Kommentarer på nettet
Egentlig er det noen andre kommentarer jeg er opptatt av, men først må jeg si, siden det er en samtale f.eks her om hvem som kommenterer hos hvem blant de som vanker på bloggrevyen:
Nettet er jo bare en variant av den vanlige sosiale verden,
folk omgåes hverandre på ulike måter, noen sier man bare hei til, noen snakker man nøyere med.
Og jada, det fins massevis av hierarkier, basert på litt ulike ting.
Jeg tror man finner frem til de man har nogenlunde likt språk som.
Og det er det mye bra med. Jeg er f.eks glad for at kranglefanter holder seg unna her. Det er ikke sånne samtaler jeg liker, og det føles åpenbart ikke naturlig for kranglefanter å være her heller.
Jeg leser fler blogger enn jeg kommenterer i, jeg liker å vite hvordan folk ulike meg selv tenker, og av og til kommenterer jeg der også, fordi jeg grunnleggende tror på utveksling, men som regel ikke.
Dette er det jeg kan tenke meg:
- At vi kjenner hverandre.
- At bloggeren er med i kommentarfeltet sitt. Kunne Aftenpostens kommentarfelt sett helt andereledes ut hvis Haugsgjerd hadde gått aktivt inn og kommentert på kommentarene? Kunne hun ryddet vekk mulige misforståelser, nyansere, og diskutert?
- Tonen i startinnlegget? Hvorfor fikk f.eks Haugsggjerd og Aamodt så ulike kommentarer?
- Hvor smalt fysisk sett kommentarfeltet er, dvs hvor lang kommentar det inviteres til at du skal skrive, lengre kommentar, mer begrunnelse.
Nettet er jo bare en variant av den vanlige sosiale verden,
folk omgåes hverandre på ulike måter, noen sier man bare hei til, noen snakker man nøyere med.
Og jada, det fins massevis av hierarkier, basert på litt ulike ting.
Jeg tror man finner frem til de man har nogenlunde likt språk som.
Og det er det mye bra med. Jeg er f.eks glad for at kranglefanter holder seg unna her. Det er ikke sånne samtaler jeg liker, og det føles åpenbart ikke naturlig for kranglefanter å være her heller.
Jeg leser fler blogger enn jeg kommenterer i, jeg liker å vite hvordan folk ulike meg selv tenker, og av og til kommenterer jeg der også, fordi jeg grunnleggende tror på utveksling, men som regel ikke.
Det jeg egentlig ville si
Jeg har tenkt en del på kommentarfelt i det siste, på en helt annen måte. Som når f.eks Aftenposten får søplekommentarer som de Hjorten nevner nederst i posten sin. Så er de veldig ulike hvordan folk rundt bloggrevyen kommenterer.Hva er det som fører til hvilke kommentarer?
Og siden dette er noe jeg vil ha mer utviklede tanker på så håper jeg på kommentarer.Dette er det jeg kan tenke meg:
- At vi kjenner hverandre.
- At bloggeren er med i kommentarfeltet sitt. Kunne Aftenpostens kommentarfelt sett helt andereledes ut hvis Haugsgjerd hadde gått aktivt inn og kommentert på kommentarene? Kunne hun ryddet vekk mulige misforståelser, nyansere, og diskutert?
- Tonen i startinnlegget? Hvorfor fikk f.eks Haugsggjerd og Aamodt så ulike kommentarer?
- Hvor smalt fysisk sett kommentarfeltet er, dvs hvor lang kommentar det inviteres til at du skal skrive, lengre kommentar, mer begrunnelse.
innlegg av fr.martinsen på
17:52
17 Kommentarer:
Her er jeg veldig enig med deg. Den første - det at man "kjenner" hverandre gjør at man kanskje er litt mer romslige med hverandre. Nå snakker jeg egentlig ikke på bakgunn av mitt eget kommentarfelt :-)
De andre poengene dine tror jeg teller svært tungt hos de etablerte avisene. De har rett og slett ikke tatt brukerne på alvor, hvilket resulterer i en til tider søplete debatt.
Hvordan har ditt eget kommentarfelt endret seg, og hvorfor?
Enig med VamPus her. Avisene tar ikke brukerne på alvor, de er kun opptatt av klikkene deres, ikke av at debatten skal bli minst mulig søplete. (Noe som er forståelig nok, det er tidkrevende å luke i kommentarene, og kanskje lykkes man ikke uansett)
Men jeg er jo selvsentrert og mest opptatt av debatten på Gi et lite vink jeg da. Dette med klikkdannelser og "eliter" er ganske interessant synes jeg, men så langt har jeg klart å la være å si noe særlig om det. Egentlig tror jeg jeg skal fortsette med det:-)
...og ja, jeg skal fikse en Tom Waits-kopi altså!
Tror du lukingen er det viktige, i forhold til f.eks delaktighet?
Grei gjerne ut om dette.
Eliter er svært interessant, enig. Jeg vet ikke hvorfor jeg nøler med å gå inn i det.
Tom Waits-kopi, supert.
Okay...litt fort i svingen der:-)
De verste innleggene kunne man med fordel ha luket bort, og det gjør man velk anskje også, men de er kanskje ikke så viktige når det kommer til stykket?
Problemet med kommentarfunksjonen etter artikler slik man har det i Dagbladet og Aftenposten er kanskje at det blir en mangel på konsistens der? Det er litt tilfeldig hvem som kommenterer, det er ikke noe miljø der, ikke noe sted man oppsøker for å debattere, men heller et sted hvor man slenger inn en kommentar og går videre? Dette i motsetning til mer statiske debattforum og blogger, hvor man jo finner klikker og eliter;-)
Men altså, kommentarfunksjonen hos Dagbladet og Aftenposten gir ikke så mye rom for sosiale relasjoner. Man får ikke gitt de ulike nickene noe digitalt ansikt, man blir ikke kjent. Da er det også lettere å kommentere søplete?
Så kan man selvfølgelig ønske seg at Hilde Haugsgjerd selv deltok i kommentarfeltet til sine egne artikler, men det er vel alt for tidkrevende til at det er realistisk å håpe på?
Joa tidkrevende er det nok, men burde man ikke prioritere det, det er jo snakk om å bruke et par timer de relativt få gangene man skriver kommentarer.
Jeg tror det, hvis man nå skal ta kommunikasjon med leserne seriøst, og også utvikle debatten litt, se om den kan komme inn i gode former.
Er det forresten vesensforskjeller mellom de ulike avisenes kommentarfelt?
Nettet er jo stort og uoversiktlig for disse journalistene vet du. Mange av dem har jo ikke lært seg forskjell på blogg og debattforum enda. Vi får håpe neste generasjon er litt mer øptodeit?
Jeg må innrømme at jeg ikke følger kommentarfeltene så fryktelig nøye for tiden, men jeg tror sikkert du kan finne noen vesensforskjeller hvis du leter etter dem?
Kanskje noen andre kan?
Debattene i nettavisene skjærer ofte helt ut. Debattene i bloggenes kommentarfelt kan være både lærerike, morsomme og provoserende.
Det er nærliggende å tro at grunnene er de som er nevnt - at når folk kjenner hverandre blir de mer romslige, og når de ikke er begrenset av 500 tegn får de plass til å utvikle et resonnement. Men kanskje grunnen er en annen - og enklere: Det er ikke de samme menneskene som kommenterer på blogger som i nettavisene.
Teori: De som kommenterer på bloggene ønsker både å si hva de mener, og å høre med i et fellesskap. (Det ble litt bløtt, men det får gå.)
Og dermed er vi litt over på det andre temaet i kommentarene - debatten om elite og klikkdannelser. Jeg er imponert over hvor åpent dette bloggesamfunnet virker. Folk blir raskt oppmerksomme på nye blogger, og er generøse med oppmuntrende kommentarer til nye bloggere. Hjorthen har påpekt at eliten skifter, og at det tar kort tid for nykommere å bli kjent. Her tror jeg Hjorthens tordenblogg har hjulpet!
