Candida Höfer og meg
I går kveld var jeg på Fuglen, en retro-utsmykka kaffe-bar der jeg bestilte en øl og sa: Åh, et øyeblikk trodde jeg du skulle gi meg det glasset? i noe som var ment å skulle være et sekunds innforstått flørt, for selvsagt trodde jeg ikke han hadde tenkt å gi meg et hvitvinsglass til min IPA selv om han holdt et i hånda.
Men den unge alvorlige mannen så nå bare selvhøytidelig ut og lot meg forstå at han selvfølgelig ikke hadde tenkt å gjøre noe slikt, og hvem kunne tro noe sånt. Og der ble jeg også nedgradert.
Helt anderledes i kveld på Galleri K der jeg var på åpningen til Candida Höfers utstilling. Det er hun med de svære fotografiene av biblioteker, det henger et i hvilerommet på Litteraturhuset. Hvorfor feirer vi ikke gamle bibliotek på samme måte som vi oppsøker kirker når vi reiser til byer? Notre Dame er et must, som Eiffeltårnet, ikke de fine bibliotekene de har i Paris. Viktig spørsmål.
Jeg så på de to lyseste bildene, jeg liker dem best. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte ved siden av dem en stund i en lenestol og drikke kaffe mens jeg leste en avis. Eller våkne opp og ligge i ei seng og se på dem en stund. Det er så effektivt i gallerier: Se. Sånn. Ferdig.
Jeg ble nysgjerrig på hva fotografiene til Candida Höfer kunne koste. Jeg gjettet på 250.000. Jeg spurte den litt gamle, tynne mannen som driver der og som ser ut som han er født ferdig dannet, (serveringsmannen hans som sto med hvitvinsglass på brett oppsøkte meg for å sjekke om jeg ville ha selv om jeg gikk forbi, liker ikke hvitvin så godt), jeg spurte den dannede mannen: Jeg vet jeg ikke har råd, men .. hva koster de nogenlunde? Han hevet ikke bryn over at jeg snakket om noe så vulgært som penger. Han smilte og sa: Du gjør lurt i å spørre om pris før du kjøper.
Det som jeg likte var solgt, så han kunne ikke si prisen på det (hvorfor ikke egentlig?) men han pekte på et annet som koster 45.000 Euro, litt mer enn mitt tipp, men jeg syns det holder til at jeg kan prale med det hvis jeg har lyst.
Hun har tatt bilde inne på gammel-Deichman, det henger på Galleri K nå. Her kan du se fler.
Men den unge alvorlige mannen så nå bare selvhøytidelig ut og lot meg forstå at han selvfølgelig ikke hadde tenkt å gjøre noe slikt, og hvem kunne tro noe sånt. Og der ble jeg også nedgradert.
Helt anderledes i kveld på Galleri K der jeg var på åpningen til Candida Höfers utstilling. Det er hun med de svære fotografiene av biblioteker, det henger et i hvilerommet på Litteraturhuset. Hvorfor feirer vi ikke gamle bibliotek på samme måte som vi oppsøker kirker når vi reiser til byer? Notre Dame er et must, som Eiffeltårnet, ikke de fine bibliotekene de har i Paris. Viktig spørsmål.
Jeg så på de to lyseste bildene, jeg liker dem best. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte ved siden av dem en stund i en lenestol og drikke kaffe mens jeg leste en avis. Eller våkne opp og ligge i ei seng og se på dem en stund. Det er så effektivt i gallerier: Se. Sånn. Ferdig.
Jeg ble nysgjerrig på hva fotografiene til Candida Höfer kunne koste. Jeg gjettet på 250.000. Jeg spurte den litt gamle, tynne mannen som driver der og som ser ut som han er født ferdig dannet, (serveringsmannen hans som sto med hvitvinsglass på brett oppsøkte meg for å sjekke om jeg ville ha selv om jeg gikk forbi, liker ikke hvitvin så godt), jeg spurte den dannede mannen: Jeg vet jeg ikke har råd, men .. hva koster de nogenlunde? Han hevet ikke bryn over at jeg snakket om noe så vulgært som penger. Han smilte og sa: Du gjør lurt i å spørre om pris før du kjøper.
Det som jeg likte var solgt, så han kunne ikke si prisen på det (hvorfor ikke egentlig?) men han pekte på et annet som koster 45.000 Euro, litt mer enn mitt tipp, men jeg syns det holder til at jeg kan prale med det hvis jeg har lyst.
Hun har tatt bilde inne på gammel-Deichman, det henger på Galleri K nå. Her kan du se fler.
innlegg av fr.martinsen på
21:41
0 Kommentarer
