fredag, februar 23, 2007

Hvordan ser man det

En gang på Astrup-Fearnley-museet var jeg for tidlig ute til en åpning. Jeg orket ikke foreta meg noe så jeg bare sto rett opp og ned i det rommet der det skulle skje snart, og ventet.

Jeg gjetter alltid på folk mens jeg venter

Hvem er de, hva ser det ut til at de jobber med og sånt.
Jeg mener selv jeg er en rev på å plukke ut arkitekt-menn og universitetslærere på 65, men hva vet jeg, jeg kontrollerer jo ikke. På den annen side, det er lett.
Og det er ikke bare bred kordfløyel jeg tar det på.

Det er noe med måten rynkene har lagt seg

Den gangen på kunstmuseet så jeg en kvinne, tynn, det var noe med holdningen, rank, og hun har definitivt det nådige blikket.

Jeg tenkte det der er fru Astrup. Det der er den kvinnen hvis penger eier dette museet. Og slik viste det seg å være.

Og så brukte jeg resten av åpningen til å tenke på nøyaktig hva det var ved henne som fikk meg til å tenke at jeg visste det så sikkert.

Dette bildet har jeg hatt liggende lenge. Nøyaktig hva er det ved denne kvinnen som gjør at vi vet hun er en overklassekvinne?

8 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Det der er et veldig interessant fenomen. Man kan se det på veldig mange, uansett alder, men ikke uansett kjønn. Å ta det på kvinnene er mye lettere. Selv har jeg alltid trodd at dette har en sammenheng med at rike menn gifter seg med vakre kvinner, uansett rikdom. Men så er det ikke sikkert at det er sånn likevel.

23 februar, 2007 23:03  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg syns jeg ser det like lett på menn. Se for deg Erik Tandberg f.eks, sånn.

En forsker, husker ikke riktig hvem, sa at gjennom mange generasjoner var tendensen til grovere beinbygning, grovere hud hos bønder f.eks utviklet.

Men jeg vet ikke.

24 februar, 2007 10:55  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg har også hørt den teorien. Men jeg tror at hvis flere hadde brukt like mye tid og penger på å framstå like skjødesløst velpleiet ville vi nok alle sett litt mer fornemme ut. Samtidig er det noen andre koder i tillegg til det å alltid være velpleiet Man skal jo ikke se overlesset ut, men enkel elegant. (Det er noe ikke alle nyrike har skjønt.)Jeg tror forøvrig utseendet er nesten mer viktig for en overklassekvinne enn for en kvinne fra middelklassen, har en teori på at middelklassekvinner er mye friere og selvstendigere.
Anne

24 februar, 2007 23:07  
Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Jeg tror det har noe med en veldig tydelig utstråling av selvsikkerhet. Jeg funderte en del på dette da jeg var veldig ung og flyttet til Oslo. Ble kjent med en del forskjellige folk fra "velstående beste vest"-familier, de hadde alle en udefinerbar slags selvsikkerhet.

25 februar, 2007 12:39  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Anne,
og arbeiderklassejenter fra Finmark fikk flest orgasmer husker jeg fra en statistikk, de var vel de minst tilknappede av oss.

Hei Skorpionkvinne,
den selvsikkerheten som sitter så fast at de kan drite i om de bruker bestikket feil.

25 februar, 2007 14:04  
Blogger fr.martinsen sa ...

Har dere forresten lagt merke til hvordan Sonja og Märtha ler?

Sonja kaster hodet bakover, Märtha bøyer seg fremover og knekker i knærne.

Kanskje det er en kompensering for at det ikke er ladylike å kaste seg ut i en rå Cathrine-Sandnes-latter?

Hvis det ikke er dannet å åpne munnen nok sånn at man får ut lyd så må man bøye på kroppen:

Se jeg ler.

25 februar, 2007 19:32  
Anonymous Anonym sa ...

Men det er vel forskjell på nye og gamle penger her?

Dessuten: Tror du er inne på noe når du snakker om kvinnelig, kongelig, atferd. Kanskje overklassemennesker legger seg til samme mimikk?

26 februar, 2007 13:09  
Blogger fr.martinsen sa ...

Sikkerhet syns som regel i kroppsspråket, men akkurat den dronning-le-måten syns jeg virker bare usikker (uff jeg tør ikke åpne munnen).

Man skulle tro at det er dialekter av kroppsspråk i de ulike klassene ja.

28 februar, 2007 18:44  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden