Kom igjen gutta!
Jeg sitter og hører på hårete mannebryst, han ser fotball igjen på den måten han ser fotball. Han roper, høyt, han gir råd.
- Kom igjen, kom igjen. Nei fy FAEN dommer nå må du gi deg. osv.
Jeg vil bli sånn selv faktisk.
- Kom igjen, kom igjen. Nei fy FAEN dommer nå må du gi deg. osv.
Og tro ikke at jeg kritiserer
Intet kunne vært meg fjernere. Det er fantastisk å se den selvfølgeligheten han gir seg hen til hobbyen sin på.Jeg vil bli sånn selv faktisk.
innlegg av fr.martinsen på
22:10
4 Kommentarer:
Det er fascinerende ja! Jeg ser av og til på fotball sammen med sønn på 18, og det er utrolig morsomt å observere hvordan han gir seg over og roper og kommenterer. Han har vokst opp men en far totalt uten interesse for fotball, jeg roper og skriker heller ikke mye når jeg ser fotball, så hvor kommer det fra, det lurer jeg på...
Spørsmålet må være hvorfor du ikke roper og skriker så mye når du broderer!
Jeg broderer da aldri! ;-)
Men jeg leser, da hender det jeg ler høyt, eller gråter...
Så hører jeg musikk, da vil jeg gjerne synge med. Og så kjefter jeg på andre sjåfører når jeg kjører bil!
Det er dessverre mye større aksept for alene-roping foran fotballfjernsynet enn over broderiet ja.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden