Prøysen er solgt
For bare 300.000 i året har Elin Prøysen solgt alle rettigheter til
Alf Prøysens til syltetøyprodusenten Nora.
"Prøysens verker vil også bli bredt profilert via Noras produkter. Stabburet på sin side får muligheten til å bruke rettighetene knyttet til Prøysens tekster, strek og viser til å knytte Nora enda tettere opp mot verdier de ønsker å bli forbundet med."
Jaha, ja det tror jeg så gjerne. De verdiene Nora ønsker skal smitte over fra Prøysen er "natur, ekthet, trygghet og tradisjoner".
Så hopper de over seksualitet, klasseforskjeller, melankoli.
Er det da en måte for Elin Prøysen å trygge hva vi skal forbinde Prøysen med fremover, jordbær på et strå? I 2001 ville hun stanse forestillingen "Kjæm æiller att" på Nationaltheatret fordi Lars Lillo Stenberg skulle synge Sønnavindsvalsen og Tango for To med nye melodier. Forestillingen fikk likevel premiere men da han ga ut plate senere fikk de ikke være med.
Elin Prøysen er fremdeles lite fornøyd med måten teatret har håndtert denne saken på, og sier at hun riktignok vil befinne seg på premieren torsdag, men at hun ser langt mer frem til Oslo Nye Teaters dukketeater-oppsetting av farens klassiske julefortelling om snekker Andersen og nissefamilien.
Jeg husker den forestillingen så godt, dvs. jeg husker opplevelsen av den, den melankolske stemningen og at jeg skjønte noen av tekstene på nytt, som om jeg ikke hadde hørt dem tidligere egentlig.
Og så var det levende bilder med kyr.
Jeg har lenge tenkt at det er slett ikke alltid at avkommet er den som er best egnet til å forvalte rettighetene etter en kunstner.
Jeg kjenner ikke loven, men siden andre kan bruke begrepet på vegne av også meg, må jeg i alle fall kunne si at det forstyrrer min rettsfølelse at et verk skal beskyttes, ikke bare mot kommersiell utnyttelse men også mot å få leve videre i andres uttrykk.
Det ødelegger ikke originalen at andre fortsetter på et arbeide.
Alf Prøysens til syltetøyprodusenten Nora.
"Prøysens verker vil også bli bredt profilert via Noras produkter. Stabburet på sin side får muligheten til å bruke rettighetene knyttet til Prøysens tekster, strek og viser til å knytte Nora enda tettere opp mot verdier de ønsker å bli forbundet med."
Jaha, ja det tror jeg så gjerne. De verdiene Nora ønsker skal smitte over fra Prøysen er "natur, ekthet, trygghet og tradisjoner".
Så hopper de over seksualitet, klasseforskjeller, melankoli.
Er det da en måte for Elin Prøysen å trygge hva vi skal forbinde Prøysen med fremover, jordbær på et strå? I 2001 ville hun stanse forestillingen "Kjæm æiller att" på Nationaltheatret fordi Lars Lillo Stenberg skulle synge Sønnavindsvalsen og Tango for To med nye melodier. Forestillingen fikk likevel premiere men da han ga ut plate senere fikk de ikke være med.
Elin Prøysen er fremdeles lite fornøyd med måten teatret har håndtert denne saken på, og sier at hun riktignok vil befinne seg på premieren torsdag, men at hun ser langt mer frem til Oslo Nye Teaters dukketeater-oppsetting av farens klassiske julefortelling om snekker Andersen og nissefamilien.
Jeg husker den forestillingen så godt, dvs. jeg husker opplevelsen av den, den melankolske stemningen og at jeg skjønte noen av tekstene på nytt, som om jeg ikke hadde hørt dem tidligere egentlig.
Og så var det levende bilder med kyr.
Jeg har lenge tenkt at det er slett ikke alltid at avkommet er den som er best egnet til å forvalte rettighetene etter en kunstner.
Jeg kjenner ikke loven, men siden andre kan bruke begrepet på vegne av også meg, må jeg i alle fall kunne si at det forstyrrer min rettsfølelse at et verk skal beskyttes, ikke bare mot kommersiell utnyttelse men også mot å få leve videre i andres uttrykk.
Det ødelegger ikke originalen at andre fortsetter på et arbeide.
innlegg av fr.martinsen på
20:58
15 Kommentarer:
Herregud, er dette sant?
Jeg er stygt redd for at Nora kommer til å ødelegge Prøysen. Og jeg er ikke engang fin på det. Men jeg mister all følelse for god musikk som blir solgt for å selge et produkt. De første assosiasjonene folk etter et par år nå kommer til å få, etter et par strofer med Prøysen, blir til syltetøy eller saft. Det er akkurat det Nora vil.
