Øve oss på det
- Kanskje oppfører jeg meg litt anderledes når jeg har kjole på. Vennene mine sier det, men det er kanskje fordi de ser meg på en annen måte. Det er kanskje ikke lett når jeg snakker om noe alvorlig og samtidig har på meg en rar kjole. Jeg liker den dobbeltheten og det ubehaget.
Jeg så på innslaget med Grayson Perry i Safari og det fikk meg til å føle meg rolig, vet ikke hvorfor, men sånn var det.
Jeg har ofte tenkt på hvilke kvinnetyper transseksuelle og dragmenn kler på seg og hvorfor de velger akkurat de typene kvinner.
For meg ser det ut som de ofte velger outrerte kvinnemåter å være på, de som bærer seksualiteten sin tjukt utenpå. Kanskje de trenger å være tydelige. Men Grayson Perry er ofte en slags jente, noen ganger også en middelalderende kvinne fra 60-tallet,
eller en ganske vanlig kvinne,
den typen mange av oss vil kalle ufiks.
Martine Votvik skriver om kvinneuttrykkene jente og mor. Hva vil det si når en transseksuell person har en identitet som omfavner den infantile kvinneligheten? Jeg har ikke hørt om så mange av disse som omfavner den moderlige kvinneligheten, men det er mulig jeg er dårlig belest på området. Uansett ville disse to da vært to forskjellige uttrykk for transseksualitet?Nils Bech er nok homo,
men hvis Nils Bech skulle være et symbol
skulle jeg ønske han var en hetro mann:
Menn kan få lov til alt, også å bevege seg grasiøst.
Grayson Perry sier at erfaringen av å være i kvinneklær har gjort ham avhengig av risiko. Jeg kjenner følelsen selv om jeg ikke gjør noe så risikofylt som å ta på meg Dorothy.
Hvis jeg kler meg tradisjonelt maskulint bryter jeg ingen skumle grenser, slik menn gjør hvis de tar på seg det andre kjønnsuttrykket.
Nei hvis jeg skal kjenne på spooken bør jeg ta på meg en papegøyeøredobb, farge håret mitt kastanje og ha lilla,
vid tunika på, kulturkjerringa,
den laveste kvinnekasten.
Det skal jeg gjøre,
jeg skal gå ut i samfunnet og la det være en permanent performance. Dere skal øve dere på å høre hva jeg sier likevel.
Jeg tenker jeg gjentar Grayson Perry-sitatet,
- Kanskje oppfører jeg meg litt anderledes når jeg har kjole på. Vennene mine sier det, men det er kanskje fordi de ser meg på en annen måte. Det er kanskje ikke lett når jeg snakker om noe alvorlig og samtidig har på meg en rar kjole.Jeg liker den dobbeltheten og det ubehaget.
innlegg av fr.martinsen på
21:28
5 Kommentarer:
Veldig bra post!
Eg har reagert på at menn som seier dei faktisk er kvinner, ser ut til å ta på seg ein karikatur av kvinne, framfor å berre vere kvinne.
Sjølv slit eg med å balansere alder, kjønn og signal. Det som var for sexy til å bli tatt seriøst, blir brått for vulgært til å bli tatt seriøst. Det som var speisa blir kjerring, det som var friskt blir teit.
Men eg tvinger folk til å lytte likevel. Prøver, i alle fall.
Ja. Karikatur er det, kanskje man vil overdrive siden oddsen for å bli oppfattet som en vanlig kvinne bare er dårlige?
Det parameteret som alder er veier tungt ser det ut til. Hæ? Ser du ikke at jeg er kul og tøff, sier jeg på jobben. De gjør ikke alltid det, men jeg står på mitt. Jeg er kul og tøff syns jeg.
Men de hører i alle fall hva jeg sier som regel.
Eg skjønar behovet for å overdrive noko, men feministen i meg får piggar på seg.
Samstundes ser eg jo at kvinnekampen til transene handlar om noko anna enn kvinnekampen min.
Hei! Du virker veldig åpensinnet og ... ja, kul. Det er bra at du skriver om slike temaer som gutteting/jenteting, båser og slike ting som fortsatt oppfattes som tabu og ikke helt stuerent!
Når det kommer til menn som liker dameklær så tror jeg det er veldig varierende hva som ligger bak dette, hvorfor menn ønsker å kle seg som kvinner. Noen er kvinner fanget i en mannskropp - alvorlig grad, mens andre synes det bare er behagelig å kunne ta på seg en kjole med god passform i ny og ne - ikke SÅ alvorlig. Selv er jeg mann og maskulin som bare det, men allikevel har jeg alltid hatt et behov for å ta på dameklær i ny og ne. Det er bare i meg, det har alltid vært sånn. Dere kvinner har jo så mange valgmuligheter... og mange dameplagg føles veldig gode på kroppen (uten at det må være noe seksuelt i det). Det er faktisk spennende å finne ut hvordan for eksempel dette skjørtet vil føles på. Og ting som er "forbudt" vil vel alltid være litt spennende å prøve?? Når man er 16 år så er kanskje tobakk og alkohol veldig spennende også. Mange er nysgjerrige på hvordan virkningen er.
Terje
Hei Terje, og takk for lang og interessant kommentar. Beklager at det har tatt så lang tid før du får svar, jeg er på reise i sørlige Afrika og har lange og gode dager og stuper i seng før 21 stort sett. Det er de andre, kjappere sosiale mediene som lettest blir prioritert for tida.
Jeg er skeptisk til dette fanget i kvinnekropp. Jeg skjønner ikke hva det skulle innebære å "føle seg som kvinne" når vi tar vekk ytre kjennetegn. Jeg håper vi en gang får et samfunn som gir så stor frihet til hvordan vi går rundt og er kvinner og menn at man kan være det individet man er uten å måtte operere seg for eksempel. Men meg om det. Jeg vil ikke stå i veien for noens utfoldelse nå heller.
Jeg liker å høre din forklaring på hvorfor det hender du tar på kvinneklær. Jeg har ikke tenkt på det på den måten før.
Selv liker jeg å variere med noen mannlige effekter, som mannesko, eller mannefrakk. Det er både fordi de er behageligere, romsligere. Men også at jeg syns det ser tøfft ut. Jeg går oftest i kjoler, men jeg liker ikke for stor vektlegging av det feminine. Jeg syns ofte kvinner barnliggjør seg. Jeg liker spenn i uttrykk.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden