mandag, november 26, 2007

Status updates

Pussig at Kjetil S. Østli skriver om status updates på Facebook i Aftenposten i dag, jeg satt nemlig og samlet sammen noen eksempler fra min egen facebook-side i helga.

Men jeg har et annet ærend enn han

Hans er vel å peke på det latterlige i alle de små tingene vi forteller hverandre på den måten. Og han er ikke den eneste som ser det slik, jeg hører det stadig vekk. "fr.martinsen is sulten"?

Couldn`t care less liksom?

Så barnslige alle er på facebook syns venninnen min,
det er jo bare fjas der.

Da glemmer vi vel at fjas er en del av menneskelig kommunikasjon, som litt gemyttlig værprat, limet i kommunikasjonen.
Og med all teknikken vi har tilgjengelig har vi fått flere redskaper enn å bare sende brevduer til hverandre.

Det stilige er at hvert redskap har sitt språk

Sms-en har sine regler, e-posten sine og de er dessuten i forandring. Jeg kan gå fra "vennlig hilsen fr.martinsen" til bare "fr" i løpet av 4-5 epostvekslinger med en person. Det er en effektiv måte å signalisere at vi kan tåle uformalitet nå, vi har hilst, vi er over den absolutt formelle fasen. Problemet viser seg når en du kjenner godt avslutter e-posten med standard-oppsettet sitt:

fr.martinsen
telefon:
mobil:
osv.

Gjorde hun det med vilje for å signalisere avstand eller var det en glipp? Nåja, det er en annen historie.
Det er status updates på facebook jeg skulle snakke om nå.

Jeg liker dem nemlig svært godt

Folk kommer nærmere meg. "Paul øver piano" står det på en.
Det syns jeg er hyggelig å lese. Jeg kjenner Paul. Vi har kjent hverandre i mange år. Vi treffes noen ganger i året, det er hyggelig, men vi kjenner hverandre ikke på den måten at jeg ringer Paul for å høre hva han holder på med nå.

Noen gjør narr av begrepet "venner" på facebook, å så mange venner, 150 venner, så tåpelig. De går glipp av nyansene.
Der vi før nærmest bare hadde familie og fremmede som kategorier har vi nå mange lag i mellom.

Målet med å ha kontakt på nettet er ikke at alle skal forvandle seg til venner i vanlig forstand. I denne bloggen er det f.eks noen som kommenterer hyppig som jeg aldri har møtt,
kanskje kommer vi aldri til å møtes heller.

Drusilla har jeg møtt to ganger. i1277 og tb har jeg aldri møtt. i1277 og tb står på facebook-vennelista mi også, i1277 var den som inviterte meg til underskog for at jeg skulle kunne se hva det var det jeg var skeptisk til. Selv om vi ikke er venner slik vi tenker på venner så hender det at vi har nett-kontakt, hver av dem på sine måter. Men de er ikke helt som gammeldagse bekjente heller, folk man kanskje bare har vekslet noen ord med på en fest, folk man nikker til på gaten. For jeg kjenner dem litt bedre innenfor et par spesialområder og ikke i det hele tatt på de vanlige måtene.

Tilbake til status updates

Jeg er innom facebook flere ganger om dagen. Det tar meg superkort tid. Hver gang kikker jeg på status updates og får en liten hilsen fra mine bekjente.

Anne utsetter alt som burde gjøres.
Cathrine gjør klart for slipp av Policebilletter mandag morgen.
Elizabeth drikker kakao, mm.
Gard is sliten etter skøyter på Valle.

Det er hyggelig syns jeg. Jeg har ikke møtt Gard på flere år. Vi pleide å jobbe sammen. Nå vet jeg at han har gått på skøyter. Det er sant nok en uvesentlighet, men en hyggelig uvesentlighet. I et lite sekund er jeg og Gard forbundet med hverandre.

Tone is thinking of farger for her new home.

Jøss, har Tone flyttet?

Det utvikler seg små ordspill der den som oppdaterer statusen sin bruker den tvangsmessige is-en til å blande engelsk og norsk, eller bruker "is" som starten på en blødme "fr.martinsen is adora duncan". Vi leker og leker med ordene.

Hva er om å gjøre?

Å finne nye måter å leke på. Å finne nye måter å bruke status updates på. Mennesket altså, så mye rart det finner på.

