Rydding og vasking
Jeg vil dele litt av Toril Mois kronikk i Dagens Næringsliv med dere.
Jeg klarer aldri å bli enig med meg selv om hva jeg syns om rot.
Jeg bølger mellom toleranse og strenghet. Jeg kjenner igjen poenget her om at rot fører til uoversiktlig mas i hodet. Andre ganger er rot bare et hyggelig tegn på at noen jeg liker har levd litt hos meg.
Resten av denne posten er sitat.
Rydding og vasking kan tolkes som en metafysisk kamp mot onde makter. I Det annet kjønn skriver Simone de Beauvoir at en husmor med vaskedilla gløder av en nærmest religiøs tro på at jo mer hun skrubber og polerer, jo mer bidrar hun til å holde ondskapen unna.
Antropologen Mary Douglas hevder at når en kultur insisterer på klare grenser mellom det rene og det skitne, det som er tillatt og det som er tabu, er det for å unngå det tvetydige, som oppfattes som farlig og destruktivt.
Dette forklarer kanskje hvorfor så mange opplever at å bli kvitt rotet er som å komme ut av en lang tunnel. Mørkets makter viker, tungsinn letter og vi blir gjenfødt som lysets barn.
At dette appellerer til kvinner, er ikke rart.
Tidsklemmen blir stadig mer pinefull. Vi drukner i ting.
Dagens enorme krav om prestasjon og omsorg kan oppleves som fullstendig knusende. Kvinner føler dessuten nesten alltid at de har hovedansvaret for hvordan huset ser ut.
Jo mer kaotisk og ukontrollerbar verden blir, jo mer drømmer vi om å få kontroll over rotet. Ryddefantasien er et uttrykk for motstand mot alle kreftene som truer med å ta fra oss den siste rest av kreativitet og personlighet.
Den viser at vi drømmer om et fristed,
et sted der det er stille og lyst, et sted der vi alle kan få være i fred.
Jeg klarer aldri å bli enig med meg selv om hva jeg syns om rot.
Jeg bølger mellom toleranse og strenghet. Jeg kjenner igjen poenget her om at rot fører til uoversiktlig mas i hodet. Andre ganger er rot bare et hyggelig tegn på at noen jeg liker har levd litt hos meg.
Resten av denne posten er sitat.
Rydding og vasking kan tolkes som en metafysisk kamp mot onde makter. I Det annet kjønn skriver Simone de Beauvoir at en husmor med vaskedilla gløder av en nærmest religiøs tro på at jo mer hun skrubber og polerer, jo mer bidrar hun til å holde ondskapen unna.
Antropologen Mary Douglas hevder at når en kultur insisterer på klare grenser mellom det rene og det skitne, det som er tillatt og det som er tabu, er det for å unngå det tvetydige, som oppfattes som farlig og destruktivt.
Dette forklarer kanskje hvorfor så mange opplever at å bli kvitt rotet er som å komme ut av en lang tunnel. Mørkets makter viker, tungsinn letter og vi blir gjenfødt som lysets barn.
At dette appellerer til kvinner, er ikke rart.
Tidsklemmen blir stadig mer pinefull. Vi drukner i ting.
Dagens enorme krav om prestasjon og omsorg kan oppleves som fullstendig knusende. Kvinner føler dessuten nesten alltid at de har hovedansvaret for hvordan huset ser ut.
Jo mer kaotisk og ukontrollerbar verden blir, jo mer drømmer vi om å få kontroll over rotet. Ryddefantasien er et uttrykk for motstand mot alle kreftene som truer med å ta fra oss den siste rest av kreativitet og personlighet.
Den viser at vi drømmer om et fristed,
et sted der det er stille og lyst, et sted der vi alle kan få være i fred.
innlegg av fr.martinsen på
22:02
12 Kommentarer:
...øhhh, ja? Muligens? Onde makter? Forhåpentligvis ikke for da sliter jeg med ganske så mange demoner i min ringe bolig. Enkelt sagt, uten å være litterær og bruke store ord; mestring. Som alt annet handler det nok mest om mestring. Tolk det stort eller smått. Husarbeid kan de fleste klare og når man ikke mestrer de store oppgavene så er det godt å slappe av med de små; husarbeid. Eller er det bare meg?
Neida, jeg kjenner igjen at det kan være godt å holde seg fast i praktiske oppgaver.
Det er nok mange ting som spiller inn tenker jeg.
Nå hadde jeg tenkt å skrive en velformulert kommentar, men finner ikke ordene. Kanskje jeg må rydde litt først...Synes iallefall det er et kjempeinteressant tema, og jeg er ambivalent til rot selv...
La saken synke gjennom rydding eller ikke-rydding og kom tilbake.
Tema er superinteressant, hyperinteressant!
Og det er rart at folk ikke diskuterer det mer, det griper jo inn i livet vårt på en så grunnleggende måte.
Men jeg syns jo det også er interessant at de gamle klassikerne av kvinnetemaer fortsatt ikke gjelds som samtaletema.
Men er det kaos eller orden som skaper kreativitet? Er vel balansen her som må være poeenget; hvis orden vinner, betyr det stilltand, stagnasjon. Og hvis kaos vinner, betyr det oppløsning og fragmentering. Så hver gang orden truer med å ta overhånd, må manspre litt kaos. Og omvendt?
Tvetydigheten, det urene, gråsonene, blandingshundene, det kreolske må vel være idealet?
Og livet er alt for kort for minimalisme og Renhet.
.. og kjenner meg igen i det om mestring, når verden er for jævlig, kan jeg (der skrev jeg opprinnelig "man", men endret det i et lynnedslag av selvinnsikt)drukne mine sorger i en gulvvask eller sortering av klesvask.. om ikke drukne, så i alle fall bade dem litt?
Tror du beskriver behovet for balansen bra, det er vel derfor jeg driver og bølger frem og tilbake.
Men dette betyr at jeg kanskje bare skal slå meg til ro med at det er sånn det er, at bølging er bra.
For jeg driver å plager meg med at jeg burde komme frem til en løsning, en standard.
Og så fulgte jeg deg nesten helt frem i assosiasjonene, men det kreolske kan du godt forklare.
En ting som er fint med husarbeide hvis man vil holde seg fast er at det er konkret og enkelt. Det er ikke så mye å lure på.
Tror bølging er bra, ja. En trenger både orden og kaos i tilværelsen, og begge de to "prinsippene" står i fare for å bli for dominerende? Liger i ders "natur" at de gjeren vil dominere? Så derfor må en prøve å veksle mellom de to? For å finne en slags balanse? Alt med måte, også måteholdet? Vet ikke helt, jeg...
Vet ikke om "kreolsk" er riktig, var en slags assosiasjon omkring blanding og blandinger, et ord som dukket opp, smakte på ordet "bastardisering", "kreolisering",heter det ikke det, med blandingsspråk (og matlaging; kreolsk kjøkken er i utgangspunktet en blanding av det meste som kom forbi?) Har ikke Hylland Eriksen snakket om det? (undertittelen på boka Kulturelle veikryss er vel noe om kreolisering?), både "metafysisk" og i hverdagen tror jeg at jeg er for bastarder, urene blandinger av ting, framfor det rene og enkle? Med mer rot i virkeligheten, får vi mer interessante og levelige virkeligheter?
Vet ikke helt, jeg...
Nå må jeg løpe min vei. Jeg skal være utenfor sivilisasjonen slik vi kjenner den til søndag kveld.
Da logger jeg meg ivrig på og tenker mer over kreolsk rot.
Det jeg ønsker meg er at ikke festen slutter selv om jeg må ut og ta en røyk.
Kan ikke dere snakke sammen mens jeg er borte, så kaster jeg meg inn i fart søndag....
Bare gå ut og ta deg en røyk, du, skal vente på deg!
Jeg har iallefall merket at, hvis jeg har det rotete i hjernen, da takler jeg ikke rot rundt meg, blir superstressa! Det er som å være midt i kaos. Det eneste som hjelper da, er å rydde.
Når det er ryddig,kan hjernen kanskje klare å hvile litt.
Men når hjernen har hvilt, begynner den å tenke kreativt igjen,
-og da kommer selvfølgelig rotet, -og uroen.
En evig rundgang.
Men jeg tror også, som tb skriver at balansen er viktig for kreativiteten.
Jeg tror dere har så rett!
Jeg har ikke lest akkurat det med kreolisering av THE, men jeg har lagt denne posten inn i vaskebilaget (oppe til høyre) slik at jeg lett kan finne den og minne meg selv på innholdet i kommentarene neste gang (og jeg er realistisk: det skjer antakelig) jeg er i tvil om hvor jeg er: kaos eller kontroll.
Jeg prøvde å finne tilbake til noe Pernille Rygg skrev om at det må være rot, det må være lusete bastardhunder på italienske torg, men jeg fant det ikke.
Jeg rydder rundt meg og lar til dels kaos råde de indre slagmarkene. Det ytre fungerer ofte som anker for et indre i bevegelse, en god del mindre kontrollerbart enn det ytre. Å rydde er en syklus-aktivitet for meg, fra orden til kaos-fra orden til kaos. Igjen og igjen. Å skulle leve i evig rot eller med alt på geledd er ikke et alterativ.Friheten starter når alt er på geledd og jeg fanges igjen når kaoset blir for ille til å tåle for så å settes fri igjen når jobben er gjort. Beroligende. nærmest terapeutisk. Billig er det også. Og kreativiteten finnes i frihetens mellomromm for de fleste; oss ordinære? Det synes som om de største lysene fungere best i ytterpunktene, kaos eller stram linje?
Men endel folk, som går så 100 % inn for en bestemt ting, er jo ikke til å være i hus med heller.
Jeg la merke til forresten, at selv Francis Bacon som er kjent for et ekstremt rotete arbeidsrom hadde trivelig kjøkken med oljeflaske og krydder pent stilt opp..
Jeg blir ellers litt nervøs i hjem som er så ryddige, eller kanskje heller upersonlige, som ser ut som de er klar for å bli tatt bilde av til eiendomsmegleren.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden