ba om fettsuging for ungen min.



På bildene ser du Orlan, en kunstner som opererer seg.

Jenter driter også

Jeg og Maren snakket om doer, her og her og jeg skulle til å fortelle mer om en fin do i Amsterdam, og det skal jeg.

Men først skal jeg klage litt

Hvorfor er offentlige doer delt opp i menn og kvinner og handikappede? Hva slags kategorier er det da?

På Supper Club i Amsterdam deler man do-gåingen i hetro og homo. Like greit det.
For hvorfor skal vi ikke ha unisexdoer,
er det for at vi ikke skal få guttelus?

Jentetiss er også ekkelt

Jeg vil gjerne være i fred på do og så vil jeg gjerne at ingen skal ha tisset der jeg skal sitte, hvis noen har tisset på setet syns jeg det er like ekkelt uansett hvilket kjønn tisset kommer fra.

I stedet for å tenke så mye på sex kunne vi hatt helt andre kategorier, gjerne promillegraderte dobåser, eller folk med og uten sertifikat for å ikke være do-griser.

Eller, vi kunne skille ut somlepavekvinnene

Menn blir utsatt for mye doklaging av kvinner flest, det er det med lokket, jeg har aldri skjønt noe av hvorfor sitte-ringen nede skal være normaltilstanden.

La det flyte, mener jeg, la den som oftest er på do ha fordelen av å finne doringen der han vil ha det.

Men menn tisser som noen griser det gjør de.

Men akkurat nå

Akkurat nå er der kvinner jeg skal klage på.

Hva gjør de på do så lenge?

Jeg tror ikke forskjellene på do-køer til de to kjønn lar seg forklare i at menn sparer så mye tid på urinaler. Jeg har aldri sett en kø til handikapdo.
Og menn driter like mye som kvinner, skulle man tro.

Og siden kvinner også driter, ikke bare bommelommer, og det er så deilig å si det, så måtte overskriften bli som den ble.

Selv på steder som Rockefeller, der det er langt flere menn enn kvinner som regel, så er kvinnedokøen mye mye lengre enn mannekøen.

Og det er overdrevet det med hvor ofte kvinner går to og to på do, så det er ikke der tiden går. Og det er heldigvis ikke vask og speil inne på avlukket på så mange doer, det ville blitt et rent helvete for oss effektive.

Så hva holder dere på med der inne?

Hvis det er noe jeg må generalisere om kvinner så er det dette,
som kjønn er vi jamt over ineffektive på do.

Så derfor ønsker jeg meg unisex-doer

Jeg vil ut igjen til ølet og konserten. De får sitte der og ruge og telle penger og snufse og sove men kan vi ikke spre ulempene litt da.

Så til bonussporet til Maren

Den fine doen i Amsterdam. Den ligger i parken som hører til van Gogh-museet. Man går ned, under bakken. Der er dodørene som ser ut som de er av gjennomsiktig glass helt til du går inn og vrir om låsen, da blir de tåkete og ugjenomsiktige.

En annen klage på kvinner..

Døden 2

Døden 1

Jeg går ofte forbi den gamle jødiske gravlunden i Sofienbergparken, jeg syns det ser så trist ut at ingen steller noen av gravene.

Ingen setter ned blomster her

Det Mosaiske Trossamfunn har et annet gravsted nå, og sånn skal det gå med oss alle, det tar ikke så lang tid før vi er glemt.

Det er vemodig å gå forbi gravstedene som ingen husker på mer,
og det er rart å sitte rett ved siden av, i Sofienbergparken og tenke på at vi sitter og griller på en nedlagt kirkegård.

Det var Oslos viktigste gravsted

Til koleraepidemien i 1853 trengte Oslo mer gravplass, og de lagde en ny mellom Trondheimsveien og Toftesgate, 75 mål var den, og 44.000 mennesker ble begravd her.

I 1919 ble kirkegården der Sofienbergparken er nedlagt, men øst for Sofienberg kirke er det også litt park og her gikk fredningstiden for gravene ut så sent som i 1972. Og en gang da det var barfrost kom det bein opp i sandkassa i barnehagen der.

Men nå er det bare den jødiske gravlunden igjen. Den ble restaurert av Oslo kommune i 1997.


Her er gravferdsloven, der det f.eks står om fredningstider.