Nye måter å bruke overskrifter på og sånn

Om ti år har mitt kontaktnett endret seg. Kanskje har jeg gjennom nettet funnet noen nye venner, en som også liker å tulle med ord og høre på Laurie Anderson. Kanskje jeg ikke har hatt kontakt med i1277 på to år. Kanskje kan jeg likevel plutselig en dag sende ham en beskjed og spørre om noe som har å gjøre med menneskene og måten vi bruker internett på, fordi teknikken gjør det så lett å ta opp kontakten igjen uten de hindringene som den gamle teknikken gir. Jeg ville bare ringt i1277 hvis det var veldig viktig, vi kjenner hverandre jo egentlig ikke.

Så status updates, her er noen fra i helga

Janne is Ja| Men nå er det julebord!
Linn is ranglefrøken med finstas, kinasko og tiara.
Andreas is writing gibberish or could it be twaddle.
Karin is sliten.
Karoline is glad, rett og slett.
Nina is glad i lørdagsgodt.
Katrine is ekstremt forkjølet.
Marie is overaktiv prefrontal cortex.
Egil is clear status.
Eirik is Det finnes faktisk tullinger som snekrer klokka to om natta.
Stig is unnfanget på gran canaria.

En annen sak er at Kjetil S. Østli (hvorfor drasse på den S-en, alle som jobber i media, har så mange navn og bokstaver? Men dette var da en fryktelig unødig, detaljorientert og uvesentlig avsporing), en helt annen sak er at Kjetil S. Østli ramser opp vennene sine og hva de gjør og skriver "Og Kvalshaug? Han skriver på oppfølgeren til Kindereggeffekten." Prøver han å røyke ut hvem "Anonym forfatter" er? Vet han det? For Vidar Kvalshaug har ikke oppdatert statusen sin på den måten, jeg sjekket. Nåja, det er kanskje bare meg som interesserer meg for så barnslige ting.


I alle fall. Her er en status updates fra meg og skrivebordet mitt i dag. Akkurat nå sitter jeg og kikker til venstre på bordet mitt og ser dette. Virket det? Føler dere at dere er litt nær meg nå, siden dere vet dette om meg?

Og siden helga er

Stig freeeeesh ass. liiiiite freeesh lizzzom. jejeje.
og Andreas is not particularly unitary nor rational. Wouldnt mind being an actor, though.

23 Kommentarer:

Anonymous Aida sa ...

Jeg oppdaterte min status i begynnelsen, men det er et rot der inne; Vil jeg at min kusine skal vite at jeg var full i helgen? Og skal gamle klassevenner få vite at jeg skal ha konsert? Skal bloggemennesker få vite hva jeg jobber med? Osv.
Det er hyggelig å se deres meldinger, men jeg lot min profil ligge i ro ganske fort. Nå er jeg innom en gang i uka og bare kikker på de andre.

26 november, 2007 21:32  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det rotet du opplever at er der inne kan brukes på en annen måte: hvilke ting vil jeg fortelle som alle disse kategoriene kan få høre?

Jeg skjønner godt at du ikke forteller de tingene du nevner, men det fins jo andre ting å fortelle, ting som hvem som helst kan få høre. Bare vi beveger oss på gata forteller vi jo fremmede mennesker mye om oss selv ved hjelp av klær f.eks.

Så det gjør jo ingenting om vi forteller at vi spiller piano? At vi drikker kakao? At jeg akkurat nå har Jane Eyre på i bakgrunnen på tv men ikke gidder følge med?

Det er mange ting du ikke vet likevel. Du kan få vite de tingene jeg velger å fortelle deg. For min del viser det seg å være en god del. Nøyaktig hva jeg syns er privat gjelder for meg.

26 november, 2007 21:45  
Blogger fr.martinsen sa ...

fr.martinsen is: følger med på Jane Eyre likevel viser det seg.

26 november, 2007 22:10  
Anonymous Aida sa ...

Aida is spiser sjokolade til kvelds og skal snart sove.

Jo, jeg kan klare det.

Dette fikk meg til å tenke på at det filteret for hva jeg deler med omgangskretsen er sterkere enn for hva jeg deler "ut i verden", men det blir vel en avsporing.

26 november, 2007 23:44  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ikke avsporing nei, men hvorfor er det sånn?

Tenker på hvordan det er med meg, tror jeg tåler mye så lenge jeg kan gå nedover gata uten å tenke på at de som ser meg og som jeg ikke kjenner ikke vet hvem jeg er, dvs. jeg ville ikke orket å ha bildet mitt på bloggen. Det må være en likeverdighet i det vi vet om hverandre. Eller, det er jo ikke sant heller, for mange kan lese her uten at jeg vet noe om dem. Men akkurat når jeg går ute på gata i mine egne tanker liker jeg å ha kontroll på hva som blir sett, jeg liker å kunne gli inn i mengden, å ikke bli så sett. Jeg hadde egnet meg dårlig som kjent person, det har jeg alltid tenkt.

