De ovanliga
En tanke som stadig kommer tilbake er hvor skjørt det velordnede livet mitt (vårt) kanskje er. Vi har ulike evner og lyster til å tilpasse oss. Min trang til å stille meg utenfor lar seg akkurat passe inn i den jobben jeg har, den blir en sterk side, men den kunne vært mer uregjerlig.
Min trang til å gi faen, muligheten til å se avgrunnen, vi har det i oss i ulike grader, å gå til det ekstreme. Å ikke få til å kommunisere med dem vi vil ha kontakt med, vi kunne fått det bedre til.
Jeg smugleser i en bok jeg kjøpte på Tronsmo her om dagen, en bok om de udda, om mennesker som har valgt, eller ikke helt valgt,
å leve liv som er anderledes enn de fleste i vårt område gjør.
De har isolert seg, det er gamle knorker som bor i kojer langt til skogs med fukt langs veggene og skitne klær eller de er nettopp stolt over at veden er i orden for 3 år fremover og det er aldri is på bøtta om morran når de våkner og varmen er gått ut i ovnen.
En vil ligge i et hjørne av kirkegården, der ingen går, når han dør.
En stammer, en ble funnet nedkjølt liggende på gulvet over den døde katten.
Bildene her er av Stig og Berit Aronsson. De er søsken. Hun varmer melk til katten og steker korv med lommelykt for at de skal bli pent stekte selv om hun ikke har innlagt elektrisitet. Kyrne måtte slaktes etter inspeksjon, den fjøsen som hadde virket i de 55 årene de hadde gått i den virket ikke lengre.
Stig har många gånger tidligare berättat att han ofte var tvungen att hjälpa sin far i skogen istället för att gå i skolan. Nu berättar han också att hans mor ibland bad honom stanna hemma från skolan för att hon skulle få fred för hans far som våldtog henne gång på gång. Men när Stig var hemma vågada han inte.
"Nu har båda varit döda så länge, så nu kan jag berätta detta."
Jeg pakket boka inn i går kveld etter at jeg hadde skrevet dette.
Min trang til å gi faen, muligheten til å se avgrunnen, vi har det i oss i ulike grader, å gå til det ekstreme. Å ikke få til å kommunisere med dem vi vil ha kontakt med, vi kunne fått det bedre til.
Jeg smugleser i en bok jeg kjøpte på Tronsmo her om dagen, en bok om de udda, om mennesker som har valgt, eller ikke helt valgt,
å leve liv som er anderledes enn de fleste i vårt område gjør.
De har isolert seg, det er gamle knorker som bor i kojer langt til skogs med fukt langs veggene og skitne klær eller de er nettopp stolt over at veden er i orden for 3 år fremover og det er aldri is på bøtta om morran når de våkner og varmen er gått ut i ovnen.
En vil ligge i et hjørne av kirkegården, der ingen går, når han dør.
En stammer, en ble funnet nedkjølt liggende på gulvet over den døde katten.
Bildene her er av Stig og Berit Aronsson. De er søsken. Hun varmer melk til katten og steker korv med lommelykt for at de skal bli pent stekte selv om hun ikke har innlagt elektrisitet. Kyrne måtte slaktes etter inspeksjon, den fjøsen som hadde virket i de 55 årene de hadde gått i den virket ikke lengre.
Stig har många gånger tidligare berättat att han ofte var tvungen att hjälpa sin far i skogen istället för att gå i skolan. Nu berättar han också att hans mor ibland bad honom stanna hemma från skolan för att hon skulle få fred för hans far som våldtog henne gång på gång. Men när Stig var hemma vågada han inte.
"Nu har båda varit döda så länge, så nu kan jag berätta detta."
Jeg pakket boka inn i går kveld etter at jeg hadde skrevet dette.
innlegg av fr.martinsen på
14:54
7 Kommentarer:
Fader også, - dette kunne du vel ha skrevet tidligere sånn at jeg kunne ønsket meg den til jul.
Men vi har vel bibliotek.
God jul til deg fr.martinsen, og takk for at du har gitt meg så mange gode poster å lese.
Det minner meg om da jeg for en stund siden leste jeg Thoughts from Walden pond av Thoreau, som handler om noe av det samme, Graden av hans frivillighet i dette eksilet kan vel også dikuteres.Spennende bok, særlig hvis man også leser kommentarlitteraturen rundt.
Utforskningen av alterative livsstiler, blir mindre og mindre mulig ettersom man blir eldre. Man fanges inn og blir helt vanlige middelklassefolk. Spesielt når man får barn synes jeg dette blir tydelig.
Eldre og middelaldrene "opprørere"eller de som kun fortsetter slik som i ungdommen, ses på som utdaterte og patetiske.
Hos meg er den eneste synlige rest av tidligere"opprørsforsøk" et til tider upassende langt skjegg.
Ellers takk for mye bra lesing. Både posten om Sontag,en forfatter jeg har fulgt siden jeg var ung og den om Agnes. Mer av dette.
gulsnare
Men du kan kjøpe dem her, dette er den nettbokhandelen jeg bruker, veldig praktisk.
Ja det er mye som skjer når man får barn som man kanskje ikke tenker helt over, man kryper inn i samfunnsfolden på en sterkere måte enn det som trengs for å føre ungene inn i samfunnet mener jeg.
Det er forbausende mye tid igjen etter at unger klarer seg selv.
Jeg ser opprørere som ikke blir sett på som patetiske, men de fortsetter kanskje, at de ikke bare holder fast ved det som var i ungdommen? Urettferdig kanskje, siden de som blir værende igjen bare i foreldrerollen kanskje mer holder fast ved det gamle.
Takk begge to og god jul.
Her ble det mange kanskjer, men slik er livet, fullt av forbehold.
Får assosiasjoner til NRK1 sin serie " Der ingen skulle tru at nokon kunne bu ".
Fasinerende hvordan enkelte vi har møtt der kan klare seg ( beholde vettet ) uten særlig sosial kontakt, samt trives uten goder som innlagt vann og elektisitet . Ganske sikker på at jeg ikke ville mestret det , men som et eksperiment kunne det for øvrig vært interessant og prøvd ut en periode !
Azalia
Dette var virkelig vakkert skrevet om en av de aller mest populære bøkene i min bokhylle -både av meg og de som besøker meg! Har nettopp funnet din blog, men det lille jeg har lest har allerede gjort den til min favoritt noensinne. Tenkte derfor at jeg skulle tipse deg om at oppfølgeren nå er ute: "De ovanliga 2 (med en undertittel jeg ikke husker for øyeblikket)". Håper virkelig at du kjøper den og skriver noen av dine velformulerte skriverier om den!
Alt godt ønskes -og litt mer!
.:Love is the laW:.
Tusen takk for det, det ble en hyggelig start på dagen. Nå skal jeg bare finne frem kaffekopp nr. 2 og så er det avisene.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden