Brisen i Brooklyn,

alene på Manhattan,

lost in the city?

Jeg vil jo gjerne tro om meg selv at jeg fikser det å være alene i storbyen helt supert, men det stemmer ikke.

Jeg kjøpte ikke de fine aprikosene i løs vekt i dag fordi jeg ikke husker hva vektgreia heter her og fordi jeg må snakke med noen for å finne det ut og det er slitsomt. Jeg tenkte på å ta meg et glass vin først slik at jeg kunne kjøpe aprikoser etterpå, men det var ikke noe vin i nærheten og jeg tok meg sammen og gikk på Duane Reade for å kjøpe myggmiddel og kløkrem, ordene for klø og mygg var gått vekk midlertidig og jeg måtte si det insektet som flyr og spiser blodet, sånn er det å være ny et sted, små ting er ukjente og anstrengende og livet består av mange små ting.

Det er mye hyggeligere å være to da, ikke alene.
Da kan man si: Skal vi gjøre sånn eller sånn, hva syns du?

Men jeg er alene, det er helt tydelig

Alene er vi til syvende og sist alle, det er sånt man kan tenke på mens man (jeg) trasker i gatene.


Akkurat nå gikk hotellbestillingen til i morgen natt inn. Jeg snakket til uroen: Det verste som kan skje er jo bare at jeg ikke får det billige hotellet med god beliggenhet, men må slepe bagasjen noen kvartaler til et dyrt hotell. Det fins større utfordringer i verden jeg burde skamme meg dessuten har jeg penger på kortet.

Hjemme cruiser jeg rundt

Selv om jeg beveger meg i denne byen og koser meg og klarer meg så cruiser jeg ikke.

Det er så mange koder jeg ikke forstår

Bare det å få seg ei kjøttpåleggbrødskive på Katz`s Delicatessen i dag var et kodekaos: Jaha, denne lappen jeg fikk i hånda av vakta i det jeg kom inn døra hva skal jeg med den? Aha, der skal de senere skrive hva brødskiva koster. Jaha, man stiller seg i en av køene til en av mennene bak den lange disken som lager brødskivene, forte seg, jaha det står en eske med penger der best å putte en dollar oppi, han legger en liten kjøtbit foran meg, akkurat han mener jeg skal spise på den mens jeg venter. Hvor skal jeg sette meg, ikke der ser det ut som for der er det visst bare for de med kelner, hvordan får man kelner, jeg er glad jeg ikke har kelner. Her kan jeg sitte, maten var god, men nå må jeg gå og da må jeg betale, nå kan jeg begynne å grue meg til det. Det står en sum her, skal de putte skatt på den det skal de sikkert hvor mye var nå det igjen og skulle jeg ikke doble skatten i tips, håper jeg klarer å regne det ut mens jeg står i køen. Jeg håper ikke det er meg alle i køen må vente på. Der står det skilt om at hvis man mister lappen sin så må man betale 50 dollar så strengt så surt tenk hvis jeg mister lappen men herregud ta det med ro du står jo her med lappen i hånda hvor galt kan det gå.


Jeg forstår at jeg ikke forstår kodene og at det å ikke forstå dem gjør en angripelig. Det er vanskeligere for meg å bedømme situasjoner her, dette mørket, denne gata, disse folkene, hva slags blikk skal jeg ta på meg. Hvis vi var to ville jeg kanskje spankulere, slentre, sose, det gjør jeg ikke nå når det skumrer.

Hva da Brisen i Brooklyn?

Det er anstrengende nok å være edru i Brooklyn. Det går an å forveksle Fulton T-banestopp på Manhattan med det i Brooklyn og Nassau Street med Nassau Avenue, men det må man ikke gjøre.
Den blå linje 4 går ikke i dag, rykk tilbake og ta rød 2 eller 3, det var det de sa på høytaleren i sted som jeg ikke forsto, akkurat.
Jeg er ved forholdsvist godt mot.