Datarock, verden, meg
Bergens-elektro-pop-guttene Datarock dukker ofte opp på utenlandske musikksider for tiden. I kveld leser jeg på den amerikanske bloggeren Brooklyn Vegans side at de har inngått avtale om å distribuere debutplata DATAROCK DATAROCK overalt fra mai av.
Jeg så Datarock på by:Larm i Bergen for to år siden, og det var kjempemorsomt, men det er mulig det bare var fordi de hadde verdens morsomste korerekke med, med han Stockhaus,
hvor er det blitt av ham og plasterbrillene hans, og en blåserekke.
Men husker jeg dette eller kan jeg ha drømt det,
det er jeg ikke helt sikker på, jeg orket ikke bla meg lengre enn google-side 3 på let etter bevis.
Jeg prøvde meg på Datarock-konsert på Parkteatret for et års tid siden, men det var uten alle raringene og mer kjedelig.
Dette er en litt ekkel ting å innrømme, for gjør det meg egentlig noe anderledes enn de som står og vifter med flagg i Sapporo?
Når jeg spaner rundt på musikksider i London og New York og ser en liten norsk musikkgruppe så blir jeg glad.
Og nesten rørt. Er jeg nasjonal-sjuk?
På MySpace-sida til Datrock ser vi turnèlista for våren, en rørende blanding av Houston, Austin, Chicago, Grieghallen, Samfundet, Folken, Rockefeller, San Francisco, Philadelphia og Brooklyn.
Jeg så Datarock på by:Larm i Bergen for to år siden, og det var kjempemorsomt, men det er mulig det bare var fordi de hadde verdens morsomste korerekke med, med han Stockhaus,
hvor er det blitt av ham og plasterbrillene hans, og en blåserekke.
Men husker jeg dette eller kan jeg ha drømt det,
det er jeg ikke helt sikker på, jeg orket ikke bla meg lengre enn google-side 3 på let etter bevis.
Jeg prøvde meg på Datarock-konsert på Parkteatret for et års tid siden, men det var uten alle raringene og mer kjedelig.
Dette er en litt ekkel ting å innrømme, for gjør det meg egentlig noe anderledes enn de som står og vifter med flagg i Sapporo?
Når jeg spaner rundt på musikksider i London og New York og ser en liten norsk musikkgruppe så blir jeg glad.
Og nesten rørt. Er jeg nasjonal-sjuk?
På MySpace-sida til Datrock ser vi turnèlista for våren, en rørende blanding av Houston, Austin, Chicago, Grieghallen, Samfundet, Folken, Rockefeller, San Francisco, Philadelphia og Brooklyn.
innlegg av fr.martinsen på
19:37
8 Kommentarer:
Jeg har ikke hørt så mye på dem, men for et utrolig kult bandnavn! ;.)
ja...datarock seiler virkelig i internasjonal medvind for tida. spør du meg tror jeg i hvert fall de er bedre reklame for norge enn skiskyttere og langrennnsløpere..
men hvorfor jeg bryr meg om norges image ? aner ikke...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Ja det er mange som ser ned på folk som følger med på sport og synes nasjonalismen er primitiv og fæl, samtidig som hjertet deres hopper over å se at Leif Ove Andsnes får god kritikk i New York og at en film der scenografen er halvt norsk nomineres til Oscar (det teller liksom litt ekstra dersom anerkjennelsen kommer fra USA).
Det er ikke noe galt med å like å se Norge omtalt i utenlandske aviser og å vri seg ukomfortabelt av å se Hollywoodstjernene få utdelt lusekofter. Det vitner bare om tilhørighet. Helt naturlig.
Det er omtrent den samme mekanismen som gjør at man synes det er litt mer stas å se sitt eget barn spille på skoleforestillingen enn andres. Selv om man jo klapper høflig for dem også.
Det er i grunnen ganske flott at man kan føle tilhørighet til noe som er såpass mye større enn seg selv at det inkluderer mennesker som er veldig annerledes. Sånn sett er denne følelsen med å binde folk som ellers ikke ville hatt noe med hverandre å gjøre sammen, hvilket er med på å hindre endel guffenheter, slåssing osv (med mindre vi alle slår oss sammen mot en annen gruppe med samme interne tilhørighetsfølelse da, da blir det fort kriging og styr).
Så kan man si at "nei men gud så navlebeskuende, hva med de i det og det landet da, er ikke de mennesker de og, hva med å ha litt tilhørighet med dem?"
Jo, jeg synes godt man kunne manet fram litt mer tilhørighet til menneskeheten som sådan (og den kommer nok fram så snart vi har en ytre trussel a la besøk fra slemme aliens), men tror noen virkelig at man skal kunne mobilisere like mye kjærlighet til alle i verden som til sin egen familie? Se det er litt for mye å be om. Enten vi vil det eller ikke er det en form for gradering av tilhørighetsfølelsen.
Apropos Datarock er en av de som spiller der en studiekollega som kjemper mot den samme fristen for å bli ferdig som meg, det er en vanskelig frist men jeg har en fordel i at jeg slipper disse turene til Trøndelag og USA.
Datarock har jeg hørt om (bombe). å nasjon kan være bra det!
Noen ganger blir jeg så lykkelig over kommentarfeltet, la meg bare si det i alle fall, siden jeg tross alt er på jobb nå.
Siden du spør:
Kristian Stockhaus er nå frontfigur i bandet Ungdomskulen: http://www.myspace.com/ungdomskulen
Også er han DJ, han spilte iallfall ganske mye på Kamelon i Bergen før de la ned.
Takk!
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden