Det var en elg

Det var en elg i Maridalen som en venn fant. Den hadde frosset fast, død, i halvliggende stilling med hodet løftet opp.

Jeg trodde alle dyr som døde lå ned, krøpet sammen, under et tre, langt inne i skogen, gjemt bort. Man ser jo aldri døde dyr. Men min venn så en elg.

Når jeg er syk føler jeg meg som det dyret som legger seg under treet for å være i fred. Jeg forsøker å holde meg fast i meg selv.

Svimmelheten ser ikke ut til å gi seg.

Hei venn, hei bror. Takk for suppen men jeg må visst ligge her under rota og tenke meg om. En grankvist dekker meg såvidt det er.