Hva er det med dette bildet?
Er det banalt? Jeg har likt det i mange år, men det er en guilty pleasure. Syns du det er banalt? Grei gjerne ut om dette.
Jeg kom på det igjen fordi jeg så det som en reklame-remake i siste Bon. Sånn gjør reklamebyråer ofte. Irriterende at de ikke skriver at de bruker Ruth Orkins kjente bilde, i liten skrift på siden, der de finner plass til å kreditere hvem som har lagd reklamen.
Jeg kjøpte en plakat av det i Paris for mange år siden. Jeg rammet det inn i klipsramme og glass. Nå får jeg ikke bestemt meg for om jeg fortsatt liker det nok til å henge det opp igjen, eller om jeg skal bestemme meg for at det har tjent meg vel men at det nå skal rulles på minne-plakat-rullen.
Derfor står det inntil veggen, bak gardintrappa. Det har stått der noen måneder. Jeg vet ikke jeg.
Andre ting jeg har skrevet om fotografi, de lever sitt eget google-liv og jeg får e-postvarsel på kommentarer så kommenter dem gjerne:
Jeg går på fotuutstilling og tenker på det banale.
Dokumentarfilmen om Sally Mann
After Someone Dies: om Annie Leibovitz bilder
Jeg kom på det igjen fordi jeg så det som en reklame-remake i siste Bon. Sånn gjør reklamebyråer ofte. Irriterende at de ikke skriver at de bruker Ruth Orkins kjente bilde, i liten skrift på siden, der de finner plass til å kreditere hvem som har lagd reklamen.
Jeg kjøpte en plakat av det i Paris for mange år siden. Jeg rammet det inn i klipsramme og glass. Nå får jeg ikke bestemt meg for om jeg fortsatt liker det nok til å henge det opp igjen, eller om jeg skal bestemme meg for at det har tjent meg vel men at det nå skal rulles på minne-plakat-rullen. 
Derfor står det inntil veggen, bak gardintrappa. Det har stått der noen måneder. Jeg vet ikke jeg.Andre ting jeg har skrevet om fotografi, de lever sitt eget google-liv og jeg får e-postvarsel på kommentarer så kommenter dem gjerne:
Jeg går på fotuutstilling og tenker på det banale.
Dokumentarfilmen om Sally Mann
After Someone Dies: om Annie Leibovitz bilder
innlegg av fr.martinsen på
19:20
21 Kommentarer:
Å, fint bilde. Likte stemningen i det. Banalt? Tja. Kanskje. Men banalt kan være bra.
Den type bilder får meg til å lure på hvor alle skal og hvilken historie de bærer med seg.
Tja, hvordan er det her da?
Har hun med seg et mer komplekst register enn mennene?
Av en eller annen grunn får jeg ikke sett de bildene her jeg sitter, så det er ikke godt å si hva man, eh, jeg mener og synes
Skulle så gjerne sett bildene jeg også, men får dem ikke opp :-)
Jeg blir så irritert på det drittkrysset.
Jeg skal legge dem inn igjen når jeg kommer hjem...
Eller vent litt
Nå har jeg lagt inn det originale bildet, og det er det som er poenget egentlig.
De to andre legger jeg tilbake når jeg kommer hjem...
For meg er dette bildet et av de fine bildene som er blitt brukt opp av Ikea o.l., og som ikke er så fine lenger av den grunn.
Selv om jeg ikke liker den følelsen av at bilder (eller musikk,bøker etc) kan bli brukt opp, og gjerne skulle likt å frigjøre meg fra den, vet jeg at jeg ville rullet den pent inn på rullen for gamle plakater eller gitt den til noen under 20.
Det har ikke med snobberi å gjøre, men bare at det ikke virker på samme måte lenger, noe som i seg selv er ganske trist, men heldigvis kan motvirkes av nye bilder
DET bildet, ja. Kanskje det er banalt? Hva så?
Men for meg er det først og fremst skremmende. Så det første gang for mange år siden, da jeg var betydelig yngre og enda mer forvirret enn jeg er i dag, og den gangen var det nesten en slags åpenbaring for meg. Sa meg noe om hvor skremmende og nifse menn faktisk kan være. Er, mange ganger, og særlig i flokk. Og hvor sterke kvinner må være for å komme "levende" gjennom det. Skal vel aldri påstå at jeg var noen stor "mester" i dette med å plystre etter jentene før jeg så dette bildet heller (var solid oppdratt til at det var dårlig oppførsel), men med dette i minnet, var jeg i alle fall vaksinert mot eventuelle tilbøyeligheter i den retning. Så kanskej bildet er banalt, men for meg bidro det i alle fall til en større bevisstgjøring omkring dette kjønn.
Rent fortografisk og kunstnerisk? Nei, det vet jeg ikke så mye om? Menjeg får fortsatt litt vondt i magen hver gang jeg ser det.
Sammenlign bildet her, med det bildet av den fargede jenta som blir mobbet av unge, hvite menn på vei til universitet i sørstatene et sted. Skjelvende likt.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Jeg får så mange assosiasjoner når jeg ser det bildet.
Selv om jeg ikke selv har sett det så ekstremt som i dette tilfellet, har jeg flere ganger her i Lisboa sett grupper av menn "antaste" portugisiske kvinner på lignende måter. De stiller seg opp, klår seg i skrittet, plystrer og kommer med slibrigheter.
Og jeg vet hvorfor menna gjør dette. (For de tror jo ikke at dame plutselig skal stanse, se på dem, smile og si: "Åh. Dere er noen kjekke karer. Jeg vil ha dere alle sammen." Nei. Kvinnen er et redskap for noe helt annet. Dette gjør mennene for hverandre, for å vise hverandre hvor heterofile de er - fordi de innerst inne har angst for den homoen som bor langt der inne i dem alle.
Mye sånn utagerende "maskulinitet" handler vel nettopp om det, om å demonstrere sin heterofili?
Pussig, nå har bildene reparert seg selv... Ja ja, for den som ikke skjønner hva kryss-kommentarene går på, bildene var falt ut.
Interessante kommentarer alle mann.
Men jeg skulle fortsatt ønske jeg kom nærmere svaret på hva som gjør bildet banalt evt.
Det er ikke er retorisk spørsmål... Jeg vil forstå det.
Jeg synes det var et fengslende bilde og ikke banalt i det hele tatt. (Jeg oppfatter banale ting som kun å være det man ser og ikke noe annet.) Med det bildet begynner man å tenke akkurat som frøken skavlan sier: Hvem er de? Hva gjør de der? osv osv
Du spør om hun har et mer komplekst register enn mennene, og det oppfatter jeg. Mennene er på sett og vis ensidige i sin oppmerksomhet, mens uttrykket hennes får meg til å tro at hun er i ferd med å endre reaksjon eller noe. Enten smile fordi hun får så mye oppmerksomhet, bli sint pga utidig glaning eller flau pga oppmerksomheten.
Er ikke dette et sånt man kan skape hele historier av? Jeg har ikke sett det på Ikea, så det er ikke "ødelagt".
Umiddelbart ville jeg nok ikke sagt det at det er banalt, men det kommer selvsagt an på tolkningen av ordet – billig, dagligdags, intetsigende, klisjéaktig, talentløst er noen av synonymene jeg tenker på ved ordet. Talentløst er det definitivt ikke, Orkin tok svært mange bra bilder, men de er tidstypiske. Dagligdags og billig - tiden har en tendens til å gjøre det meste til nettopp det, det går inflasjon i visse idéer og uttrykk, og de gjøres mainstream (og nå altså Ikea om jeg har forstått dette rett). Banalisering er ofte resultatet etter som tiden går og idéer forandrer seg. Idag er det nok motivet også klisjéaktig, men det var det neppe på samme måte da det ble tatt på 40-tallet. Dermed kommer vel spørsmålet ditt an på brillene, briller anno -43 (eller var det -44?) eller 2007. Svaret er ulikt etter hvilken tid man vurderer det ut fra.
Med respekt for fotografen bør man vel alltid vurdere et bilde ut fra tiden bildet er tatt, og ut fra de modernistiske strømningene innen foto på den tiden, er svaret nei, det er ikke banalt. Idag er svaret et annet, men det er ikke fotografiets skyld, det er samfunnet ellers.
Jeg liker for øvrig ikke reklameversjonen av bildet. Menneskene er for vakre. Bildet "dør" og blir livløst og banalt. En slapp versjon. (Som Madonnas "Don't cry for me Argentina". Helt uten nerve.)
Men originalbildet er ikke banalt, synes jeg. Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje fordi menneskene i det ser alle ut som om de bærer på en historie. (Menneskene i reklame-varianten ser bare ut som om de er med på å selge et produkt, noe de også gjør.)
Så da har vel mitt blikk mye å si, med hvilket blikk JEG ser på bildet?
Er det Marianne Aulies bilde eller alt vi vet om det som gjør at vi stempler det som banalt?
Jeg tenker mye på banalitet, det kommer jo frem for den som leser bloggen innimellom.
Jeg er nok ganske uredd i kommunikasjonen vanligvis, likevel lurer jeg på hvor grensene går. Hvordan man kan uttrykke seg, hvor rett frem, hvor enkelt osv.
Og særlig, det er nok det viktigste. Hvis man (!) skal utrykke de store følelsene. Hvordan gjøre det uten å høres banal ut. Eller enda verre, uten å føle seg banal. Jeg blir innimellom lei av distansefilteret.
Men jeg har ikke tenkt å male en klovn for å spre kjærlighet heller.
Jeg har bare lyst til å kommentere en liten ting du sier ovenfor: "Så da har vel mitt blikk mye å si, med hvilket blikk JEG ser på bildet?" Jeg mener vel dette er å ekskludere de mer objektive sidene ved bildet, men tolkning vil alltid være en avgjørende faktor i møtet med et bilde.
Og en ting til, siden jeg først er igang: Uten å være noen ekspert på Aulies bilder, jeg har ikke sett mye annet enn denne klovnen, men der ville jeg utvilsomt sagt at det er banalt helt uavhengig av hvem som har laget det; det avhenger ikke av hva jeg evt vet om henne eller bildet. Det er likevel et sentralt poeng at det er laget i nåtid, for det blir altså referansegrunnlaget. I nåtid er bildet ikke på noe vis nyskapende, tematisk er det fullstendig uinteressant, kitsch er vel det eneste dekkende ordet (Budskapet er prekodet, det er knapt mulig å legge til en betydning som ikke umiddelbart flyr deg i trynet som en illsint måke), teknisk byr det ikke på noe nytt. For meg ser det ikke ut til å ligge noe mer der enn mer eller mindre pene farger - det kunne i og for seg vært en tapet. Det er noe å pynte med for den som måtte synes bildet er pent.
Nå er det jo i og for seg en ærlig sak å lage feel-good-malerier som dette, jeg tipper hun ikke egentlig har prøvd å lage noe mer enn nettopp det vi ser umiddelbart, det er bare ikke nødvendigvis noe man bør kalle kunst, HVIS kunst skal være noe som overskrider eller tillater den som ser å tenke selv. Det hun gjør bør vel heller klassifiseres som en variasjon over det vide begrepet brukskunst som tematisk utelukkende forholder seg til kitsch. Den eneste overskridende faktoren ved dette bildet, er vel det vi etterhvert vet om personen bak, men dette er ikke en kvalitet ved bildet selv. Så på ditt spørsmål om Aulies bilde er banalt: Et definitivt ja fra meg.
Kan det ikke også være sånn at bilder som har blitt til plakater man har sett mange steder, over lang tid, oppleves som banale rett og slett fordi de blir litt "common". Bildet ditt for eksempel er en klassiker på cafeer i Frankrike, det henger alltid i plakatbutikkene. Det er sikkert litt barnslig, men jeg tenker at for meg har det blitt smittet av alle disse folka som synes det er så fint bilde.
Pluss at jeg får litt angst av mennene på bildet, og jeg har mistanke om at folk som synes det er et fint bilde og henger det opp i cafeen sin tenker: "så hyggelig med litt gammeldags trakassering - sånn er det ikke nå lenger".
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden