Blixa Bargeld i kveld

Jeg ble glad da jeg fikk billetten, og det ble en god kveld,
fin konsert nede på Fabrikken. Jeg startet denne posten i natt.

På konserten var det bare han og en lydmann, bare stemmen til Blixa. De la den lag på lag og lagde rytmer med den.

Sånn høres det ut, her fra Los Angeles.

Han lagde også rytme med mimikken, som kom inn på takta før lyden noen ganger. Jeg får ikke sagt det bedre. Men det ble mye god rytme, jeg sto og vrikka på foten i stadig mer kompliserte rytmer.

Til slutt ønsket jeg at vi alle bare kunne feie vekk stolene og lage dansefest midt uti der så godt satt det i kroppen.

Heldigvis kan man vel si så tok han det ned med et, hvertfall rytmisk kjedelig, spam-mail-viagra-dikt til slutt sånn at det var mulig å gå hjem å legge seg.

Han skal til London senere denne måneden:

"The work explores the boundaries of language and music. Using limited equipment, Boris Wilsdorf controls the disortions and develops opposite the stage whilst Blixa Bargeld produces complex sound textures from a simple sentence.

Siste:

Oppdatert lørdag morgen med en bit fra konserten på Fabrikken torsdag. Det blir jo tynn og puslete lyd med denne teknikken, jeg skjønner at det kan virke u-imponerende sett herfra.

En annen sak er at lydmannen sto midt i salen, og det var fascinerende å se på hvordan de kommuniserte med hender, for å avtale rytmene går jeg ut fra.

Jeg kom litt sent til konserten, alle satt på stoler, det var fullt i salen. Jeg gikk likevel helt foran og der sto et barbord tomt, med den perfekte utsikt. Heldiggris, heldiggris.

Og der jeg pleier å lure på hvor folk på min alder er om kveldene, de var her. Dette var åpenbart den konserten som dro frem de som gikk på konsert for 20 år siden.


6 min. intvervju med Blixa Bargeld om medierevolusjonen bl.a.
Legg merke til mimikken hans under det irriterende lange første spørsmålet. Og mot slutten av intervjuet ser du hvorfor jeg er forelsket i Blixa i kveld.

Hvis du bare vil høre og se hvordan Blixa Bargeld snakker, kort snutt.