Jeg har fulgt debatten på 'gi et lite vink', og synes det har vært morsomt å lese kommentarene. Jeg tror formålet med å dra i gang debatten var å skape liv og røre, og faktisk også å takke 'eliten' for at de er så gode. Det er nok noen som har misforstått, og trodd at det var ment som alvorlig kritikk, og har reagert basert på det. Misforståelser oppstår ganske lett, men fordelen er at det kan man jo rydde opp i på en blogg. Folk vender tilbake, og man kan oppsøke dem på deres egen blogg, dersom det er nødvendig. Stor forskjell fra nettavisene!
Jeg har ikke lagt merke til vesensforskjeller i avisenes kommentarfelt, men jeg ville tro at det var noen. Skal prøve å sjekke ut.
Jeg tror du har rett i dette med at bloggere også vil føle at vi tilhører et slags fellesskap og at det betyr mye for hvordan man oppfører seg i kommentarfeltene til hverandre.
Jeg skal påta meg noe av "æren" for den elitebloggingsdiskusjonen. Utgangspunktet er to ting:
a) Min ekstreme selvopptatthet
b) At min selvopptatthet ikke ble matchet av andres interesse for min blogg
Men det var absolutt ikke ment som kritikk av noen fra min side. Ikke ennå, i hverfall.
Når det gjelder avisenes diskusjonsfora og forskjeller der så dreier de seg om ulike leserkretser. Gå inn på en hvilken som helst fotballdiskusjon og identifiser ett fornuftig innlegg...
Det er nok mye som Hjorthen sier at antall klikk er det viktigste. Et perspektiv på medienes rolle er at de primært ønsker å samle en leserkrets slik at de får flere reklamelesere. Det redaksjonelle er trekkplasteret og formålet er ikke "folkeopplysning" men bedriftsøkonomiske hensyn av typen "overskudd". (Skal vedde på at Vampus elsker dette perspektivet!) Og dermed er debattforaene bare noe som skal dra lesere og avisene gir blaffen i HVA som diskuteres og hvordan.
Inn fra sidelinjen kom også disse synspunktene:
Hvis de skarpeste sidene ved saken allerede er sagt i hovedinnlegget stimulerer det muligens til at det er nyansene som kommer frem i kommentarfeltet.
Fordelen med et statushierarki som vårt er at noen setter en tone for samtalen.
Og at avisene kan utvikle systemer der noen får en høyere plassering i kommentarfeltet basert på tidligere kommentarer, som i samfunet ellers.
Vel, fr.martinsen hvis du vil drikke øl med noen av de (ifølge gi et lite vink) populære gutta, de som er inne og de som er kremen av kremen så kom på Asylet kl 20 i morra. Se mer info her:
http://ellisivlindkvist.blogspot.com/2006/12/bare-dameblogger-eller-feministblogger_29.html
Og reminder vil komme i løpet av dagen, som snarest.
Takk for omtanken, jeg har lest det. For meg er det fortsatt best å føle en slags avstand til de som jeg tenker leser her.
Men ha en trivelig kveld dere!
Et digert nettforum som vgd fungerer som en diger ølhall der masse folk kommer og går og roper i munnen på hverandre. Tonen kan veksle mellom det joviale og kranglete. Du vil møte masse folk du aldri har sett før og aldri vil møte igjen, og det er mer replikk enn diskusjon.
En blogg blir mer som en liten kafe/pub/hjem der tonen og trafikken nødvendigvis blir en annen. Det er klart du blir litt mer lavmælt og flinkere til å lytte der enn i ølhallen - og du vil møte flere fra ditt eget nabolag. Det er klart at du tråkker litt mer forsiktig der og lar literskruset stå.
Begge deler har vel sin funksjon og sin sjarm.
Kanskje det, er det bare meg som har feil forventninger tenker du da, når jeg ikke syns det er i en ølhall de står og roper men i skolens gymsal der det er kalt inn til viktig møte...
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden