Ungdom og alkohol

Jeg må på alle måter advare mot denne posten.
Jeg kommer til å moralisere, du kan komme til å syns at jeg snakker som om jeg vet best.

Jeg syns jeg vet best

Og hva verre er: dette er på tross av all statistikk og allment anerkjent forskning og fornuft. Og posten blir lang.
Så du kan stoppe når du vil, og jeg,

Jeg syns du skal kjøpe alkohol til barnet ditt

I går kom "gladmeldingen" om at tenåringsforeldre blir enda mer restriktive med å kjøpe alkohol til egne barn under 18 år. Det er Vinmonopolets kampanje mot langing til mindreårige som fører frem.
- Denne holdningsendringen er ytterst gledelig. Vi vet at ungdom som får alkohol av foreldrene drikker mer enn annen ungdom.
Derfor er det viktig for oss at foreldrene respekterer aldersgrensene, sier informasjonssjef Halvor Bing Lorentzen i Vinmonopolet.

Så, jeg syns altså motsatt

Denne statistikken om at ungdom som får alkohol av foreldrene drikker mer kommer stadig frem, og jeg får tro statistikken.
Men, det er jo også et poeng hvordan man drikker den alkoholen man drikker. Og hva som skjer mens man gjør det. Og så kan det jo være individuelle forskjeller inad i statistikken, at det er ulike årsaker til hvorfor foreldre kjøper øl til ungdommen sin, og at dette slår ut i hvor mye den enkelte ungdom i gruppen drikker.

Jeg kan godt ta et par forbehold selv først.
Det kommer an på hvem du er selv, hvem ungdommen er, hvilket miljøet den er i og hvor gammel den er.

Vi liker rus de fleste av oss

Som voksne mennesker klarer vi knapt å innrømme for oss selv at vi drikker for rusen, sammen med smaken. Men hvem lurer vi? Ikke den ungdommen som tester rus, samtidig som voksenholdningen i samfunnet er at det er best om ungdom ikke drikker i det hele tatt. Er det best om jeg ikke drikker? Det syns jeg ikke.

Da rusbrus kom på markedet

Da var det mange bekymrede folk i mediene. Hvorfor? Fordi smaken appellerte til jenter som ikke liker øl. Det var altså ikke at de drakk for mye som var feil, men nå fikk en ny gruppe en smak som gjorde at de ville drikke. Fint for dem sier jeg, hvorfor skulle ikke jenter få drikke?

Læring gjennom erfaring

Den viktigste læringen kommer gjennom det man ser. Her i huset er det mest middager med vin og venner, og det skjer gjerne ikke noe villere enn at noen ler litt høyt. Eller forsåvidt, her i huset er det vel mest vin til middag, eller jeg som sitter og skriver foran skjermen med ølboks. Jeg tror mye er lært gjennom stille forventning.
Det som gjennomsyrer min forventning er nok at jeg regner med at man har kontroll.

Et pussig lite diskutert dilemma

Foreldre aksepterer at de fleste ungdommer begynner å drikke før de blir 18. Men foreldrene skal ikke kjøpe alkohol til sin ungdom.

Hvem skal da kjøpe alkoholen?

Til hvem skal hun komme i et avhengighetsforhold for å få øl,
en to år eldre venninne, en fire år eldre gutt? Makt og hierarkier påvirker oss alle, også 17-åringer.

En nabo sa til meg at hennes 16-åring kom med bærepose med øl hjem og bar ned i kjelleren, hun lot som hun ikke så det. Hun hadde signalisert til ham en gang at hun visste hva som foregikk. Men hun anerkjente det ikke, og de snakket ikke om bruk av alkohol.

Men hvis du ikke snakker med ungen din om alkohol,
hvor skulle han ellers lære det syns du? Det er et for viktig tema til å overlate det helt til skolen.

Det er forresten sørgelige greier at all informasjon om sex og alkohol har et så negativt utgangspunkt? Ikke drikk (for det er stort sett det man sier), ikke bli gravid, bli smittet av sykdom, sett grenser rundt kroppen. Poengene kan være greie i seg selv,
men kan man ikke få lov til å kysse før man blir overøst med problemene det å være et seksuelt vesen kan føre med seg?

Og hvorfor ter foreldre seg slik at det første barn må være redd for er om mamma og pappa skal få vite det? Det er ikke det som skal bestemme hvordan ungen min handler.

Jeg tåler alt

Det betyr ikke at jeg må få vite alt, alle har private områder. Men jeg kan ikke se at det å lære seg å omgås alkohol trenger å være en av dem.

Da ungen min ble ungdom prøvde jeg å gjøre dette klart, jeg tåler (nesten) alle ting. Jeg ville ikke at jeg skulle være et hinder. Blir du gravid og ikke vet hva du skal gjøre så vil ikke jeg være den du gruer deg til å fortelle det til. Jeg vil helst ikke være et lodd på den vektskålen som drar ned, selv om ingen gleder seg til å fortelle noen som står en nær at en har gjort noe uklokt.

Så uansett,

Gravid og vil ha barnet, ikke ha barnet, homofil, flytte til Australia, spy i en grøft, operere brystene, stille til valg for Frp, bli kristen, hva slags overraskelser hun nå tror det skulle bli. Jeg tror jeg kan takle det meste.

Det eneste jeg advarte mot da hun var særs ung var narkoman, bommer du der slutter jeg på jobben og tar deg med på fjellet til en hytte, så kan vi sitte der noen måneder og grave i myra.

De drikker bare mer

Pussig regel: uansett hvor mye du gir dem så drikker de mer.
Det tror jeg ikke. De er vel omtrent som oss, de vil ha det gøy. Gir du dem 6 øl kan det jo hende de sper på.

Når det gjaldt alkohol hadde jeg en redsel, at mitt barn skullle miste kontrollen såpass at hun lå i en grøft og frøs ihjel eller at hun tok noen fatalt uheldige beslutninger.

Og for å unngå det er det kunnskap som gjelder

Noe kan man lære på egen hånd,
og spy i blomsterbedet skal de fleste av oss.

Men før min unge gikk ut i verden hadde jeg lært henne om alkoholstyrke. Hva er årsaken til at en halvliter, et vinglass og en shot er av den størrelsen, jo at de har omtrent like stor alkoholmengde. Og hun var en interessert elev, alle er jo interessert i hvordan ha det mest mulig gøy uten å kaste opp.

Hva skal du gjøre hvis man har drukket litt for mye?
Hvis du har drukket mye for mye?
Hun måtte lære om forsinkelsestid fra du drikker til rusen kommer.

Og kriseregelen da

Hva skal man gjøre hvis alt går galt? Ta drosje hjem til mamma.
Hva skal man gjøre hvis man har brukt opp drosjepengene? Ringe mamma og komme hjem likevel.

Hvor karrer jeg meg hvis alt går galt, hvis livet kommer rett i trynet? Da kommer jeg meg hjem og jeg regner med å finne trøst der eller i det minste å få være i fred.

Om tillit

Opp gjennom årene har jeg jo diskutert denne strategien med mange, de fleste er uenig. Og jeg kan være enig i at det ikke er en medisin som virker på alle. Men en ting gjør meg muggen,
veldig mange tar det for gitt at jeg ble ført bak lyset.
Mange fortalte meg at jeg var naiv.

Hva slags holdning er det til kommunikasjon?

Jeg vet godt at løgn forekommer. Jeg syns det er greit å sammenlikne med kjærester. Vi vet at utroskap skjer, vi vet at løgn skjer. Men hvordan skulle et forhold være hvis man tar det for gitt at man blir løyet til? Hvis man alltid er mistenksom?
Det betyr ikke at man er naiv. Man kan ha allminnelige antenner som fanger det opp hvis noe skurrer.

Så hvordan gikk det med oppdragelsen?

Omtrent som hjemme hos en venninne som lo av at hun hadde sagt til datteren at hun og kjæresten godt kunne ta den vinflaska som sto i kjøleskapet, og da hun kom hjem så var det mer igjen i flaska.

Foreløpig ser det ut som at vi drikker mer enn dem, de spøker med at de super formfett men spør mamma om hva hun syns om hasj.