Ah, hvilken makt,

hvilken berusende makt man (Julian Schnabel) kan ha.
Og de stakkars shanghaierne som hittil har gått ut på gata i pysjen og nå bestemmer myndighetene at de må slutte med det fordi det ikke virker dannet og det skal man være på gata og det får myndighetene bestemme, fuck them.

De er nok ikke helt oppdatert for hvert øyeblikk får vi kanskje oldschoolfeelings av å se gamle shanghaiere som gir beng i myndighetene og alt er visstnok Julian Schnabels skyld.

Hvem er Julian Schnabel?

For min del dukket han først opp som gjest i Laurie Andersons bryllup og dernest som regissøren av Berlin som ga meg dette øyeblikket, det svake, svake (men ømme) smilet fra Lou Reed mot slutten.

Og hva har han gjort?

Han var på en vernissage i Milano i fjor (der også Prada, Dolce og Gabbana var) og han tog sig anmärkningsvärt stilig och rebellisk ut i sitt signaturplagg pyjamasen. Schnabel klär sig sedan länge allt som oftast i sidenpyjamas under kavajen. Förklaringen? ”Det är ett plagg jag trivs i.”

Hva kan jeg lære av dette?

Dette kan vi alle lære av folkens, selv skal jeg allerede i morra på en fest og det er allerede bestemt at jeg ikke skal ha bh på.
Nå spørs det bare hvem som er blant gjestene, at jeg kommer til å se bemerkelsesverdig stilig og rebelsk ut tar jeg for gitt.