Sant eller roman
Ble Liza Marklunds første bok Gömda presentert som roman eller en journalistisk sann historie? Diskusjonen fortsetter i Sverige,
her i Svenska Dagbladet, der jeg ble mest interessert i den fine måten å blande bildekarusell med sitater,
jeg kan ikke huske å ha sett det gjort før.
Jeg syns ikke dette virker tydelig, særlig ikke siden Gömda er den første boka Liza Marklund skrev. Nå er hun kjent som en skjønnlitterær forfatter, da var hun kjent som journalist.
Nej, hennes böcker har presenterats som romaner. De har sålts som romaner. (..) Mitt intryck är att de personer som i huvudsak är indignerade i debatten i allmänhet inte läser böcker och i synnerhet inte har läst Liza Marklunds bok. Bokläsare, till skillnad från sådana här nätaktivister, måste ha stött på den här typen av dokumentära romaner tidigare.
Liza Marklund: "Gömda" och "Asyl" bygger på händelser som verkligen har inträffat. Maria Eriksson är en fysisk person. Genren dokumentärroman har funnits i alla tider, så det är vanligt att man gör så här.
Dagbladet trekker frem disse sitatene av Ann-Marie Skarp som er forlagssjef i Piratforlaget (Marklunds forlag)
- Men det er vanlig at skjønnlitterære forfattere beskriver sine verk som sanne. Vi kan tenke oss en litterær sannhet, eller som i Liza Marklunds tilfelle, en politisk sannhet. At forlaget ga boka undertittelen «en sann historie» istedet for «en sann reportasje» signalisere at boka var en dokumentarroman og ikke en faktabok.
Men for oss i forlagsverdenen var signalet åpenbart mye mer tydelig enn for allmennheten.
Nå kjenner jeg det rykke i irritasjonsfoten, men jeg har ikke lyst til å lese den boka, jeg har lest den for lenge siden, den er ikke god.
her i Svenska Dagbladet, der jeg ble mest interessert i den fine måten å blande bildekarusell med sitater,
jeg kan ikke huske å ha sett det gjort før.
Nåja
På Liza Marklunds egen side skriver hun Gömda är en sann berättelse. Den är en gastkramande thriller direkt ur den svenska verkligheten.Jeg syns ikke dette virker tydelig, særlig ikke siden Gömda er den første boka Liza Marklund skrev. Nå er hun kjent som en skjønnlitterær forfatter, da var hun kjent som journalist.
Jan Guillou drar til i Aftonbladet
Vi kan godt ta en stille samsyt på ham.Nej, hennes böcker har presenterats som romaner. De har sålts som romaner. (..) Mitt intryck är att de personer som i huvudsak är indignerade i debatten i allmänhet inte läser böcker och i synnerhet inte har läst Liza Marklunds bok. Bokläsare, till skillnad från sådana här nätaktivister, måste ha stött på den här typen av dokumentära romaner tidigare.
Liza Marklund var med i chat på nettet i dag:
Om hisorien inte är sann, varför i all världen ger då denna "Mia" intervjuer just i egenskap av att vara den boken handlar om? Är det vanligt att man låter "Romanfigurer" ta en sådan skepnad???Liza Marklund: "Gömda" och "Asyl" bygger på händelser som verkligen har inträffat. Maria Eriksson är en fysisk person. Genren dokumentärroman har funnits i alla tider, så det är vanligt att man gör så här.
Dagbladet trekker frem disse sitatene av Ann-Marie Skarp som er forlagssjef i Piratforlaget (Marklunds forlag)
- Men det er vanlig at skjønnlitterære forfattere beskriver sine verk som sanne. Vi kan tenke oss en litterær sannhet, eller som i Liza Marklunds tilfelle, en politisk sannhet. At forlaget ga boka undertittelen «en sann historie» istedet for «en sann reportasje» signalisere at boka var en dokumentarroman og ikke en faktabok.
Men for oss i forlagsverdenen var signalet åpenbart mye mer tydelig enn for allmennheten.
Nå kjenner jeg det rykke i irritasjonsfoten, men jeg har ikke lyst til å lese den boka, jeg har lest den for lenge siden, den er ikke god.
innlegg av fr.martinsen på
18:09
5 Kommentarer:
"- Vi kan tenke oss en litterær sannhet, eller som i Liza Marklunds tilfelle, en politisk sannhet, skriver [forlagssjef i Piratförlaget, Ann-Marie Skarp]."
En "litterær sannhet" eller "politisk sannhet" behøver altså ikke ha særlig med virkeligheten å gjøre. En politisk forfatter som skriver en debattbok (som denne boka utvilsom er) har full "litterær frihet" til å konstruere opp et fiktivt grunnlag for den samfunnsdebatten forfatteren ønsker seg, ut fra hvilken fiksjon som tjener forfatterens "politiske sannhet" best - selv om den avviker solid fra faktiske forhold i samfunnet.
