Blogginternt

Jeg møtte en som leser denne bloggen i kveld, aandrea.
Jeg har ikke møtt henne før, det var både rart og fryktelig hyggelig.
I fjor i Tordenbloggen skrev hun en kommentar som gjorde meg glad og fikk meg til å skrive denne posten om komplimenter.

Hun minnet meg på Morten-Aulie-posten. Jeg hadde helt glemt at klimaet rundt rompekunstneren var mer åpent på den tiden.

Det er liksom ikke til å forstå det der at det fins et mellomsjikt av lesere, at det fins noen som leser litt jevnlig men som ikke kommenterer. Jeg har lett for å glemme det. Jeg tenker at det er kommentererne og så de tilfeldige googlerne. Jeg er glad for dem også, i alle fall de som har googlet noe som gjør at de finner noe som er relevant for dem, ikke den stakkaren som gjorde et bildesøk på "pule" i går og kom til mitt kakepyntbilde i stedet.

I alle fall hadde jeg helt glemt aandrea til hun dukket opp i bloggkonkurransen Tordenbloggen i år også, og der minnet hun meg på at det var hun som i en kommentar i denne posten i anledning 8. mars 2006 lanserte et mannsnavn på meg: Frank.

Tidligere denne uka hadde jeg en gjennomgang av alle bloggene jeg har opprettet (mange bare på en enkeltside, med vilje) og da kom jeg over en side jeg helt hadde glemt.

Herr Martinsen

Husker ikke hvorfor jeg lagde den, var nok en kommentar til noen. Mulig jeg bør ta den opp.. Men å forestille seg å skulle skrive som en mann, det ville nok vært enda vanskeligere for meg enn å skrive i 3. person.

Jeg kan tenke meg at jeg ville gå i fella og skrive karikert,
omtrent som når noen lager messe for menn og ender opp med jakt og motorsport, omtrent som når menn kler på seg kvinneklær.
Det er ingen som transer seg som ser ut som meg.