ANTONY AND THE JOHNSONS

Antony er en person med rotete kjønn og med en stemme man kan føle man burde unnskylde seg for å like, men ikke gjør det.

Laurie Anderson sammenlikner stemmen hans med hvordan det er å høre Elvis synge for første gang,

- Two words and he has broken your heart.

Til og med på en øde øy

ANTONY AND THE JOHNSONS KOMMER TIL ROCKEFELLER
13. NOVEMBER, konserten er utsolgt. Han har ny plate ute "I am a bird now", en plate Dagsavisen ga en sekser og anbefalte som en av årets sterkeste. Turnélista til Antony and the Johnsons

The Rolling Stones likte også "I am a Bird now".



Det er noe ved ham, det er overraskende å se en transseksuell som ikke ser ut som en klisje, han har en ekstrem tilstedeværelse på scenen, en rar blanding av å virke sjenert og tilbaketrukket, men også ha absolutt kontroll.

ANTONY ER ELSKET av New Yorks queer-miljø, ble valgt ut av Patti Smith til
festivalen hennes London i sommer og han synger på Lou Reeds "Candy Says".

CANDY SAYS er en hyllest til Candy Darling, en sang fra Lou Reeds tid i Velvet Underground. Andy Warhol tok et bilde av Candy "on her death bed", dette bildet er brukt på forsida til den nye plata til Antony and the Johnsons "I am a Bird now".

Wiki på Candy Darling

Noen bilder fra da Antony og Lou Reed fremførte Candys Says i New York 13. oktober 2005

FØRSTE GANG JEG HØRTE ANTONY var i Oslo Konserthus 11. mai 2003. Det var Lou Reeds Raven-turne, og Antony sang Candy Says som ekstranummer.

Jeg likte ikke Lou Reeds konsert så veldig, men Antony slo meg i bakken. Jeg var muligens en ukyndig konsument, men jeg fant ikke mer ut av Antony i butikk eller på nett enn at jeg kjøpte Raven-plata til Lou Reed og hørte Antonys versjon av Perfect Day på repeat. Så glemte jeg hele fyren.

Lou Reed intervjuer Antony i Index Magazine i 2003

MEN SÅ VAR JEG PÅ PATTI SMITHS MELTDOWN I LONDON I SOMMER.

Meltdown er en festival der en artist, i år Patti Smith, får invitere inspirasjonskilder og sette sammen musikere til konserter i to uker, hun var kurator, hun hadde sin egen festival.

En av konsertene var en hyllest til Bertolt Brecht. Og plutselig sto Antony på scenen og sang Surabaya Jonny, og etterpå Ballad of Immoral Earnings sammen med Martha Wainwright.














Antony synger Brecht på scenen i London.

DET VISTE SEG AT JEG HADDE OVERSETT HAM I PROGRAMMET

Og neste dag gikk jeg på konserten i Elizabeth Hall.

Jeg er ikke en person som gjerne synger med, og jeg følte alltid ulyst når noen ropte slagord i demonstrasjoner, men etter at Antony brukte et minutt på å uttrykke hva han tenkte på,

at han ville at vi skulle humme med på sangen, som om vi hadde en ... fisk? på stemmebåndet, så var det eneste jeg tenkte,

- Ja Antony, alt du ber om.

Og jeg, og resten av publikum, hummet en tone under hele sangen, og vi holdt tonen lenge etter at sangen var ferdig. Hver gang jeg trakk pusten for å fortsette tenkte jeg, nå slutter det nok, men det varte i 40 sekunder tenker jeg. Og det er lenge for et publikum å samhandle uten nøyere regi.



Og ja, etter en e-post til Antony and the Johnsons side fikk jeg lov til å bruke bildene her, satser på at han som tok bildet fra Meltdown i London gir meg lov i morra...

SISTE:
Antony and the Johnsons var på Letterman Show 18. oktober 2005, har det gått i Norge? Klarte ikke å finne det ut.

Han er med i Laurie Andersons siste film Hidden Inside Mountains som kom ut 21. september 2005.

ET PAR LENKER TIL:
Et snakkeforum på Antonys side

En fanside om Antony and the Johnsons

Og Bjørn i Oslo med en begeistret anmeldelse i bloggen sin

Rare ting jeg har lagt merke til

i sportsverdenen,
eller ting jeg syns er rart hvertfall.

Det siste året har jeg vært en slags tilskuer til en verden jeg ikke hadde vært i nærheten av før. Jeg tusker til meg en biltur til et sportsstevne for hyggens skyld, du ser meg i bakgrunnen, jeg har skjerf og sitteplate og bok og briller med, jeg ser opp innimellom og kikker på folk. Så drar jeg hjem igjen.

Menn med plasterlapp på brystvorta.

Det aller rareste kanskje er at jeg nå har lært meg hvordan menns brystvorter endrer seg i 40-årsalderen. Dette ante jeg ikke noe om før. Men det er jo sånn at all hud blir mindre myk og fleksibel ettersom åra går. Og når menn løper maraton gnisser brystvorta mot løpejumperen. Mange menn har plaster over vorta for å hindre at det blør. En maraton tar jo sin tid, det blir mye gnissing. Noen ganger ser jeg menn i slutten av 30-årene som har spor av blod nedover løpetrøya, to små bekker har rent ned fra hver sin brystvorte. Da er det selvsagt menn som tidligere har kunnet løpe i vei uten plaster, huden har vært ung og myk. Men så en dag, har tiden kommet.

Skjønn natur

Det er lite bilder i bloggverdenen syns jeg, og av de som er ser jeg mye skjønn og klassisk natur. Jeg bidrar med et januar-kalender-blad-aktig fotografi fra Oslomarka på søndag, men det neste bildet jeg legger ut blir minst et nakent mannebryst.
fr