P.O.Enquist, mest meg kanskje

Han er på vei til byen til intervjuer og til Litteraturhuset i morra, dit skal jeg. Og her har du sjansen til å lese upp dig på Enquist før de andre intervjuene kommer.

Da selvbiografien hans kom i Sverige tidlig i høst skrev jeg en liten post, med lenke til et godt intervju.

I helga starta jeg på den norske utgaven av boka og natt til mandag leste jeg den ut.

Det er mye ved den

Det er språket som gikk rett på meg
og beskrivelsene av oppvekst og en kultur-, klasse- og politisk historie i Sverige på 60- og 70-tallet
og så slutten som er fylt med alkohol og mange forsøk med Minnesotamodellavvenning, et system han er kritisk til og jeg identifiserer meg helt med motviljen mot å bli fratatt det av seg
som ikke er alkohol.

Jeg får ikke skrevet mer, det går ikke. Jeg leser og lever raskere enn jeg får til å si noe om det.

Det ligger rester av ferdigleste bøker og gode konserter i krokene mine, i kjølvannet mitt, de hever seg bare ikke så fort til ferdige poster og jeg må gå fra dem.

Jeg har likevel lyst til å si at den boka likte jeg godt.

I dag begynte jeg å tenke på at bakemetaforer har grepet om seg og at man godt kan se det i et kjønnsperspektiv at det kommer til mer ordbruk fra kjøkkenbenken, ikke bare fra seilskutefarten.

Jeg trodde jeg hadde lagt merke til dette selv, men når jeg sitter og blar i boka nå så ser jeg at det er P.O.Enquist som skrev det og jeg må ha lest det i helga "Hvor han enn vender seg, dukker ordet "kna" opp. Språket skal knas. Popkunsten eser opp som en deig i gjæring." Og det gjør den jo også, popkunsten.