Anja Breien!
Kan jeg lage en spillefilm til?
Når man får en sånn pris så tenker jeg: Ja, det kan jeg!
Anja Breien fikk Liv Ullmans ærespris i forrige uke og det var i den anledningen til at hun var i Dagsnytt18 akkurat nå.
Anja Breien er undervurdert som regissør,
(mener jeg temmelig sterkt for en gangs skyld).
Jeg har tenkt at det også har sammenheng med at hun er ganske tilbaketrukket fra offentligheten, og det er jo synd, at man kanskje må være en som synes i portrettintervjuer og i debatter for at det arbeidet du har gjort skal bli husket og verdsatt skikkelig.
De tre Hustruer-filmene kom hvert tiende år fra 1975 og var veldig lekne og lette i formen samtidig som de tok opp politiske emner, utypisk for tiden.
Filmene var med å putte humor inn i mitt hode, sammen med Suzanne Brøgger, Arild Nyquist og andre jeg brydde meg om på den tiden satte de seg godt fast. Jeg ser ofte for meg, i situasjoner der det passer, at jeg har Anne Marie Ottersens hockeyhanske på og at jeg dunker den jeg snakker med vennskapelig og hardt egentlig på hodet. Men den jeg snakker med har ofte ikke referansen inne vet jeg, så da blir den igjen inne i hodet, men - til glede for meg.
Nå er Anja Breien 68 år og i Dagsnytt 18-studioet sa hun at det tar lang tid å lage manus og å gå gjennom prosessen med å få et nei,
- Og de årene har jeg ikke lengre.
Hun har hatt 2 spillefilmprosjekter som ikke ble noe av.
Men spurte programlederen om det ble en Hustruer 4?
for de som er igjen i det.
- Det er så uferdig, vi får se, sa hun og dro på det.
Er det noen gamle prosjekter?
Nei, det er nye historier som jeg snakker om, også.
- Når Ingmar Bergman laget Fanny og Alexander
så sluttet de klokka 3 hver dag.
Nei, jeg, jeg bare klyper litt jeg.
Og konfektfaen.
Og jula ligger i frysen,
det å bare stikke av.
Når man får en sånn pris så tenker jeg: Ja, det kan jeg!
Anja Breien fikk Liv Ullmans ærespris i forrige uke og det var i den anledningen til at hun var i Dagsnytt18 akkurat nå.
Anja Breien er undervurdert som regissør,
(mener jeg temmelig sterkt for en gangs skyld).
Jeg har tenkt at det også har sammenheng med at hun er ganske tilbaketrukket fra offentligheten, og det er jo synd, at man kanskje må være en som synes i portrettintervjuer og i debatter for at det arbeidet du har gjort skal bli husket og verdsatt skikkelig.
De tre Hustruer-filmene kom hvert tiende år fra 1975 og var veldig lekne og lette i formen samtidig som de tok opp politiske emner, utypisk for tiden.
Filmene var med å putte humor inn i mitt hode, sammen med Suzanne Brøgger, Arild Nyquist og andre jeg brydde meg om på den tiden satte de seg godt fast. Jeg ser ofte for meg, i situasjoner der det passer, at jeg har Anne Marie Ottersens hockeyhanske på og at jeg dunker den jeg snakker med vennskapelig og hardt egentlig på hodet. Men den jeg snakker med har ofte ikke referansen inne vet jeg, så da blir den igjen inne i hodet, men - til glede for meg.
Nå er Anja Breien 68 år og i Dagsnytt 18-studioet sa hun at det tar lang tid å lage manus og å gå gjennom prosessen med å få et nei,
- Og de årene har jeg ikke lengre.
Hun har hatt 2 spillefilmprosjekter som ikke ble noe av.
Men spurte programlederen om det ble en Hustruer 4?
Nei, han gjorde ikke det
Planen var jo at de skulle lages hvert tiende år så lenge de hadde krefter og selv om Katja Medbøe døde så har jeg ventet siden da. Filmene kunne fortsatt på den måten som livet fortsetterfor de som er igjen i det.
- Det er så uferdig, vi får se, sa hun og dro på det.
Er det noen gamle prosjekter?
Nei, det er nye historier som jeg snakker om, også.
Hva mer?
For at kvinner skal være steadye i regiarbeidet mener hun at arbeidet må planlegges slik at det er mulig å være i barnefase og lage film samtidig,- Når Ingmar Bergman laget Fanny og Alexander
så sluttet de klokka 3 hver dag.
Nei, jeg, jeg bare klyper litt jeg.
Og konfektfaen.
Og jula ligger i frysen,
det å bare stikke av.
Nå stikker vi!
innlegg av fr.martinsen på
18:04
2 Kommentarer:
Hei Fr. Martinsen,
Takk for dine betraktninger rundt Anja Breien.
Jeg er enig med deg - hennes filmer og hennes stemme savnes i dagens norske filmoffentlighet. Kortfilmen hennes "Uten tittel", som hun presenterte på Kortfilmfestivalen for noen år siden, er et åpenbart signal om at hun fremdeles har mye på hjertet. Derfor er det så synd at ikke støttesystemet er konstruert på en slik måte at man fanger opp og tar vare på regitalenter i alle aldre.
En fjerde Hustruer-filmer skulle kunne bli veldig interessant. La oss håpe det kan bli noe av.
Ja, det kunne virkelig blitt interessant. Planen om å "følge noen" hvert tiår gjennom livet og også gjennom samfunnets forandringer er god.
Jeg snakket med henne for et par år siden. Det var ikke utelukket å fortsette og det er jo bra. Jeg ble irritert på journalisten som ikke spurte, hvorfor ikke, det forstår ikke jeg.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden