søndag, oktober 18, 2009

Her er et intervju,

en artikkel, slik jeg liker dem

En historie om et liv med nederlag, skam, idyll, suksess, historien er om livet til forfatteren John Cheever som jeg ikke kjenner til, fortalt ved hjelp av en datter, en sønn, en kone, en biografs blikk
og journalisten Rachel Cookes tydelige stemme.
Hun kjører opp til John Cheevers gamle hjem i Ossining
(der Don Draper bor, ingen tilfeldighet.)

Because we're not the walking wounded. First of all, my father was incredibly funny. Sometimes it was really mean; you were laughing and crying at the same time. He was completely unscrupulous about what he would do to make you laugh. But we were all laughing, and there is something about laughing that is profoundly healing. My other theory is that there is something profoundly healing about reading, and we were reading all the time. Whatever it was, I'm grateful for it. I just thought my parents were so interesting. I still do. My mother… well, you're about to meet her. I never know what she's going to say next, even after all these years. Her er saken fra the Guardian

5 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

Nei, men da kan jeg jo gå ned på Barnes and Noble på Union Square og kjøpe den da før jeg går på kino. De har åpen til 22. #NYferie.

19 oktober, 2009 00:38  
Blogger fr.martinsen sa ...

For et eventyr det er å kunne gå 2 kvartaler bort og være på Union Square og kunne gå inn i den 4 etg. svære bokbutikken og kjøpe den. Hadde jeg ringt før 11 i formiddag hadde de brakt boka gratis med bud, så lenge man er på Manhattan. Hæ? Nå ligger den på senga og venter.

19 oktober, 2009 04:56  
Anonymous Anonym sa ...

Du opplever et virkelig eventyr der du e no. Da er altså det mulig.
Nyt det.


mamma

19 oktober, 2009 12:10  
Blogger Suzy Dahl sa ...

Jeg var på den bokhandelen på Union Square og spurte etter bøker av Lorrie Moore og Amy Hempel, to av mine amerikanske favoritter, og dama i kassa så ut som et spørsmålstegn. En eldre svart fyr med briller i en snor, som sto og stablet bøker på en tralle, ropte ut hvor jeg kunne finne bøkene, mens han fortsatte å sortere. - Jøss, sa jeg. Kjenner du til dem? (Jeg var overrasket, ikke fordi han var svart, men fordi han var mann). - Oh yeah. And I love'em both, love'em both. En av mine favoritthendelser fra NY!

20 oktober, 2009 07:27  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg hører ham.

20 oktober, 2009 18:54  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden