En ekstrem lydighet
Noen ringte akkurat fra Norsk Gallup, de ville snakke med den i hustanden som hadde bursdag sist, om aktuelle samfunnsforhold. Faen, tenkte jeg, det har jeg lyst til å svare på.
Hun er ikke hjemme, sa jeg som sant var.
Hun er ikke hjemme, sa jeg som sant var.
innlegg av fr.martinsen på
13:47
16 Kommentarer:
Oj. Jeg pleier aldri å svare på galluper, har en sånn forestilling i hodet mitt at jeg ikke aner noe om hvordan det blir lagret. Og så liker jeg ikke å få sånne oppringinger hjemme... Kanskje jeg er kjip, aner ikke.
Anne
Men jeg har reservert meg mot salg, det får jeg aldri oppringinger på, og jeg liker også å ha en privat sone hjemme, at ikke fremmede ringer.
Men akkurat galluper er jeg svak for. Særlig når de handler om samfunnsspørsmål og ikke brusmerker.
Jeg liker tanken på at jeg er en av de 3000 (?) de spør og som da jo tross alt vekter høyt på hva kvinner i byen med stor unge mener om something.
Men om du var alene hjemme... så var det vel du som hadde hatt bursdag sist... eller? Men det er jo for sent nå, uansett...
Det gjelds ikke, de skal ha et - hva heter det nå igjen - tilfeldig utvalg som samtidig er bredt sammensatt, jeg avslører nå at jeg knapt vet hva metode og statistikk og slikt på universitetet er.
Det jeg må lære meg er jo å svare: Det er meg! Hvis jeg syns problemstillingen virker interessant.
Og: Hun er ute! Hvis det dreier seg om shampoer.
Jeg har ikke reservert meg mot salg mm (er litt treg av meg) og virker nok ganske uhøflig når sånne firmaer ringer. Pussig nok ringer de ofte akkurat når dagsrevyen starter. Men Gallup pleier vel ikke å ringe og spørre om hva du mener om shampoer? . Uansett, hvis du sier ja, bør du ha god tid, en gang tror jeg det tok en halv time. Men jeg følte meg ganske ok etterpå, hadde gjort en slags samfunnsinnsats nesten...
Jeg virker i alle fall uhøflig når de ringer selv om jeg har reservert meg kan jeg love deg.
Jo, TNS Gallup spør om shampo, i alle fall når de spør på nett (som jeg har sagt ja til).
Jeg har snakket med dem mange ganger nå.
I farta kan jeg huske at de har spurt om brus-smaker på telefon, i tillegg til ordentlige saker som valg og medievaner.
De spør oftere på nett enn på telefon.
Jeg er gallupnerd og har for lengst lært meg å juge når de ringer med spennende undersøkelser. Dessuten meldte jeg meg opp på alle sånne mailundersøkelser - det ble kanskje litt mye til slutt. Snart blir jeg nok galluputbrent. Det må man passe seg for. ;)
Jeg tror jeg er utbrent på de teite mailspørsmålene nå.
Og jeg trenger ingen av premiene de har, jeg har håndkle og termos.
Men heretter skal jeg ljuge når jeg vil, det var amatørmessig av meg.
Gallup og alle de andre spør om det noen betaler dem for å spørre om, ja. Som oftest er det shampoo og slikt. Og jeg svarer, stort sett, fordi jeg synes det er litt gøy å være i den enden av en undersøkelse av og til.
En gang fikk både jeg og hun som spurte totalt latterkick av en uendelig lang serie totalt absurde spørsmål om POSESUPPER! (og sauser!) og hvorfor jeg eventuelt valgte akkurat den ene posesuppen framfor den andre.
Jeg velger alltid rosépepper-saus, den er best. En periode trodde jeg Toro hadde sluttet å produsere den, da ble jeg litt engstelig. Så nå har jeg et rosépeppersauslager i sauseboksen min. Faktisk.
Jeg er som skapt til å ta sånne ting alvorlig, så når de spør så må jeg jo tenke meg om..
På nett derimot jukser jeg med vilje og koser meg med det.
Jeg gidder ikke se på reklamefilmene de ber meg evaluere og når de spør hvilke mobilselskaper jeg kan navnet på så husker jeg bare ett.
Fikk akkurat nå tlf fra Gallup, jeg svarte ja til å svare på spørsmål, fikk to spørsmål der jeg svarte nei på begge og dermed var det over. På under ti sekunder. Og han var hyggelig på en bra måte. Men han ringte etter klokka ti..
Hva spurte han om?
han spurte 1) om jeg hadde sett i bydelsguiden siste uke, 2) om noen i husstanden (jeg sa ikke at jeg bor alene) hadde sett i bydelsguiden. Jeg svarte nei på begge spørsmål og da sa han "tusen takk, det var alt"
det var altså en svært kort, men hyggelig samtale
Ha ha. Det høres ut som en samtale jeg kunne hatt.
Svært eksakt.
Du kan trygt svare selv om de spør om å få snakke med den som sist hadde bursdag i husstanden. Poenget med det spørsmålet er å gjøre utvalget litt mer tilfeldig enn om man bare ringer til dem med kjent telefonnummer.
Sånn er det i hvert fall med de private. Jeg jobber i SSB, og der trekker vi kun ut fra navn i folkeregisteret, så da er det nettopp du og noen hundre eller tusen andre som blir kontaktet - og ingen andre i husstanden eller naboleiligheten. Det blir litt mer kontroll på tilfeldigheten i utvalget på den måten.
Og til Anne: SSB sender først brev om hva undersøkelsen skal brukes til, hvem som er oppdragsgivere, datasikkerhet, osv. Så er du forberedt og informert.
Hmmm.. ble mye dette. Får bare skylde på at jeg de to siste dagene har kurset nye intervjuere. Og at jeg liker jobben og statistikken. Teller litt på knappene om jeg skal opprette en blogg om statistikk, spørreundersøkelser og SSB-tilværelsen, men er redd det blir vel smalt..
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden