Hva menn skal gjøre

Det ser ut som Aftenposten har slettet kommentarfeltet sitt etter voldtektsdebatten, det var i grunnen synd, det kunne vært opplysende for mange å lese.

Der var det synspunkter om at kvinner egentlig vil bli voldtatt,
de fortjener det, særlig SV og AP-kvinner som vil ha alle disse innvandrerne i landet og hva har kvinner ute om natten å gjøre.

Det har blitt sagt mye fornuftig av andre i dag og i går,
jeg har lyst til å trekke frem ett poeng jeg ikke har lagt merke til.

(i denne er flere lenker til andre samlet)

Det er en ting dere menn kan gjøre

I vanlige samtaler i matpausen på jobben, på røykerommet,
legg merke til hvordan mange menn velger å fokusere i samtalen og tenk over om det er det du selv vil bidra med.

Tenk-hvis-argumentet

Dere kan det alle sammen,
tenk hvis hun ble med han hjem, tenk hvis osv. Man tar en situasjon og drar den så langt ut i den ene enden av skalaen som det er mulig å komme.

Jeg er så utrolig lei av den diskusjonen, jeg har hørt det argumentet så mange ganger. Det er da som faen at man alltid må diskutere den yttergrensen som skulle muligens kunne gjelde en situasjon der mannen kanskje skulle kunne være uskyldig?

Som i drapsdiskusjonen:
Tenk hvis hun dro frem kniven og la hånda hans på den og dyttet seg inntil den?

Filosofiske yttergrenser kan være interessante en sen kveld,
men som første-respons på høytlesing fra avisen om et overfall er det rart fokus.

Og selv om svaret på spørsmålet han stiller også da er
- Jo, dette er også voldtekt.

Så skulle jeg ønske meg av menn at en ved bordet sa, jojo, men det er jo likevel ikke dette som er en typisk voldtektssituasjon,
det er for jævlig at kvinner blir voldtatt.

Dette ene, det er det jeg ber om.
At vanlige menn er med på å fokusere på det viktigste først,
som oftest er det kvinner som tar den diskusjonen.

Og så får vi ta det derfra, hva er det som ligger i bunnen for også
ur-norsk mannskultur som gjør at endel menn dreper kvinner som vil ut av forholdet, og som tar kvinner med makt.

Og så er det en liten detalj til som mange menn ikke tenker på.
Dere trivelige menn som aldri ville krumme noens hår. Tenk likevel et øyeblikk over hvordan det er å alltid være oppmerksom på at det fins en potensiell fare når vi går hjem om kvelden. Jeg er fysisk underlegen den mannen som kommer bak meg og særlig den kniven han kanskje har.

Jeg kan det med å gå hjem om natten, jeg drikker øl, jeg velger lure gater, jeg holder meg i ytterkanten av fortauet ved portrommet,
jeg vet hva jeg gjør med blikket, alt dette. Jeg har øyne i nakken. Det ligger automatikk i det etter års erfaring.

Og så kommer du bak meg, du trivelige mann som ikke tenker å gjøre meg noe. Du går fortere enn meg, og på et tidspunkt,
før du er kommet så nær at det blir ubehagelig for noen av oss at jeg gjør det, kommer jeg til å krysse gaten.