26 november, 2007 23:56  
Blogger Prinsesse Lea sa ...

Jeg er så enig med deg! Det er mange postitive sider med all den nye teknologien, og vi velger jo selv om vi vil bruke den.

Jeg har både familie og arbeidsgivere på facebook, men har lite mot å skrive "festhumør" eller "fyllesjuk" i statusfeltet likevel.

Alt dette fokuset på at man må være forsiktig med hva man legger ut på internett fordi arbeidsgiver etc. kan google deg... Jeg gidder ikke ha en arbeidsgiver som er så overfladisk. Alle mine tidligere arbeidsgivere gir meg glimrende referanser, så hvis noen lar det telle mer at det finnes et bilde av meg iført Pippiparykk eller med coctailparasoller i ørene på min egen fritid der ute, er det deres problem. (Vel... nå gjør det ikke det, da. På det eneste festbildet noen har lagt ut av meg på Facebook, ser jeg ut som jeg er i begravelse.)

27 november, 2007 02:26  
Blogger fr.martinsen sa ...

absolutt enig. jeg har tenkt det samme om arbeidsgivere.

dessuten, etterhvert som vi bare får vennet oss til dette gjetter jeg at ideen om at det fins et fotografi av deg med en parasolldrink ikke er verre enn at vi vet at alle på 25 har hatt en parasolldrink i hånden.

en annen sak er at jeg som potensiell arbeidsgiver ville googlet folk og vurdert de tingene de skriver på nett, f.eks i hvilken form de kommuniserer med andre. men det ser det ikke ut til at noen bekymrer seg om.

paraplydrink, det drikker jo sjefen selv.

27 november, 2007 02:41  
Anonymous Hjorthen sa ...

Haha, inspirert av denne posten her har jeg skaffet meg en Twitter konto slik at jeg kan ha slike status-updates på bloggen min. Jeg kan til og med oppdatere via mobiltelefon. På denne måten kan jo mine kjære lesere alltid vite hva jeg sysler med. Fantastisk!

Tidligere har jeg vel ment at dette var mest tullball, men nå har du lurt meg til å teste!

27 november, 2007 05:12  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er skikkelig hyggelig å høre. Jeg drev jo med en slags status updates/twitter-meldinger oppe i den øverste boksen der det står fr.martinsen tidligere.

Det er så lett å oppdatere der, og hvis jeg hadde noe jeg hadde lyst til å si men ingen å si det høyt ut i rommet til så skrev jeg det der: Jøss! Kongen er glad i situasjonskomikk jo!

Twitter fikk jeg ikke til å virke ved første forsøk så da ga jeg opp. Hva het han han spanske sjefen for det dele-internett-gratissystemet, uansett, han bruker det til å sende synspunkter ut i verden, et øyeblikks tilfredsstillelse.

Omtrent sånn som med kongen, eller kan det ha vært mer om sult i verden, hm.

27 november, 2007 08:09  
Anonymous tb sa ...

Ingen ting er så vesentlig som det uvesentlige? Et liv uten uvesentligheter må være et mareritt? Eller en umulighet? Uten elementærpartiklene går det sosiale i oppløsning?
(hmmm? gjentar jeg meg sjøl kraftig nå?)

27 november, 2007 09:31  
Blogger fr.martinsen sa ...

jeg kan ikke tenke meg noe annet nei (enn at du gjentar deg kraftig, som vi alle gjør vel).

del-grunnen for å blogge var jo at jeg skulle tømme hodet for de tingene jeg forteller om igjen slik at det blir plass til nye ting. det har ikke fungert i det hele tatt. nå forteller jeg OG skriver de samme tingene om igjen. dette også til og med.

uvesentligheter? det er en av de beste tingene i livet. spise frokost. smile. gjøre de samme tingene, vanenene. fortelle hverandre at, jøss, kongen liker situasjonskomikk. til sammen blir det en samtale.

27 november, 2007 11:05  
Blogger i1277 sa ...

Enig. Enig. Det er litt sånn skoleavis-preg over den artikkelen der, den får med sitt enkle humoristiske poeng folk til å tenke at "ja, her traff han spikeren på hodet, gitt". Så får de ikke med seg at ved å løfte blikket litt ser man at ting er mer snedig satt sammen enn som så.

Jeg liker også godt disse statusmeldingene, jeg skulle egentlig ønske det var flere av dem, blikket vandrer automatisk opp mot status-hjørnet hver gang jeg logger meg på. Selv om jeg i likhet med aida er litt forsiktig med å skrive der selv. Skal bli flinkere til is-leking, mye potensiale for dårlig vitsing der ja.

27 november, 2007 13:01  
Blogger fr.martinsen sa ...

I begynnelsen drev "alle" i facebookgjengen min med dårlige is-oppdateringer. Jeg tenkte meg at det var en av de første og åpenbare tingene man begynner å tulle med når man er ny.

Så nå kommer det nye venner til og jeg tenker jasså, i is-fasen fortsatt? Og det er jo herlig.

Is-krem, isac newton, og sånn...

Jeg hadde en lang periode med blandings av engelsk og norsk, jeg startet alle setningen på engelsk og fortsatte på norsk, som i:

fr.martinsen is: writing meningsløst lange kommentarer.

De tre up-datesene oppe i høyre hjørne er det første jeg koser med også. Og ofte må jeg trykke på den knappen der jeg kan se alle, jeg vil ha fler.

Og ekstra glad blir jeg når noen som ikke oppdaterer så ofte gjør det. Temmelig glad faktisk, det er sant. Jeg er vel nesten ikke flau en gang over å vise frem en slik privat side.

27 november, 2007 13:43  
Anonymous Anonym sa ...

Fr.Martinsen, dette er den beste posten din noensinne. Du skriver ikke bare om facebook og blogging, men om livet og det som betyr noe for mennesker. Venner, hilsninger, småprat, oppmerksomhet... Her får du mange kommentarer videre, tror jeg.

Gunnar

27 november, 2007 15:01  
Blogger Guri sa ...

I sommar var jo "(sett in namn her) is? Neitakk! Det regnar" mykje brukt.

27 november, 2007 18:09  
Blogger fr.martinsen sa ...

Kjetil S. Østli ser forresten ikke ut til å være på facebook selv. Det kan forklare den litt dårlige forståelsen.

27 november, 2007 19:28  
Anonymous Kjerstin sa ...

Jeg tenkte akkurat det samme som deg da jeg leste den artikkelen, og den leste jeg like etter at det hadde gått opp for meg at jeg vil melde meg ut av den gruppen som heter "petition to remove "is" from the status field". Jeg har oppdaget at jeg liker at alle er nødt til å forholde seg til den "is"-en, og at vi er begynt å vitse med den isteden. Den er blitt opphavet til en egen Facebook-sjargong. (Jeg lurer på hva Kjetil S. Østli snakker med vennene sine om.)

27 november, 2007 23:08  
Blogger fr.martinsen sa ...

Han har nok bare dype samtaler skal du se, sånn som kronprinsparet har..

Jeg irriterte meg også over is-en en liten stund. Men alle begrensninger tvinger frem en liten kreativitet, og sånt blir jeg internettforelsket av.

Eller kommunikasjonsforelsket.

Det er jo ikke bare en begrensning heller, det er en felles referanse, et felles utgangspunkt i språket, hvis jeg nå kan jekke saken opp et par hakk.

27 november, 2007 23:24  
Blogger Frøken Skavlan sa ...

Åh, kommunikasjonsforelsket, der har du det.
Jeg liker alle de unyttige tingene jeg får vite om de jeg har på vennelista. Og da er det nyttig?
Et bra innlegg var dette uansett.

28 november, 2007 00:09  
Blogger t sa ...

T is: ja til mer (skrive)bordbilder!

28 november, 2007 12:05  
Blogger fr.martinsen sa ...

fr.martinsen is: nyttig er ikke alt
fr.martinsen is: uinspirert (skrive) bord

28 november, 2007 22:30  
Blogger Skorpionkvinnen sa ...

Skorpionkvinnen is liker denne lange fine posten veldig godt.
Det er så sant det som anonyme Gunnar skriver over her om småprat, hilsninger, venner. De små, banale tingene som likevel betyr mer enn vi ofte tror det gjør.
Jeg skal heretter bli litt flinkere til å oppdatere status på facebook!

28 november, 2007 22:37  
Anonymous l sa ...

dette synes jeg var en veldig morsom post :) jeg liker status-updates. jeg liker å skrive dem og jeg liker å lese andres. det er nesten det eneste jeg gjør på facebook.

29 november, 2007 00:34  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start