Å være åpen

Noen legger stor vekt på åpenhet om navnet sitt i bloggverdenen, jeg syns hver gjør som den vil. I et annet forum skrev jeg dette i går, som svar på spørsmålet.

Hvorfor vil du ikke bruke fullt navn?

"Det er bare min egen følelse av frihet. Jeg ser at folk i diskusjoner som dette ofte argumenterer med konkrete og voldsomme ting,
som å ikke få en jobb, som å bli seksuelt trakassert.

For meg gjør psevdonymet at jeg tillater meg å skrive ting på nett som jeg har lyst til å uttrykke til noen samtidig som jeg ikke vil søke en så voldsom oppmerksomhet om dem under fullt navn,
noe som passer å si ett sted, passer ikke nødvendigvis et annet.

Det er ikke det at jeg ikke står for det jeg skriver, men jeg ville ikke skrevet de samme tingene hvis en gammel klassekamerat når som helst kunne googlet opp alle tankene mine uten videre,
ting jeg likevel kunne fortalt samme klassekamerat hvis vi satt og snakket sammen.

Man kan vel forestille seg at man kan skrive noe ett sted som man likevel ikke ville sendt til lokalavisa hjemme?

Eller, det er deilig å kunne gå over Olaf Ryes plass uten å ha følelsen av at en fremmed som ikke jeg vet hvem er vet mye om meg fra et bilde på en profil. Jeg ser at mange ikke har veldig gjenkjennelige bilder på profilen, det er vel det samme. Følelsen av å ikke bli sett på samme måte hele tiden.

Et annet eksempel er at i en annen nettverden jeg er i er det invitasjoner til felles øldrikking. Men jeg har ikke lyst, det er f.eks deilig å kunne bli lest uten at det henger for mange assosiasjoner på fra utseendet."

Og kan jeg tilføye nå, alder, jobb, osv.

Jeg har tenkt lenge at jeg skulle skrive om dette

Så jeg fortsetter her.Den formelle identiteten min forteller mye mindre om meg enn de tingene jeg tilsammen har fortalt dere i bloggen min. Vi vet ikke hvor jeg jobber, men mye om hva jeg liker.

Jeg har alltid følt ubehag ved avisene forsøk på å nagle noen inn i et veldig trangt rom. Før pleide jeg å tenke at hvis jeg endte opp på forsiden av Dagbladet i en krimsak så ble det som:

Fr.Martinsen (23) enslig mor på Oppsal

Det var nok min id akkurat da.

I nesten all argumentasjon mot psevdonymer så snakker man om argumentasjon, at man vil forhindre at noen går for langt i argumentasjon og skjuler seg bak psevdonym.

Jeg er opptatt av noen helt annet

Åpenhet. Jeg er opptatt av at jeg kan bidra til åpenhet om ting jeg tenker, de tingene som jeg ikke syns man pleier å være så åpen om. Det tror jeg kan være nyttig.

For meg er det altså følelsen

Følelsen av å ha en frihet. Og den illusjonen er viktig for meg.
For at akkurat jeg skal kunne si de tingene jeg vil.