Og for 300 000 kroner per år... Det er som om man får lyst til å stevne noen i Nora for retten, for kulturvandalisme.
Visst er det sant, klikk på den øverste lenka. Stevne noen i Nora, eller Elin Prøysen.
Hm. Jeg overså at dette skjedde i 2007. Hva har skjedd her egentlig?
Nåja, jeg mener det samme om det nå ikke er helt nytt.
Dette skjedde bl.a forresten. Men har vi sett spor av Prøysen i markedsføringen?
Dette er jo virkelig til å bli oppgitt over.
Men er summen "bare" 300 000 eller kan det bety at de framhever hva Prøysenhuset får ut av denne avtalen? (*lov å håpe*)
"Avtalen som er inngått mellom Stabburet, Prøysenhuset og Alf Prøysens arvinger ved Elin Prøysen varer ut 2010, og vil i perioden gi Prøysenhuset en årlig økonomisk støtte på 300.000 kr."
Kan Elin Prøysen virkelig ha sagt fra seg å tjene noe på denne avtalen?
Om Nora bare har betalt 300 000 for å bruke Prøysen ut 2010 har noen hatt utrolig dårlige rådgivere - og det er ikke Nora for å si det sånn.
Og jeg synes virkelig Elin Prøysen burde kjempe for å sette Prøysens voksendikting på kartet i stedet for å selge syltetøy(!).
Prøysenhuset er ikke akkurat kjent for god økonomi og burde vært griskere enn som så, og ikke skjønner jeg at de heller vil være lakeier for Nora, men det står vel stil med at de er en vits når det gjelder å promotere den litterære sida av Prøysen med unntak av "Musevisa" og Teskje-kjærringa ...
Hehe. Gammelt, nytt.
Og nei, jeg tror ikke vi har sett rare sporene av dette. Hvis ikke hadde vi vel oppdaget før at dette var gammelt nytt?
Ja, gammelt nytt. Jeg oppfattet 17. desember på teksten til Nora og det var rart ikke Dagbladet eller no hadde gjort noe på den og nå gjelder det å forte seg, så var det 17. desember 2007.
Ja, det ligger en mulighet i teksten i at Elin Prøysen får mer og at det ikke er nevnt, det er sant det.
Ellers så jeg et annet sted at Prøysenhuset tidligere hadde fått 600.000 i året av Nora og at det lå noe annet i avtalen da, hva nå det var.
Hvordan er det med tv-reklamer egentlig, har de det og bruker de Prøysen der?
Jeg begynner å skjønne Neil Gaimans kampanje om at alle forfattere, uansett hvor lite de har skrevet, bør skrive testamente og sette føringer på hvordan de vil at verket sitt skal brukes etter deres død...
Nei hvorfor skulle det alltid være ens kjøtt-og-blod som ser ens intensjoner best? De har jo f.eks også mulige økonomiske gevinster å hente. Skjønt slik alt er sammenvevd i verden kommer man knapt utenom slike motiver.
Men samma, jeg holder fast ved det, barna er ikke alltid best,
Men den rare sønnen til Susan Sontag ser i alle fall ut til å gjøre slik mora hans ønsket selv om han er uenig det skal han ha.
Huff og huttetu! Prøysen og jordbærsyltetøy..
Du syns ikke det var noe å hisse seg opp over liksom?
Elin Prøysen nektet også The Source å ha med sin versjon av Julekveldsvisa på live-plata si som kom i fjor.
"Det er ei som heter Elin som ikke gir oss lov til å ha den med", sa Per Oddvar Johansen.
"Buuuuuh!" sa publikum.
Og The Source spilte et opptak med Alf Prøysen som synger julekveldsvisa, godt sakset og limt og loopet, til stor fornøyelse for publikum.
Men Elin Prøysen glemmes ikke så lett.
Det er jo fint om The Source og Lars Lillo Stenberg bringer tekstene ut til nye folk, åpner dem med nye tolkninger slik at de ikke ligger i bankboksen og dør.
Originalene kan man jo alltid gå tilbake til, men før man gjør det må man jo få lyst til det.
Det er vel mer å være fortvilt over at Kathrine Moholt voldtar sangen "Gærne jinter" (oppi Lauvåsen) for å promotere bonderomantikk mens hun går og klasser og tafser på epletrær ute i en hage - som ikke har noe med sangteksten å gjøre.
Jeg ser visst ikke nok på tv, har ikke fått med meg den irritasjonen. Men hurra for at slekt skal bestemme hvordan verk skal brukes.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden