But he said he loved me!

Beklager, jeg falt for fristelsen å ty til denne engelske klisjéen,
jeg omfavner klisjéer i dag og jeg tar dem på engelsk når jeg skal prøve å legge meg ut med bibliotekarer,
som om ikke norsk har gode nok klisjéer for meg.

Aud Gjersdal skriver om internettets suppe i BT, en suppe hun virker lite bekvem med å være i og hun gir oss eksemplet Essjay, 24-åringen som opererte på wikipedia under forståelsen av at han var professor i teologi. Man kan ikke stole på folk på nettet.

But he said he loved me!

Kildekritikk er alltid tingen, kildekritikk og kontekst, lærer man ikke det når man blir bibliotekar, lærer man ikke det i grunnskolen nå for tiden egentlig, lærer man ikke det ved bardisken,
nei nei, jeg er slem og ueffen akkurat slik man er på Internett og ikke ellers i verden, fuck me.

Aud Gjersdal skriver at "sannheten er individuell på nettet. Følelser og fantasier er viktigere enn kunnskap." (Hun referer riktignok Andrew Keen, men siden vi er på nettet kan jeg lenke artikkelen til Gjersdal opp slik at alle kan vurdere om jeg har mis-sitert Gjersdal).

Følelser og fantasier er ikke viktigere enn kunnskap, men de er i sannhet en viktig del av vårt personlige univers enten det utøves på nett eller i resten av virkeligheten.

(but he said he...

Nettet er bare et redskap. Nettet hermer resten av virkeligheten på en perfekt måte, med andre ord: Ettersom resten av virkeligheten er rufsete som oss selv, så er det som foregår på nettet rufsete, eller faktabasert, eller kiss kiss.

Innlegget til Aud Gjersdal bærer preg av det hun beskylder andre for: Å skrive på nett om ting man ikke kjenner godt nok til og det minner meg om en gammel lærer jeg kjenner som mener at..

bare de bøkene vi kan lære noe av!

..faktabøkene, er noe verdt.

"Dersom en oppfatter seg selv som en borger i et demokrati,
så havner en neppe i bloggen til Frøken Makeløs, men heller hos mer opplysende informasjonskilder. Og nettet inneholder også dette.
Den sannhetssøkende borger trenger kunnskap og arenaer for saklig meningsutveksling fremfor side på side med uttrykksfulle kommentarer. Da er det viktig å ikke bli hypnotisert av denne pirrende usaklige offentlighet,
slik at vi ikke vet hva som ellers skjer rundt oss."

Jeg trøster meg med at dette ikke kan være annet enn et tegn fra gud, feminismens nirvana er nær når også kvinner uttaler seg bombastisk om ting de ikke har peiling på.

Jeg er borger i demokrati og jonglerer mellom Frøken Makeløs, statlig informasjon og pdf-dokumenter fra Lyngdal kommune,
men så klarer jeg meg godt i barer og da.

(Når jeg skriver om folk bestreber jeg meg på å lenke dem opp på en måte som gir et raskt bilde av hvem jeg snakker om, det kan være en wikipediaartikkel, det kan være vedkommedes blogg.
I Aud Gjersdals tilfelle er det nærmeste jeg kommer dette dokumentet, søknad om fritak fra hytterenovasjon i Lyngdal med nydelige sitater fra Aud Gjersdal.)