Jeg og Vetle og en sauebonde

Jeg hadde egentlig tenkt å legge ut noe fra snebrettarrangementet jeg var på i dag, eller skrive en sak om hvor mye bedre det føles å være tøffe-dronning i gata i stedet for redd these voldtekts-days, men jeg er så grunnleggende irritert akkurat nå at la meg heller ta det ut på Vetle i stedet for å ødelegge en mulig bedre post.

Det er da en guds lykke at jeg blogger, Vetle

Jeg hopper over spørsmålet om hvorfor vi ikke kan skrive under fullt navn og hans referanse til at Se og Hør-journalistene i det minste setter navnet sitt over artikkelen uten en gang å nevne at Se og Hør-journalistene setter en annens navn over de artiklene som er problematiske. Jeg kan kursiv Vetle, syns du?

Det ser ut som Vetle, i likhet med noen bloggere,
tror bloggen er et alternativ til avisen. Det må være i så få tilfeller at jeg ikke vil snakke om det nå.

Jeg vil heller si noe om den personlige bloggen

Vetle Lid Larsen gjør narr av den, han kaller oss plaprere. Vi kan ikke kommaregler eller annen tegnsetting,;: han henger ut bloggeren Arne som skriver at han skal bli førskolelærer.

Det ser ut til å glippe at Arne og jeg ikke har sagt at vi er avis.
Jeg har ikke lest Arne, men jeg har lest blogger som Arnes.
Han skriver kanskje bare for venner og familie, ikke til Vetle,
har Vetle tenkt på det?

Har Vetle tenkt på at alt har ulikt publikum?

Jeg har flere blogger som jeg ikke plinger noen steder,
det er fellesbloggen til storfamilien f.eks,. - !Jeg søker ikke Vetles oppmerksomhet rundt julemiddagen vi hadde hjemme her i fjor,
men jeg kan tenke meg at onkel Fridtjof i Stavern syns det er ok å se et bilde fra den kvelden.

Hva ville skjedd om alle bloggerne la ned pennen,.: spør Vetle,
og svarer selv "ingenting" - Joda, svarer jeg Vetle. Det blir ikke så trivelig for onkel Fridtjof om jeg slutter å plapre.

Og hva er nå galt ved å søke litt oppmerksomhet

Ved å bare uttrykke seg? Denne bloggen her, fr.martinsen. Jeg søker oppmerksomhet om den, jeg har da noen lesere.

Hvis jeg tar bort alle villtreffene, alle de som er innom en gang bare, alle de som åpner en side og så lukker den uten å lese. Hvis jeg tar bort alle som egentlig ikke har brydd seg om det som står her.
La oss si at det er 30 daglige treff igjen av helt fremmede mennesker som har lest hele posten jeg har skrevet og som på en eller annen måte har brydd seg om det.

Jamen det er jo kjempemasse

Det er som om jeg skulle hatt en musestille skoleklasse hjemme i stua mi hver dag av folk som satt og lyttet. Det er mye det Vetle.
Det er bra det.

Og det som er bedre

Jeg uttrykker meg som jeg vil. For jeg skriver bedre enn jeg snakker eller kler meg. Jeg skriver blogg bedre enn jeg synger. Jeg kan pusle med ordene til jeg syns jeg har uttrykt det jeg ville akkurat sånn som jeg ville det.

Jeg går jo ellers rundt og prøver å uttrykke meg hele dagen,
ved måten jeg smiler til noen på, ved de klærne jeg har på meg,
ved at jeg overser deg Vetle på en arrogant måte i baren på teatret.
Men her får jeg sagt det jeg tenkte på i fred. Det er nok.

Så til meg og sauebonde

Av de bloggene Vetle trekker frem som de vi drukner i på linje med at tanta til Vetle sin kanarifugl blogger er min venn sauebonde.
Jeg vil protestere mot Vetles karakteristikk og vise deg sauebonde hvis du ikke har oppdaget ham selv. (Egentlig kubonde).

Jeg har lest ham en stund

Jeg liker å lese de små bitene han skriver om at han har tynnet i krattskogen og om den kua som ble egenrådig og å se på bildene hans. Her om dagen tenkte jeg at jeg hadde lurket rundt så ofte der borte at jeg burde si hei.

Og dum som jeg var så gikk jeg ut fra at han ikke visste hvem jeg er, han er jo en sauebonde i Salten og jeg hører til her på Olaf Ryes plass. Men så har viste det seg at han har varsling på bloggen min og leser meg hver gang. Så der fikk jeg smekk for båstenkingen min,;: Her er forresten mine daglige bilder, sauebonde.