Jaja. Vi har hørt lignende ting fra Søta Bror (/Syster) tidligere, fra folk i "kvinnebevegelsen" - ikke minst vår norske "eksportartikkel" Eva Lundgren. Hennes bok "La de små barn komme til meg" presenteres faktisk som sakprosa - men Eva Lundgren og hennes medforfattere lar fantasien løpe så løpsk at det lyser lang vei at dette er en roman-fantasi fra et mentalt forstyrret menneske (eller flere), skrevet for å tjene "saken": Å få utbredt forestillingen om den herskende, maktsyke, dominerende Mannen.
Nei, jeg har likke lest boka til Marklund, og har ikke lyst. Særlig når hun har vedgått at hun har diktet til en del, kan jeg aldri kunne ta resten seriøst - alt som står der kan være et produkt av forfaterens fantasier, skapt for å styrke en sammfunnspolitiske agenda. Jeg rett og slett vil ikke tro på det - ikke innenfor det emnet, når det kommer fra svensk feministmiljø, som er ganske ekstremt i forhold til norsk feminisme. (Eva Lundgren hører hjemme i slikt miljø, ja.)
Jeg vet ikke om Marklund hører med blant de ytterliggående eller mer "moderate" deler av svensk feminisme. Det å skrive en politisk debattbok om kvinnemishandling (når det har vært en av de store sakene for de ekstreme gruppene å få befestet bildet av Den Onde Maktsyke Mann), og fremstille det som Sannhet, men smøre så tjukt på at det blir nødvendig å gå tilbake på det i ettertid - det gir jo en viss indikasjon på at hun ikke akkurat tilhører den mest moderate fløyen. Mistanken heller mer i den andre retningen.
Her høyres det ut som om dei er ute og ror.
Dette handlar også om kor lite kommerst innpakningsproffe forlagsbransjen er. Bøker skal vere så "reine", det er berre forsiktig bruk av informative etterord, takketaler og disclaimere.
Her kunne ein disclaimer i starten, der ein gjer merksam på at forfattaren har tatt utgangspunkt i ein sann historie, og at ho i tillegg har tatt seg fridomen til å bearbeide historia litterært, vore nok til å unngå heile problematikken/kritikken.
Det Avil sa:)
Ooooh, irriterende med folk som prøver å vri det til at folk som tror det er sant når det står det, bare er usofistikerte og udannede primitive. Ikke så greit for oss, lissom - som ikke har skjønt dette med "politiske sannheter" og sånn. Jeg vil si det er toppen av arroganse: "Jeg har da ikke feilinformert - det er bare du som er litt dum og enkel i hodet".
(Anonym, du beveger deg også utenfor det jeg prøver å si noe om her, men jeg kan rydde dette av veien for resten av samtalen:
Jeg syns det er utmerket at Liza Marklund skriver en politisk begrunnet bok om mishandling av kvinner for å skape debatt. Det er fortsatt nødvendig å peke på dette problemet i samfunnet vårt og det gjør henne ikke til en ekstrem feminist. Jeg tror essensen av det hun skriver i denne aktuelle historien er sant, og temaet hun belyser avviker dessverre ikke "solid fra faktiske forhold i samfunnet".)
Det er måten hun danser rundt med begrepene om hva som en sant og hva som er fiksjon jeg rynker på brynene til, men jeg lurte også på begrepene litterær sannhet og særlig politisk sannhet.
Jatakk instruksjoner på baksida and such.
Jeg tror forsåvidt Liza Marklund har en tanke om at hun skal beskytte den anonymiserte kilden sin til dauden tar henne selv om kilden selv møter journalister og skriver bøker og slikt og det er bra, hvert individ sitt valg.
Men jeg liker dårlig at hun bare vil ytre seg i intervju med sin egen avis eller i chat med lesere eller i en kronikk som var varslet i dag (men som jeg ikke tror kom likevel). Hvorfor vil hun ikke møte et par potensielt kritiske journalister til et straight intervju?
Ellers anbefaler jeg alle anonyme å skaffe seg et nick hvis de vil skrive kommentar i bloggen her sånn at det går an å skille den ene anonyme fra den andre.
Det passer antakelig også godt å minne om at det jeg oppfatter som usakligheter, roping, kjedelig eller ufattelig dårlig tenking blir tatt bort hvis det passer meg ettersom jeg ser bloggen som et produkt der også kommentarene inngår.
Jeg er feminist og antakelig ekstrem på en haug måter.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden